Hvordan reagerer fugler og ville dyr i Norge på motordur fra for eksempel snøskuterkjøring om våren? Det vet vi svært lite om, viser det seg.
Foto: Konstantin Finyuk / Pexels.
Naturen er under stadig mer press, med bygging av nye veier, nye hyttefelt og utbygging av boligområder. Dette bidrar også til at vi mennesker beveger oss tettere og tettere innpå dyr og fuglers leveområder, blant annet gjennom ulike typer ferdsel. Da kan vi lett forstyrre både ville dyr og fugler, og også skape konflikter med for eksempel tamreindrift. Hvordan takler dyrene slike forstyrrelser?
– Vi har oppdaget store kunnskapshull om hvilke konsekvenser ferdsel har på dyr og natur generelt i Norge, forteller Kristin Evensen Mathiesen, forskningssjef ved NINA Lillehammer.
Sammen med kolleger i NINA har hun gått gjennom det som finnes av tilgjengelig fagfellevurdert litteratur om temaet på oppdrag fra Motorferdsellovutvalget. Oppdraget fokuserte i utgangspunktet på effekten av motorferdsel som snøskuterkjøring på vårsnø for vilt, fugl og tamrein i Nord-Troms og Finnmark. Men forskerne fant ingen forskning spesifikt fra Troms og Finnmark, og også svært lite forskning på temaet i Norge generelt.
Noe kunnskap om enkeltarter og -områder
Det finnes et par unntak: Det er gjort en del forskning på hvordan ferdsel og menneskelig infrastruktur forstyrrer villrein. Villrein har vist seg å væresårbar på relativt lang avstand fra forstyrrelsene. Det er også gjort noen få studier fra Svalbard på gjess og fjellrev. For eksempel viste en studie at fjellrev i områder med snøskutertrafikk endrer atferd til å bli mer nattaktive sammenliknet med rev i områder uten snøskutertrafikk. En annet studie viste at gjess forlater reirene sine og flykter opp til nesten 2 km fra reiret når de blir forstyrret. Dette medførte at rovfugler og rovdyr spiste noen av eggene mens reirene var ubevoktet. Disse studiene viser altså at forstyrrelser fra motorferdsel kan påvirke de voksne individene i form av stress og forflytning i terrenget, men også at det kan gå utover antall individer som vokser opp.
Heller ikke i Sverige og Finland var det gjort mye forskning på effekter av motorferdsel på relevante arter. Men en tilsvarende rapport fra Sverige konkluderer med at gjentatte forstyrrelser, spesielt på vinteren og våren når dyrene har begrenset mattilgang, kan gi langsiktige negative effekter for dyrene ettersom dyrene bruker mye energi på forflytninger i dyp snø.
På toppen av klimaendringene
Slike forstyrrelser av ville dyr kommer i tillegg til eventuell negativ påvirkning dyrene utsettes for på grunn av klimaendringer.
Noen internasjonale studier har vist at endring i temperatur og nedbørsmønstre, nedising av for eksempel villreinens beiteområder, eller mismatch mellom insektklekking og når småfugler hekker er eksempel på utfordringer naturen møter. Men også her vet vi svært lite om hvordan slike forhold kan forårsake ulike typer stress for ulike arter i Norge
– Effekten av klimaendringene får vi ikke gjort noe med på kort sikt, det blir derfor enda viktigere å ta hensyn der vi kan, påpeker Mathiesen.
Forskning på lyd og verktøy for å kartlegge sårbarhet
I tillegg til mangeårig forskning på villrein, har NINA pågående forskning på hvordan menneskelig ferdsel i nasjonalparkene Lofotodden og Femundsmarka påvirker både dyr og andre mennesker. Lyd er hovedfokus i prosjekter som Nordic Soundscapes og Sounds like Norway, men fortsatt trenger vi å vite mer om hvordan ulike typer ferdsel påvirker dyr og fugler både i nord- og i Sør-Norge.
– Det finnes dessuten verktøy utviklet for å kunne kartlegge ulike arters sårbarhet i ulike typer verneområder. Sammen med studier om hvordan disse artene påvirkes av ulike typer ferdsel i ulike områder og til ulike årstider, vil de kunne være til stor hjelp for å igangsette målrettede tiltak for å ta vare på de ulike artene og naturtypene for fremtiden, forteller Mathiesen, og refererer til håndboka for sårbarhetsvurderinger i norske verneområder som er utviklet av NINA.
«Føre-var» i mangel på kunnskap
Hvordan skal vi da forholde oss til ferdsel og forstyrrelser av ville dyr og fugler når vi ikke har denne kunnskapen?
Skal vi spille «safe» og forby motorferdsel i enkelte områder helt, eller skal vi krysse fingrene for at det går fint, og bokstavelig talt bare kjøre på? Eller kanskje ingen av delene?
Så lenge denne kunnskapen ikke finnes, er vi forpliktet til å ta «Føre-var-prinsippet» i bruk. Føre-var-prinsippet er et prinsipp om at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak.
– Vi i NINA vil dessuten selvsagt sterkt anbefale at det bevilges midler til å fremskaffe denne kunnskapen om hvordan ulike typer ferdsel generelt, og motorferdsel spesielt, faktisk påvirker ulike typer ville dyr, fugl og tamrein slik at forvaltning kan gjennomføre tiltak og styre ferdselen mer målrettet. Mer kunnskap gjør det mulig å forvalte naturen mer presist, avslutter Mathiesen.
Les rapporten: Vurdering av vårforbud mot motorferdsen i utmark i Nord-Troms og Finnmark
Kontakt: Kristin Evensen Mathiesen