Hva har egentlig store internasjonale klima- og naturrapporter å si for lokalsamfunn her i Norge? 

Torskebestanden kan ha større innvirkning på fiskesamfunnet enn havtemperaturen. Det viser forskning som nylig ble publisert i fagtidsskriftet Global Change Biology

Turismen er en stadig viktigere bærebjelke for bosetningen på Svalbard. Samtidig skaper den utfordringer for et sårbart naturmiljø og måten turismen bør forvaltes på.

Det levde anslagsvis 280 voksne fjellrever i Norge i fjor. Bestanden av voksne fjellrever har dermed tredoblet seg siden 2008.

Øynene til snøugla var gjenklistret av størknet blod da forskerne fant henne. Etter en dramatisk flukt der den medtatte ugla havnet i vannet, greide forskerne å fange den inn og ta henne med i helikopter til Alta.

Sjøfugl som i utgangspunktet er presset på grunn av klimaendringer blir mer sårbare dersom de utsettes for ytterligere menneskeskapte hendelser som fører til akutte reduksjoner av bestandene.

Ihlen tar over ansvaret for NINAs avdeling i Bergen 1. mars.

Hvordan kan vi sikre at skogen gjenopprettes på lang sikt, og hvor mange år tar det å få tilbake naturmangfoldet? NINA-forsker Björn Nordén dro til Nord-Thailand for å lære mer.

Befolkningen er i stor grad enig i tiltakene som er gjennomført for å bekjempe smittsom skrantesjuke hos villrein i Nordfjella, viser en ny undersøkelse.

Det observeres stadig flere villsvin i Norge, og det reiser spørsmål hos mange. Hvor mange er de? Er de en trussel mot tamme griser, andre dyr i skogen eller oss mennesker? Hvordan håndterer forvaltningen denne nye arten? Kom og lær mer på et åpent seminar!

Hva gjør klimaendringer med naturen og naturmangfoldet? Hvorfor gjør vi så lite, når vi vet så mye? Og hva har Nord-Koreanske frø og 15 meter lange rovøgler til felles? Svalkast tar utgangspunkt i Svalbard for å fortelle ulike historier om klimaendringer.

Forstyrrelser forårsaket av fritidskjøring med småbåt kan være betydelig for mytende ærfugl viser ny forskningsrapport fra Seapop.

Fjellreven i Norge og den afrikanske villhunden har mer til felles enn å tilhøre hundefamilien. Begge artene er utrydningstruet og får hjelp til å overleve gjennom prosjekter for å restaurere natur.

Det er fortsatt målbare nivåer av radioaktivt i cesium i ville planter i flere fjellområder i Norge. Mens nivåene har avtatt i moser og lav, er røsslyng blant artene med mest radioaktivitet.

Lunden endrer diett når vinterforholdene blir krevende, mens alken velger å oppsøke nye områder.

Vis oss juletreet ditt, og vi skal si deg hvem du er.

Visste du at 45 prosent av Norge er reinbeiteland? Eller at tamrein ikke er særlig tam?  

Ved inngangen til FN’s restaureringstiår er Hjerkinn et viktig eksempel på at summen av samarbeid, vitenskapelig kunnskap og praktiske erfaringer er nøkkelen til vellykket, storskala restaurering.

Norske miljøforskere har funnet per- og polyfluorerte forbindelser, såkalte PFAS-er, i både dyr, luft og snø. For første gang er slike fluorforbindelser også funnet i ulv.

Tiden sjøfuglene bruker i kolonien før eggene legges kan ha betydning for fuglenes hekkesuksess. Ved hjelp av lysloggere har forskere funnet ut at lomvi og polarlomvi ankommer koloniene tidligere om våren enn tidligere. 

Jane Uhd Jepsen, NINA, og Ole Petter Laksforsmo Vindstad, UiT, er vinnerne av den første Fægriprisen for artikkelen Populasjonssykluser hos bjørkemåler - små dyr med enorme  svingninger.

Norge har hundrevis av innsjøer som blir brukt som vannmagasiner for kraftproduksjon, likevel vet vi lite om hvordan det påvirker fisken som lever der. Nå mener forskerne det er mulig å finn vinn-vinn-løsninger for vannmagasiner slik man har gjort med miljødesign for laks i elvene.

Villreinen var en viktig grunn for å opprette Rondane nasjonalpark for 57 år siden. I dag er Rondane kanskje det villreinområdet hvor reinen er mest truet.

Høsten 2019 var det total svikt i det tradisjonsrike lågåsildfisket både i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen (Lågen). Både fiskere og forskere spør seg hvorfor. 

Hvordan setter man en økonomisk verdi på en naturressurs? I en ny rapport gir forskere ved NIVA, NINA, SSB og Menon en kunnskapsstatus om økonomiske verdier av Oslofjorden.

Vindkraftverk påvirker trolig ikke det totale antallet insekter i Norge i særlig grad. Likevel anbefaler forskere å vurdere effekten på særlig sårbare populasjoner før vindkraft bygges ut.

På land er den klønete, i lufta bruker den så mye energi på å fly at det nesten ikke er verdt det, men i havet kommer de skjulte superkreftene frem.

Flere land har registrert lignende hudforandringer og dødelighet hos laks de siste årene. Nylig møttes forskere og forvaltere fra åtte land for å avdekke om det er samme sykdom.

Store mengder plast flyter rundt i havet. Det meste i form av mikroplast, som ofte havner i magen til sjøfugler. Nå vil sjøfuglforskere overvåke plastmengden i gulp og avføring.

De artsrike palsmyrene er en av naturtypene NINA overvåker for å følge med på hva som skjer når klimaet endres. Nå er mange av dem i ferd med å forsvinne for godt.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har kartlagt tilstanden til sjøørretbestander i Norge. Nesten halvparten av sjøørretbestandene er i dårlig tilstand. Lakselus er den klart største negative påvirkningen, men også landbruk, vannkraftregulering og veibygging har stor negativ effekt.

Trine Hay Setsaas fra Norsk institutt for naturforskning er Vest-Europas representant i en arbeidsgruppe under Naturpanelet (IPBES) som skal lede arbeidet med å tilgjengeliggjøre løsningene som Naturpanelets rapporter presenterer.

Å legge ut gytegrus har bedret forholdene for eggene til laksefisk i Akerselva i Oslo. Det viser målinger gjort av forsker Jon H. Magerøy i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Klimaet påvirker naturen, og naturen påvirker klimaet. NINA ønsker derfor å knytte forskningen på naturmangfold og klima enda tettere sammen for å gi gode råd og løsninger til samfunnet.

De viktige pollinatorene var en egen post på programmet da Slovenias president Borut Pahor besøkte Kongefamilien i går. 

856 nye frititidsbygg er satt opp i villreinens leveområder de siste fem årene. NINA-forskere frykter at byggingen bidrar til å splitte opp områdene i enda større grad.

Naturmangfold og klima er tema for det åpne fagseminaret på NINA-dagan tirsdag 5.november kl 13 til 16. Her finner du informasjon om strømming.

Pollinatorer står i sentrum når Slovenias president, Borut Pahor, besøker Norge og Hans Majestet Kong Harald. Villbier, honningbier, bievennlige byer og folkeforskning er blant det de får høre mer om.

30. oktober presenterer forskerne kunnskap om effektene av rømt oppdrettslaks på villaks, tilegnet gjennom åtte års arbeid i kunnskapsplattformen QuantEscape.

De rykker ut når sola har gått ned. Under dekke av nattens mulm og mørke trekker de trålen mellom to båter. Målet er å kartlegge mengde og artssammensetning i fiskesamfunnet i våre store innsjøer.  

Her er presentasjoner og opptak av live-strømminga fra fagdagene om vindkraft. Seminaret ble arrangert i samarbeid mellom NINA og CICERO.

Bruker de unge gjessene kvekking for å få med seg flere i klimabevegelsen? Og hva skjedde med den gamle gåsa etter skilsmissen?

Den varme sommeren ga en enorm oppblomstring av sopp i fjellet i fjor. Resultatet ble en kraftig økning i konsentrasjonen av radioaktivt cesium i villrein.

Den sterkt truede arten stor elvebreddedderkopp blomstrer i områder hvor hagelupin og rynkerose er fjernet på Langøra Nord i Stjørdal. I høst ble det høyeste antallet edderkopper registrert siden ryddingen startet.

Både hekkebestand og hekkesuksess hos toppskarv er større når de har god tilgang på sei. Samtidig flyr de kortere for å finne maten.

Gjess som skifter beite på grunn av klimaendringer skaper problemer for landbruket. Nå samarbeider bønder og forskere om å teste nye typer gress som kan være bra for både husdyr og gjess.  

33 656 hjortedyr ble testet for skrantesjuke (CWD) i 2018. Blant disse var det 900 villrein fra Nordfjella sone 1.

Vitenskapsrådet for lakseforvaltning la i dag fram oppdatert status for villaksen. Færre laks kommer tilbake fra havet. Et betydelig redusert fiske gjør at det likevel er flere gytefisk i elvene enn før.