De haiker med fisk, frosk og fugl, og forteller historien om innsjøene og elvenes helse – men ferskvannsmuslingene er i ferd med å forsvinne i stillhet. Nå går forskere fra hele Europa sammen for å redde en av verdens mest utsatte artsgrupper.
Ferskvannsmuslinger trues av økt næringstilførsel og nedgroing. Foto: Bjørn Mejdell Larsen/NINA
Fascinerende skapninger som få vet om
Over hele verden finnes mer enn 1300 arter ferskvannsmuslinger. I Norge har vi kun 24 arter, enkelt fordelt på de store (Unionidea) og de små (Sphaeriidae) muslingene.
Det meste av livet tilbringer de delvis nedgravd i sand og mudder eller festet til planter i elver, bekker, innsjøer og tjern. Det er lett å gå forbi dem uten å ane hvor mye liv som finnes under overflaten.
Hos de små ferskvannsmuslingene starter livet på en enkel måte. Hunnene slipper ferdig utviklede mini-muslinger rett ut i vannet. Noen fortsetter livet på planter eller på bunnen, mens andre legger ut på en uvanlig reise. De kan nemlig feste seg til fisk, fugl, biller, amfibier eller pattedyr – og bli fraktet med dem over store avstander i løpet av livet.
Hettekulemusling (Sphaerium lacustre) kan klatre og feste seg på planter. Foto: Vincent Prié
Der de små muslingene begynner livet som mini-muslinger, slipper hunnene hos de store ferskvannsmuslingene svømmende larver ut i vannet. Disse må finne seg en fisk å feste seg på mens de utvikler seg til ferdige muslinger. Der henger de, godt skjult, før de en dag er klare til å slippe seg løs og falle til bunnen. Så starter ungmuslingene livet i flere år nedgravd i grusen, før de kommer til syne på overflaten som voksne muslinger.
Nøkkelarter som holder elvene og innsjøene levende
Nede på bunnen kan én enkelt ferskvannsmusling filtrere 40 liter vann hver eneste dag. Det gir renere vann og bedre leveområder for mange andre arter. Selv er de en viktig matressurs for både fisk, pattedyr og fugl. Faktisk er det slik at områder med mye ferskvannsmusling også har et langt rikere artsmangfold.
Muslingene kan dessuten fjerne forurensning og sykdomsorganismer fra vann. Derfor brukes de både som naturlige filtre for rensing av drikkevann og som verktøy til å måle vannkvalitet. Årringene i skjellene deres kan også avsløre forurensing langt tilbake i tid. Naturen er utrolig.
Ferskvannsmuslinger kan forekomme i store tettheter og filtrere store menger vann. I dette tilfellet elvemusling (Margaritifera margaritifera). Foto: Bjørn Mejdell Larsen/NINA
Når elver og innsjøer skades, forsvinner muslingene
Samtidig er ferskvannsmuslingene en av de mest utsatte dyregruppene i hele verden. Elver, bekker og innsjøer bygges ned. Hele nedbørsfelt påvirkes av forurensing og invasjoner av fremmede arter.
– 23 av 25 av de store ferskvannsmuslingene i Europa er truet. Tapet av dem forteller mye om tilstanden i elvene og innsjøene våre, forteller Jon H. Magerøy, forsker i NINA.
Magerøy har jobbet med ferskvannsmusling i over 20 år, og beskriver påvirkningene som både mange og kompliserte. Forurensing fra landbruk, skogbruk, kloakk og annen menneskelig påvirkning er en stor utfordring. Det samme er vannkraft, kanalisering og andre fysiske endringer i vassdragene våre.
Noen muslinglarver kan kun bruke én enkelt fiskeart å utvikle seg på. Når veisalt, for eksempel, renner ut i elvene, sliter larvene med å feste seg på fisken. Og forsvinner akkurat denne fisken, forsvinner muslingene.
Også klimaendringer påvirker ferskvannsmuslingene i økende grad. Oftere tørke og flom i større skala enn før leder til massedød av muslinger eller at de rett og slett skylles bort fra sine leveområder.
En flatdammusling (Pseudanodonta complanata) sitter delvis nedgravd i grusen. Foto: Vincent Prié
En europeisk redningsplan for ferskvannsmuslinger
Nå har Magerøy sammen med NINA-kollega Bjørn Mejdell Larsen vært med på å lage en handlingsplan for alle ferskvannsmuslinger i hele Europa. Over 70 forskere fra 28 land har bidratt.
– Vi kan godt kalle den en redningsplan. Mitt viktigste arbeid i hele karrieren, konstaterer Magerøy.
Planen peker på nødvendige tiltak for å sikre muslingenes fremtid: vern av leveområder, redusert forurensning, og bedre kontroll av sykdommer og fremmede arter. Også mer kunnskap trengs om hvordan det står til, spesielt med de små muslingene. Men helt sentralt er å ivareta hele nedbørsfelt – ikke bare enkeltvassdrag.
– Vi ser at vern av vassdrag i Norge i liten grad beskytter muslingene. Vi må ta vare på nedbørsfeltet i sin helhet også her hjemme, understreker Magerøy.
For å lykkes trengs det mer og bedre kunnskap i befolkningen og blant politiske beslutningstakere. Slik kan vi sikre et solid regelverk som følges opp og håndheves, og tiltak som gir resultater for fremtiden.
– Svaret på hvorfor er enkelt: Friske muslinger gir rent vann og friske økosystemer – og til syvende og sist friske mennesker, avslutter Magerøy.
Les handlingsplanen her: European Freshwater Bivalves: Moving from assessment to conservation planning
Kontakt: Jon H. Magerøy
FAKTA: Ferskvannsmuslinger i Norge
Hva er ferskvannsmuslinger?
Ferskvannsmuslinger er bløtdyr med to skjellhalvdeler – akkurat som blåskjell i havet. De åpner skjellene når de skal puste, spise, grave og reprodusere. De lever i elver, bekker, dammer og innsjøer over hele landet, ofte delvis eller helt nedgravd i mudder, sand eller grus.
Hvor mange arter finnes i Norge?
Norge har 24 arter ferskvannsmuslinger, fordelt på to grupper:
Store ferskvannsmuslinger (Unionidea) med artene: andemusling, elvemusling, flatdammusling, svanemusling. Størrelse: 5–20 cm. Levealder: 30–300 år (avhengig av art og leveområde)
Små ferskvannsmuslinger (Sphaeriidae) med artene: 20 erte- og kulemuslinger. Størrelse: 2–15 mm. Levealder: et par år
Storertemuslingen (Pisidum amnicum) er stor for å være en ertemusling. Foto: Dariusz Halabowski
Fremmede arter på vei
Vandrermuslingene (Dreissenidae), zebra- og quaggamusling, skaper store problemer lenger sør i Europa og forventes trolig å nå Norge i løpet av de neste tiårene.
Det finnes også vandrermuslinger som er stedegne i Europa og regnes som truet.
Hvor finnes de?
Andemusling (Anodonta anatina): Østlandet og Arendalsområdet – i dammer, innsjøer og sakteflytende elver
Elvemusling (Margaritifera margaritifera): Store deler av Norge, særlig langs kysten – i elver, bekker og enkelte innsjøer
Flat dammusling (Pseudanodonta complanata): Nedre deler av Glommavassdraget og enkelte vassdrag i Akershus og Østfold – i innsjøer og sakteflytende elver
Svanemusling (Anodonta cygnea): Kun i to kalkrike innsjøer ved Gardermoen
Små ferskvannsmuslinger (erte- og kulemuslinger): Finnes som gruppe i hele Norge – fra lavlandet til høyfjellet, i alt fra dype innsjøer til små dammer og bekker. Men hver enkelt art har egne krav til habitat og vannkjemi, og noen finnes bare i svært små områder.
Lær mer om utbredelse ved å velge områder i Artskart