News

Vis oss juletreet ditt, og vi skal si deg hvem du er

Published on: 20. December 2019
Author: Anne Olga Syverhuset

Vis oss juletreet ditt, og vi skal si deg hvem du er.

Vis oss juletreet ditt, og vi skal si deg hvem du er

Teksten er først publisert på bloggen Plantepressa på forskning.no, skrevet av NINA-forskerne Siri Lie Olsen og Magni Olsen Kyrkjeeide.

Alle familier har sine egne preferanser når det gjelder juletreet. Noen ønsker seg et perfekt kjegleformet tre. Andre vil ha et med plass til ekstra mange gaver. Kanskje skal det være ekstra høyt eller så lite at det kan stå på bordet. For ikke å snakke om treslaget: skal det være gran, furu eller edelgran (eller kanskje plast)? Diskusjonen om hva som er «riktig» juletre går like høyt som den evige debatten om ribbe, lutefisk eller pinnekjøtt til julemiddagen.

Grantreet er en nykomling – i et geologisk tidsperspektiv

Både gran og furu, de mest populære juletrærne, er kjente og kjære norske treslag, og treslagssammensetningen i den norske stua og den norske naturen gjenspeiler i så måte hverandre. Men har du noen gang tenkt over at det norske skoglandskapet har sett helt annerledes ut enn i dag?

Etter istiden var Norge nærmest treløst. De lærde strides om hvorvidt noen trær overlevde istiden på beskyttede steder, men store skoger hadde vi i alle fall ikke. For rundt 10 000 år siden begynte trærne å vandre tilbake etter sitt ufrivillige istidsopphold lenger sør i Europa. Først kom bjørka. Det er en skikkelig tøffing som tåler lange vintre og lave temperaturer, og den utgjør da også tregrensa både i fjellet og mot nord. Bjørka ble tett fulgt av furu, som også tåler en støyt. Så til dere som sverger til furu som juletre: etter istidens slutt dominerte faktisk furu de norske barskogene i flere tusen år! Gradvis kom flere og flere løvtrær til, med de varmekjære eik og ask som de aller siste.

Furu dominerte de norske barskogene i flere tusen år etter istiden. Foto: Siri Lie Olsen / NINA.

Men hvor ble det av grana, det fremste symbolet på julefeiringen (hvis vi ser bort fra nissen og Jesus-barnet)? Gran kom lenge etter alle de andre treslagene, for bare rundt 2500 år siden. Og den har ennå ikke nådd Vestlandet, Troms og Finnmark, med noen få unntak. Granskogene, som vi tenker på som det norskeste av det norske, er altså et nokså nytt fenomen i norsk natur. Prøv å se for deg Norge uten granskoger. Vanskelig? Helt enig! Men å ha norsk gran som juletre har altså ikke vært mulig før ganske nylig – i et geologisk tidsperspektiv, vel å merke.

Granskog, som vi i dag anser som noe av det norskeste av det norske, er et relativt nytt fenomen i Norge. Foto: Siri Lie Olsen.

Fra kosteskaft til plasttre – hva velger NINA-botanikerne?

Den norske juletretradisjonen følger bartrærnes utbredelse: på Østlandet og i Trøndelag bruker man gran, mens på Vestlandet og i Nord-Norge pynter de furu (og i treløse kyststrøk måtte man iblant ty til kosteskaft med einerkvister). Tradisjoner henger gjerne sammen med tilgjengelighet. Men vi påvirkes stadig mer utenfra, og kanskje kan vi skylde på Disney for at det nå er mange som ønsker seg en symmetrisk, dryssefri edelgran?

I takt med at vidundermaterialet plast har erobret verden, ser vi også at plastjuletrærne har inntatt norske hus og hytter – for ikke å si arbeidsplasser: i resepsjonen i NINA-huset står et grønt og glitrende eksemplar med røde kuler og julelys. De er enkle i bruk og fine for allergikere – og tenk på alle penger spart på å gjenbruke det samme treet år etter år! –, men det spørs hvordan plastjuletrærne står seg mot den nye anti-plast-trenden.

Så hvordan ligger det an blant NINA-botanikerne? Hvem velger hva, og henger det sammen med landsdelen de kommer fra? En svært uhøytidelig spørreundersøkelse viser at de aller fleste har norsk gran i stua (Figur 1). Dette ser ut til å henge sammen med hvor forskerne er fra, da samtlige botanikere som har vokst opp innenfor granas naturlige utbredelse i Norge, har svart norsk gran. To av dem som velger seg gran som juletre, har dessuten avlagt sin doktorgrad med gran som studieorganisme, så her er det nok sterke følelser i sving. Botanikere som kommer fra områder utenfor granas naturlige utbredelse, er mer splittet i sine valg. Noen holder seg til furu, mens flere velger andre varianter som edelgran og til og med plastjuletre.

Fordelingen viser juletrepreferanse hos NINA-botanikerne. Fargene indikerer om botanikeren kommer fra områder som er innenfor eller utenfor granas naturlige utbredelse i Norge.

NINA-botanikerne uttaler:

«Norsk gran. Alt annet er helligbrøde.»

«Her i heimen råder demokratiet, så da blir det plastikktre i år også.»

«Her i huset er det alltid norsk furu. Den kan godt være et vakkert tre, men vi godtar også et litt glissent og skeivt tre med splitt i toppen.»

«Besteforeldrene mine henta inn einer, og det syntes jeg var en fin tradisjon. Min familie har nå fri tilgang til en plantasje, så da er det alltid vanlig norsk gran i vår stue.»

Så der står vi. De av oss som er vokst opp i granskogen, tviholder på gran som juletre, mens de som er vokst opp omgitt av andre treslag, har juletre-preferanser som spriker i alle retninger. Som botanikere kan vi vel ikke annet enn å heie fram det biologiske mangfoldet – også i jula.

Print

Kittiwakes find refuge on offshore oil rigs

19.11.2020
Offshore oil rigs serve as a breeding refuge for Norwegian Black-legged Kittiwakes. Although they are few in number, these birds produce more chicks than kittiwakes in natural colonies along the coast, to the benefit of the impoverished Norwegian Kittiwake population. ...
Read more..

Seabird experts in CAFF propose a new kittiwake conservation plan

04.11.2020
The Circumpolar Seabird Group under CAFF and the Arctic Council has proposed a conservation plan for the black-legged kittiwake Rissa tridactyla , a species which has been declining severely since the 1970s. Four main objectives are identified, and specific action...
Read more..

Palm oil certification brings mixed outcomes to neighbouring communities

02.11.2020
Sustainable certification of oil palm plantations can reduce poverty, but the timing of certification is among the factors that influence the effect.
Read more..

Seabirds and kelp harvest – conflict or harmony?

18.09.2020
Foraging shags and commercial kelp harvesters very often utilize the same marine areas.
Read more..

How efficient are mitigation measures for bird-friendly wind power?

14.08.2020
Simple measures can make wind turbines more bird friendly. New research shows that measures such as painting the rotor blades or towers, using UV-light and smart micro-siting of wind turbines, decreases the risk for bird collisions considerably.
Read more..

Wild salmon’s wild journey in the ocean

28.05.2020
Last spring Atlantic salmon were tagged with satellite tags in Southern Norway. Now they have phoned home.
Read more..

Vultures respond to auditory cues

20.05.2020
Vultures and other avian scavengers characteristically circle the skies, scanning the ground for carcasses. New research has revealed that these birds can, in addition to sight, respond to auditory cues indicative of potential foraging opportunities.
Read more..

Carbon emissions have made the world a greener place, which has a cooling effect

07.02.2020
The very same carbon emissions responsible for harmful changes to climate are also fertilizing plant growth, which in turn is somewhat moderating global warming. This affects also remote places, like the High Arctic.
Read more..

Animals take climate action

02.09.2019
Migratory animals are actively adjusting their traditions to climate change.
Read more..

A ray of hope for the golden deer of Myanmar

29.05.2019
Developing state-of-the-art statistical tools that combine different sources of data has allowed researchers from Norway and Myanmar to make robust estimates of population size for an often-overlooked population of one of the world’s most threatened deer species. The r...
Read more..

Have you checked your baggage for alien species?

11.04.2019
Are you travelling to the Arctic? Seeds, insects and parasites can travel with you as stowaways without your knowledge. A new short film explains how you can avoid bringing unwanted species that can threaten the vulnerable Arctic environment.  
Read more..

China and India dominate in greening the Earth

13.02.2019
A new study reports China’s planting of trees and India’s intensive crop cultivation as the main reasons why the Earth is greening throwing doubt on the role of carbon dioxide fertilization, which climate change skeptics have touted as the beneficial effects of otherwi...
Read more..

First estimates of body mass change between the breeding and wintering stage in Atlantic Puffins.

07.01.2019
By measuring body mass and wing length of adult Atlantic Puffins on their breeding grounds and in their wintering areas near the Faroe Islands, researchers have now estimated the seasonal changes in body mass for two populations breeding in Norway and Scotland.
Read more..

Long-term side-effects of abdominal implants in brown bears

15.10.2018
A recent study from the Scandinavian Brown Bear Research Project has shown serious side effects from radio transmitters implanted into the abdominal cavity of brown bears.
Read more..

Environmental benefits of leaving offshore infrastructure in the ocean

05.07.2018
More than 7500 oil and gas platforms and wind turbines will become obsolete in the next few decades. Full removal may not be the best plan after all, according to new survey of international experts.
Read more..

Standardization and facilitation of seabird data for use in impact and environmental risk assessments

02.07.2018
A new NINA-report gives recommendation on how seabird data should best be used in impact and environmental risk assessments.
Read more..

NINA Annual Report 2017

27.06.2018
NINA’s key statistics and activities throughout 2017. 
Read more..

Flexibility in the foraging behaviour of the kittiwake may buffer the effect of marine environmental changes

30.01.2018
Recent Norwegian research shows that the black-legged kittiwake is surprisingly flexible when it comes to finding food for itself and its chicks. The ability to adapt makes this small gull robust to changes in the marine environment – that is, if it has access to suita...
Read more..

Impacts of salmon lice on wild Atlantic salmon and sea trout

10.01.2018
New report concludes: Considerable evidence exists that there is a link between farm-intensive areas and the spread of salmon lice to wild Atlantic salmon and sea trout. 
Read more..

 

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: