Det haster å tilpasse byene til et klima i endring. Men hvordan kartlegger vi de byområdene som trenger det mest, slik at vi investerer på rett sted?
Foto: Trondheim Havn. CC BY-SA 2.0
Naturen taper for byutvikling over hele verden, ettersom byene fortsetter å vokse utover i stedet for innover og oppover. Men hva med naturen inne i byene våre?
I forskningsprosjektet SPARE har forskere fra NIVA og NINA samarbeidet med HRTB Arkitekter om hvordan byer kan bli mer motstandsdyktige mot klimaendringer ved å få mer blågrønn infrastruktur, det vil si mer natur både i form av vegetasjon og vann. I en ny NINA-rapport drøfter forskerne hvordan ulike verktøy og en blågrønn merkeordning kan bidra til mer bynatur i nye og eksisterende byområder.
Mange byer har allerede tatt i bruk retningslinjer for nye utbygginger
Bynaturen gjør oss mer motstandsdyktige mot flom, reduserer temperaturen under hetebølger, bidrar til bedre luftkvalitet og er viktig for både fysisk og psykisk helse.
– Mange byer rundt om i verden har tatt i bruk nye retningslinjer og verktøy som skal sikre et høyt nivå av blågrønn infrastruktur i byutviklingsprosjekter. Eksempler på dette er Oslos blågrønne faktor og Londons «urban greening factor», sier Paul Woodville, arkitekt og partner i HRTB Arkitekter.
Slike retningslinjer og verktøy er avgjørende for å sikre et høyt nivå av økosystemtjenester, altså goder vi får fra natur i byen, knyttet til nye utbygginger. Men disse retningslinjene gjelder vanligvis bare for nye utbyggingsområder og prosjekter som omfattes av nye reguleringsplaner og byggesøknader.
Selv i byregioner som opplever mye vekst, består de fleste byene av eksisterende bygninger og nabolag. Mange av disse nabolagene ligger i urbane områder med liten tilgang til natur.
– Den fysiske utformingen av disse byområdene gir ofte mange muligheter for målrettede og kostnadseffektive tiltak for restaurering av bynatur - fra lavterskeltiltak til langt mer omfattende prosjekter, sier Woodville.
Merkeordninger for blågrønn byfornyelse og klimatilpasning kan dra nytte av erfaring fra energieffektivisering og miljøsertifisering
– Erfaringer fra energieffektivisering og miljøsertifisering rundt om i verden har overføringsverdi til arbeid med fornyelse og naturrestaurering i byer, forteller David Barton, seniorforsker i NINA.
I tillegg til å kreve at nybygg skal oppfylle stadig strengere miljøkrav, krever europeisk og nasjonal lovgivning på energieffektivitet også at både nye og eksisterende bygg energimerkes.
Systemer for merking av miljøstandarder sikrer høyere standard i nye prosjekter. De fungerer også som et felles rammeverk for å prioritere, oppmuntre og gi insentiver til tiltak for å forbedre miljøytelsen i både nye og eksisterende bygg. I tillegg fungerer de på bynivå på tvers av flere eiendommer og nabolag.
Bruken av et felles rammeverk for både nye og eksisterende eiendommer betyr også at investeringer i miljøforbedringer kan målrettes mot de områdene der de kan gjennomføres mest kostnadseffektivt.
– Det øker både den økonomiske og miljømessige effektiviteten, og i økende grad også de sosioøkonomiske resultatene og folkehelse, og er noe vi bør ta med oss inn i verktøy og ordninger som skal fremme restaurering av bynatur og naturbaserte løsninger i byene, sier Barton.
Vertkøy for en helhetlig og blågrønn byfornyelse
I tidligere arbeid har NINA utviklet verktøy for å kartlegge relative nivåer av økosystemtjenester i ulike byområder i Oslo.
– I SPARE-prosjektet utviklet vi verktøy for å kartlegge eksisterende blågrønn ytelse i ulike bydeler, med tanke på muligheten for å oppfordre til blågrønne løsninger i eksisterende nabolag og bygg, forteller Barton.
Arbeidet var inspirert av europeiske energimerkeordninger samt internasjonale miljøsertifiseringsordninger som BREEAM og det norske innovasjonsprogrammet FutureBuilt.
I rapporten skisserer forskerne og arkitekter en prototype for blågrønn merking for videre utforskning og utvikling.
– Vi håper at denne prototypen vil oppmuntre til en bredere diskusjon om målretting av investeringer i byfornyelsestiltak i både nye byområder og i de eksisterende nabolagene som trenger dem mest, sier Barton.
Denne forskningen er utført som en del av det forskningsrådsfinansierte SPARE-prosjektet (Space for Resilience). Forskningen ble ledet av David Barton ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Paul Woodville ved HRTB Arkitekter i Oslo.
Les mer: NINA Report 2620 – Tools for citywide blue-green performance targeting and labelling of urban-regreening measures. Tools for citywide blue-green performance targeting and labelling of urban regreening measures - Norwegian Research Information Repository
Kontaktperson i NINA: David Barton