News

NINA news

Fjellreven skifter pels etter klimaet

Published on: 26. October 2022
Author: Jørn J. Fremstad

Skifte fra vinter- til sommerpels hos fjellreven er mer styrt av temperaturen enn hvor mange timer med lys det er i døgnet. Det tyder på at den sterkt truede arten er i stand til å tilpasse seg klimaendringene.

Fjellreven skifter pels etter klimaet
En hvit fjellrev som er i ferd med å skifte fra vinter- til sommerpels. Foto: Craig Jackson, NINA

– Funnene våre viser at den hvite fjellreven skiftet til sommerpels raskere i år med høyere temperatur i april/mai, og når snøen forsvant tidlig. Til sammenligning brukte den blå varianten av fjellrev lengre tid på å skifte fra vinterpels til sommerpels. Pelsfarge gir kamuflasje og dermed beskyttelse mot predatorer, som for eksempel kongeørn, sier Lucie Laporte-Devylder.

Sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har Laporte-Devylder skrevet en vitenskapelig artikkel om fjellrevens pelsskifte, basert på masteroppgaven sin. Der så hun på bilder av fjellrev fra viltkameraer i Snøhetta-området. Fjellreven finnes i to fargevarianter – de «hvite» som har hvit vinterpels og gråbrun sommerpels, og de «blå» som er mørkebrune både om sommeren og vinteren. Begge fargevariantene skifter fra en tykk vinterpels til en tynnere sommerpels.

Haren er i utakt

For mange arter er evnen til raskt å tilpasse seg sesongvariasjoner avgjørende for overlevelse. Skifte av pels gir både kamuflasje og sørger for riktig kroppstemperatur etter forholdene. Endringer i klimaet kan påvirke skiftet mellom årstidene. Dette kan det føre til misforhold mellom når dyr skifter pels og når snøen forsvinner.

– At endringer i pels eller fjærdrakt kommer i utakt med naturen på grunn av klimaendringer har fått mye oppmerksomhet. Et eksempel er haren som er blitt utsatt for mer predasjon fordi den skifter pels for seint i forhold til forholdene på marka: De er fortsatt hvite selv om snøen har smeltet, sier biolog Kristine R. Ulvund i NINA.

Scorer graden av pelsskifte

Laporte-Devylder analyserte viltkamerabilder fra tidsrommet mai-august i en periode på åtte år og fulgte ulike rever i skiftet fra vinter- til sommerpels. Hvor langt revene var kommet i pelsskiftet fikk en score og ble sammenlignet med datoen bildet var tatt. Dataene ble analysert opp imot klimadata og målinger av snødekke fra værstasjoner i området. Tidspunktet for pelsskifte varierte med tre uker.

Figuren viser hvordan en hvit og en blå fjellrev går fra vinterpels til sommerpels. Illustrasjon: Lucie Laporte-Devylder

Figuren viser hvordan en hvit og en blå fjellrev går fra vinterpels til sommerpels. Illustrasjon: Lucie Laporte-Devylder

Forskere har tidligere antatt at lengden på dagen, altså timer med dagslys, var styrende for når pelsskifte inntreffer. Derfor ble de overrasket over å finne ut at fjellreven skiftet pels etter klimaforholdene.

Ut fra scoren er de hvite fjellrevene i stand til å skifte pels mer i takt med endringene i omgivelsene enn de blå. Det henger trolig sammen med at de hvite faktisk har et større behov for kamuflasje når marka blir snøfri enn den blå fjellreven. I større og mindre grad tilpasser altså de ulike variantene av fjellrev seg til temperaturen og snødekket på bakken.

Må forstå evnen til å tilpasse seg

– Å forstå en arts evne til å tilpasse seg et miljø i endring er viktig. Fjellreven er sårbar for klimaendringer på mange måter, men denne studien viser at den faktisk er i stand til å tilpasse seg lokale klimaforhold. Dette kan gjøre arten noe mindre sårbar for de klimaendringene høyfjellsartene står foran, sammenliknet med arter hvor pels/fjærskifte er styrt bare av lengden på dagen, sier Ulvund.

Kontakt:

Craig Jackson

Nina E. Eide

Les artikkelen A camera trap-based assessment of climate-driven phenotypic plasticity of seasonal moulting in an endangered carnivore 

Les Blå slår hvit hos fjellreven

Les mer om fjellrev på Nina.no

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: