Perioden med nedstengning førte til drastiske endringer i barns lek, viser undersøkelse.
Foto: Vegard Gundersen / NINA.
Fri lek i naturen er bra for barn både for motorikk, kreativitet og for å utvikle sosial forståelse, viser flere forskningsstudier. Men den frie leken er truet, og koronapandemien har satt fart i tilbakegangen.
– Vi har forsket på barn og natur i ti år, og har sett at det har vært en langsiktig tilbakegang i den frie leken ute i nærmiljøet. Under koronapandemien akselererte dette, og vi så en dramatisk nedgang i den frie uteleken, sier Vegard Gundersen, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger har han spurt i alt 1002 foreldre i Norge om barna lekte eller oppholdt seg mer eller mindre ute før og under koronapandemien. Resultatene er publisert i «NINA Rapport 2084 – Barn og ungdoms organiserte friluftsliv» og er omtalt i det nye NINA-temaheftet «Barn og natur – Organiserte møteplasser for samvær og naturglede». Temaet blir også løftet på konferansen Landskonferanse 2022: FNs bærekraftsmål og friluftsliv 30.mai-1.juni i Bodø.
Vil barna ta opp igjen den frie leken?
Gundersen påpeker at det var naturlige årsaker til at barn lekte mindre ute i starten av pandemien. Mange foreldre var redde for smitte, og holdt dem inne. Etter hvert kan det å være mer inne og mer skjermaktiviteter bli en vane.
– Vi er veldig spente på hvordan det blir nå etter pandemien, om barna tar opp igjen den frie leken, eller om det er en varig tilstand, sier Gundersen, som håper på å få anledning til å gjenta undersøkelsen etter at samfunnet er tilbake til normalen.
Større sosiale forskjeller
Gundersen forteller at endringene skaper større sosiale forskjeller. Mens noen barn til og med har vært mer ute under pandemien, fordi det er mer fritid og foreldrene tar de med ut på tur og motiverer de til å gå ut for å leke, har de barna som ikke har foreldre som ser verdien av utelek fått enda mindre av det.
– Da blir de organiserte friluftsorganisasjonene, som Barnas turlag, Speideren og 4H, samt skole og SFO, viktigere for barna, sier Gundersen.
Hvordan få barns latter og lek tilbake til skogene?
NINA har gjennomført flere studier som viser at de voksne «blander» seg for mye inn når barna er ute i naturen.
– De gode eksemplene på at den frie leken fikk utfolde seg, skjedde når foreldrene hadde en litt mer «tilbaketrukket» rolle og at barna hadde tid nok til å utvikle leken alene eller sammen med andre, forteller Gundersen.
Han forteller at de fant mange typer barrierer som begrenser mulighetene for barns frie lek i dagens samfunn.
– Barns hverdag er svært organisert og voksenstyrt, og inne- og skjermaktiviteter tar stadig mer tid. Det største potensialet for økt naturkontakt er at voksne legger til rette for, og motiverer til, at barna selv skal oppsøke natur- og grøntområder der de bor, på skolen, langs skolevei, på hytta og så videre. Trygge og attraktive naturområder i nærmiljøet – og bevisste og motiverende voksne - må da være en forutsetning, avslutter Gundersen med.
Les mer:
NINA Temahefte 87: Barn og natur – Organiserte møteplasser for samvær og naturglede
NINA Rapport 2084 – Barn og ungdoms organiserte friluftsliv
Kontaktperson: Vegard Gundersen