Mange av rødlisteartene har ukjent utbredelse. En ny NINA-rapport foreslår løsninger for mer treffsikker forvaltning.
Den gamle mester - en velkjent eik i Krødsherad kommune i Buskerud, og eikegullbasse - en sårbar art i gamle hule trær. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson (t.v.) og Oddvar Hanssen (t.h.).
- Vi har tatt for oss enkelte naturtyper og enkelte kommuner med store ansamlinger av rødlistearter. Vi har sett på mulighetene for å innhente bedre kunnskap og få til en bedre forvaltning av disse, sier NINA-forsker Olav Skarpaas.
Mange rødlistearter er sterkt konsentrert, i såkalte hotspot-habitater, for eksempel grove hule eiker eller kalklindeskog. Forekomsten av habitater er også ofte konsentrert.
- For å ta vare på disse hotspot-arealene trengs det både kartlegging og skreddersydde forvaltningsplaner, sier forskeren.
Viktige kommuner
Noen kommuner med store ansamlinger av rødlistearter har kommet langt i sin forvaltning av slike konsentrasjoner i verneområder og ulike typer av nøkkelbiotoper. Noen av disse trenger bare noen få, ytterligere skreddersydde forvaltningsområder for å sikre dagens bestander av rødlistearter. Disse kommunene er altså nær det nasjonale målet om å stanse tap av biomangfold.
- Vår studie indikerer at vern av 10-15% areal og en økning i skreddersydde nøkkelbiotoper er tilstrekkelig for å sikre rødlisteartene i slike biomangfold-kommuner, sier han.
Den nye rapporten inneholder eksempler på hvordan slike forvaltningsplaner for rødlistearter kan se ut.
Levedyktighet og forekomst
- For å få i stand treffsikre forvaltningsplaner trengs det kunnskap både om artenes forekomst og deres levedyktighet i de ulike områdene og bestandene, sier han.
For de dominerende gruppene av rødlistearter (sopp og insekter) er kunnskapen liten om hvor de finnes.
- Vi anslår for eksempel at vi i snitt kjenner ca. 10% av forekomstene av rødlistede sopparter. Men vi vet at mange av dem har tilknytning til bestemte hotspot-habitater, sier forskeren.
Kunnskapen om levedyktighet er også svært begrenset for mange arter. I rapporten presenteres en nye metode for levedyktighetsanalyse:.
- Vår metode kan brukes til å vurdere levedyktigheten til mange enkeltarter på nasjonal skala. I lokal forvaltning er det nyttig å fokusere på hotspot-habitater som huser mange slike arter, sier han.
Med målrettet planlegging og lokale tiltak tilpasset artenes fordeling og arealkrav vil det være mulig å fange opp flere av rødlisteartene med relativt liten arealinnsats.
Les rapporten:
Del av større program
Dette prosjektet om forvaltning av rødlistearter inngikk som del av et 5-årig forskningsprogram «Verktøy for bedre forvaltning av biologisk mangfold» (Research Tools for Management – REMA2010).
Programmet hadde som mål å se nærmere på det vitenskapelige grunnlaget for viktige verktøy i biomangfoldarbeidet, og gi råd om forbedrede virkemidler og forskningsbehov. Resultatene er oppsummert i en kortfattet sluttrapport:
Kontaktperson i NINA: