News

NINA news

Vil hjelpe sliten laks tilbake til havet

Published on: 19. September 2022
Author: Anne Olga Syverhuset

De mystiske vinterstøingene er viktige for å sikre laksestammen i dårlige år – nå skal forskerne endelig finne ut hvordan de skal komme seg forbi hindringer i elva. Målet er å få dem trygt forbi vannkraftverk og ut i havet så de kan overleve til en ny gytesesong.

Vil hjelpe sliten laks tilbake til havet
Foto: Line Sundt Hansen / NINA.

– Vi vet lite om hva som påvirker hvor støingene velger å svømme i elva, men vi vet at denne perioden av laksens liv er veldig viktig, sier prosjektleder Ana Silva i forskningssenteret HydroCen. 

Forskerne har allerede funnet en genial løsning for å lede laksesmolt forbi turbinene, men en de store gjenværende utfordringene innen fiskevandring er å finne kostnadseffektive nedvandringsløsninger for støinger – særlig i elver med store vannkraftinstallasjoner. 

– Det ultimate målet er å få laksen trygt forbi turbiner og demninger slik at de kan nå havet og overleve til en ny gytesesong, sier Silva.

Vinterstøing er det man kaller fisk som har gytt i elva, men valgt å bli der over vinteren i stedet for å dra tilbake til det store matfatet i havet rett etter gyting. De er erfarne gytere og har allerede overlevd både farene i havet og gytinga, så de er en viktig del av laksebestanden. Forskerne vet ikke akkurat hvorfor noen laks velger å overvintre i elva, mens andre går ut med en gang. Kanskje har de tatt seg så hardt ut under gyting at de må komme seg til hektene før de tar fatt på veien tilbake til havet?

Når isen går og våren kommer har den gått flere måneder uten et skikkelig måltid, og det er derfor helt nødvendig å komme seg raskt til havet. Hvis den da må bruke energi på å forsere menneskeskapte hindringer, er sjansen stor for at den dør før den kommer til matfatet. I et tidligere forskningsprosjekt var det en støing som svømte over 100 km for den kom seg forbi en demning! 

– Hvis vi klarer å finne ut hvordan fisken svømmer i møte med ulike forhold i vannet, så kan vi også legge forholdene til rette for at den skal finne veien forbi demninger og andre hindringer i elva, sier Silva. 

Hun jobber i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og er en av verdens ledende eksperter på hvordan fisk forholder seg til de hydrauliske forholdene i elva den lever i.

Med seg på laget har hun et tverrfaglig team av forskere fra flere land og ulike fagfelt. 

Skal gjøre eksperimenter med levende fisk i laboratoriet

Akkurat nå jobber forskerne med å forberede eksperimentene de skal gjøre i laboratoriene til  Vattenfall i  Sverige. I forsøkskanalen «Laxeleratorn» skal de først måle fiskenes reaksjon på ulike vannhastigheter, endringer, variasjon og hastighet på strømningsforholdene. 

– I de første eksperimentene skal vi prøve å forstå oppførselen til fisken i møte med ulike vannstrømmer og -hastigheter, sier Olivia Simmons som er forsker i prosjektet.

– Etter hvert er planen at vi også se på hvordan de oppfører seg i møte med ulike hindringer og konstruksjoner i vannet, sier hun.

Simmons er opprinnelig fra Canada, og har nylig tatt en doktorgrad i Bournemouth University i Storbritannia. Hun har kommet til Norge, og Norsk Institutt for naturforskning, for å gjøre dette arbeidet for prosjektet Kelt2Sea i HydroCen.

Vil utvikle en modell som kraftprodusenter kan bruke

Målet er at resultatene fra denne forskninga skal kunne brukes av kraftprodusenter og myndigheter både i Norge og internasjonalt for å sikre at fisk kommer seg tilbake til havet etter gytingen.

– Vi skal blant annet lage et verktøy som kraftselskap og forvaltning kan bruke til å modellere fiskens svømmeoppførsel i elver, sier Simmons.

–I tillegg vil vi lage retningslinjer for å utvikle løsninger eller konstruksjoner som kan lede støingene på rett vei, sier prosjektleder Silva.   

Tidligere forskning viser at desto lenger de svømmer rundt i elva eller vannmagasinene, jo mer energi bruker den. For hver dag den blir hindret i å komme seg ut til havet kan den miste så mye som 4-5% av energilageret den har igjen. I tillegg kan problemet ofte være at støinger velger den farefulle ruta gjennom turbinene i stedet for å gå forbi kraftverksinntaket.

– Så hvis vi kan bidra til at de kommer seg raskere ut, vil det ha en stor betydning for laksens overlevelse, sier Silva.

Kontakt: 
Ana Silva

Partnere: NINA, Vattenfall, Karlstad University 

Print

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: