Myra lagrer karbon og renser vann, men hvordan står det til med denne viktige delen av naturen vår? Verktøyet Naturindeks gir oss en pekepinn på hvordan det ligger an med mangfoldet av natur i Norge.
Palsmyr er en av indikatorene i Naturindeks og den smelter i stor stil nå på grunn av klimaendringer. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide
Norge har trolig de mest varierte våtmarkene i Europa. Myr utgjør en stor del av disse, sammen med sumpskog og kilder. Hvis vi bygger ned våtmarkene, tørker de ut og kan ende opp med å bli dekt av skog. Så går det åt skogen med myra vår?
– Svaret er ja, hvis vi ser på trenden i naturindeksen. Men vi kan snu skuta ved å restaurere myra, sier NINA-forsker Anders Lyngstad.
Han er en av de som har bidratt med kunnskap om våtmark i Naturindeks for Norge 2025 som nettopp er lansert. Det er den mest omfattende sammenstillingen av data som fins om tilstanden til det biologiske mangfoldet i landet vårt.
Leverer livsviktige tjenester
Biologisk mangfold bidrar med økosystemtjenester som vi mennesker er helt avhengige av, som drikkevann, mat, ren luft, pollinering av planter og regulering av klima. Hvis naturen ikke fungerer som den skal, klarer den ikke lenger å levere disse gratistjenestene til oss.
Vi vet at naturen er på vikende front, men hvor er det mest kritisk? Med Naturindeks kan vi overvåke status og utvikling, og få en oversikt over hvor det bør settes inn tiltak.
– I Naturindeks har vi samlet data fra et stort antall arter, artsgrupper og naturtyper til et tall. Da kan vi peke på økosystemer hvor utviklingen går i feil retning, hvilke områder i landet som er mest utsatt og hvilke påvirkninger som kan ha størst negativ effekt, sier prosjektleder Chloé R. Nater i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Myra jages av fortidens spøkelser
Eksperter fra NINA og flere andre institusjoner har vurdert status og utvikling for arter og naturtyper i sju hoved-økosystemer i landet; skog, fjell, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.
Hvert økosystem gis et tall som forteller noe om tilstanden til økosystemet. Skalaen går fra 0 til 1, der null betyr at økosystemet er helt ødelagt, mens 1 viser intakt natur med lite påvirkning fra mennesker.
Skog og åpent lavland har de laveste indeksverdiene, mens ferskvann, kystvann og hav ligger høyest. Våtmark og fjell er omtrent midt på skalaen. Nedgangen fortsetter for våtmarkene her i landet.
– I Norge har drenering av myrer pågått over lang tid, og både ny og tidligere drenering tørker ut myrene. Selv om bevaring av myr har vært i fokus over en tid nå, så jages de av fortidens spøkelser. Myrene påvirkes også av klimaendringene, sier Anders Lyngstad.
Mulig å forbedre tilstanden
Naturindeks viser at nedbygging av natur, endret bruk av arealer og klimaendringer fortsatt er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i økosystemene i Norge. Beskatning og høsting, forurensning og fremmede arter er også viktige faktorer i noen økosystemer. Men det er mulig å forbedre tilstanden, som for eksempel ved å restaurere myr.
Naturindeks er et verktøy for forvaltningen til å iverksette tiltak for å stanse tapet av arter og naturtyper, som Norge er forpliktet til i internasjonale avtaler.
– Naturindeksen viser at arealbruk er et av de viktigste områdene å fokusere på fremover, dersom målet er å bedre tilstanden til det biologiske mangfoldet. Den understreker også at vi fortsatt må ha søkelys på klimaendringenes rolle i utviklingen av økosystemene, sier Lasse Frost Eriksen som er medprosjektleder fra NINA.
Du kan sjekke selv
Naturindeks skal være lett tilgjengelig og forståelig for politikere, beslutningstakere og allmenheten. På www.naturindeks.no (lenke) kan du gå inn og boltre deg i beskrivelser av arter og miljøtyper.
– I innsynsløsningen kan du lese mer om status for økosystemene, men også for de enkelte artene og naturtypene som inngår i økosystemene. Vi oppfordrer leseren til å utforske nettsiden og blant annet se på utviklingstrender for den enkelte indikator, sier Nater.
Stort samarbeid
NINA har hatt det vitenskapelige ansvaret for arbeidet, på oppdrag fra Miljødirektoratet. I tillegg til Anders Lyngstad på våtmark, har NINA-forskerne Nina E. Eide og Ann Kristin Schartau hatt hovedansvaret for henholdsvis fjell og ferskvann.
En faggruppe som består av eksperter på de ulike økosystemene, fra NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), har bidratt i arbeidet underveis. Videre har eksperter på arter og naturtyper fra NINA, NIBIO, NIVA, BirdLife Norge og Havforskningsinstituttet (NI) bidratt i arbeidet med enkeltindikatorer.
Du kan lese mer om Naturindeks for Norge 2025, metoder og resultater i NINA Temahefte 97.
Fakta om Naturindeks for Norge 2025:
- Naturindeksen viser status og utvikling for det biologiske mangfoldet i Norge.
- Sju økosystemer er med: skog, fjell, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.
- Hvert økosystem gis et tall som reflekterer tilstanden til økosystemet.
- Skalaen går fra 0 til 1, der null betyr at økosystemet er helt ødelagt, mens 1 viser intakt natur med lite påvirkning fra mennesker.
- Indeksen bygger på 203 indikatorer, det vil si mål som viser tilstanden til en art, artsgruppe eller naturtype i økosystemet. Flertallet av indikatorene er arter.
- Naturindeks kom ut for første gang i 2010 og har blitt oppdatert hvert femte år siden. I år er fjerde utgave.
- Den forteller også noe om hvor vi mangler kunnskap og trenger mer naturovervåking.
- Se www.naturindeks.no for detaljer omkring alle indikatorer og økosystemer.
Kontaktpersoner i NINA: