Sjøørret oppholder seg lengre i områder med høy belastning av lakselus enn laksen. Det gjør at sjøørreten må ha en egen indikator om den skal inkluderes i Trafikklyssystemet.
Sjøørret i gyteområde. Foto: Anders Lamberg
Trafikklyssystemet ble innført i 2017 for å regulere veksten i norsk lakseoppdrett. Ordningen deler norskekysten inn i 13 produksjonsområder. Annethvert år vurderer Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) lusepåvirkningen på villaks i hvert enkelt produksjonsområde, og gir enten grønt, gult eller rødt lys for økt produksjon.
Sjøørret i Trafikklyssystemet
Hittil er det indikatorer på laks som er brukt til å vurdere miljøpåvirkningen fra lakselus. Siden sjøørreten har en annen livssyklus og et annet vandringsmønster enn laks, er det behov for andre indikatorer for påvirkning på sjøørret.
NFD har som mål å inkludere sjøørret i Trafikklyssystemet i 2026, basert på situasjonen for lakselus i 2024 og 2025. NINA fikk derfor oppdraget med å lage en miljøindikator som beskriver hvordan lakselus påvirker sjøørretbestandene.
NINA har ledet arbeidet med å utvikle indikatoren, beskrive kunnskapsgrunnlaget, usikkerhetene i vurderingene og forutsetningene som legges til grunn, i tett samarbeid med sentrale forskningsmiljø (Aqualife R&D, Havforskningsinstituttet, NORCE, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for vannforskning, Rådgivende biologer og Skandinavisk naturovervåking).
Foreløpig rapport
Nå foreligger de første beregningene av lakselusas konsekvenser for sjøørret i produksjonsområdene i en foreløpig rapport som sammenlikner verdiene for to år med ulik lusebelastning, 2021 og 2024.
Den endelige rapporten med beregninger for 2024 og 2025 kommer i november.
Les rapporten: Sjøørretindikator for implementering i Trafikklyssystemet
Les rapporten: Foreløpige indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i produksjonsområdene i 2021 og 2024
Kontakt:
Tor Næsje
Geir H. Bolstad