News

Hva er det som skjer med lågåsilda i Mjøsa?

Published on: 2. December 2019
Author: Anne Olga Syverhuset

Høsten 2019 var det total svikt i det tradisjonsrike lågåsildfisket både i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen (Lågen). Både fiskere og forskere spør seg hvorfor. 

Hva er det som skjer med lågåsilda i Mjøsa?

Lågåsilda har en viktig rolle i økosystemet i Mjøsa, samtidig som dette er en fisk med stor kulturhistorisk betydning i regionen. Lågåsildfisket i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen (Lågen) har pågått siden middelalderen og var tidligere det største innlandsfiskeriet i Norge. 

For litt over 100 år siden utga fiskebiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas boka Mjøsens fisker og fiskerier, der han blant mye annet også beskriver lågåsildfisket. Han forteller at fisket foregikk med garn og strandnot i Mjøsa, og med spesialiserte redskaper som stokkhåv, bunnhåv og mælkrakk i Lågen. Mælkrakken var en stor faststående fangstanordning som ble satt opp i strykpartier i elva. På begynnelsen av 1900-tallet varierte lågåsildfangstene mye fra år til år og var enkelte år helt opp mot 140 tonn. I en artikkel i 1933 skriver imidlertid Huitfeldt-Kaas at det på 1930-tallet var flere år med svært dårlige fangster; så dårlige at han bl.a. foreslo høstfredning av lågåsilda i Lågen på Fåberg.

På 1960-tallet studerte fiskebiologen Per Aass lågåsilda i Mjøsa og påviste en svært spesiell variasjon i rekrutteringa til bestanden. Det oppstod regelmessig hvert tredje år en tallrik årsklasse. Dette ga seg bare små utslag i fangstene, da det alltid var mange aldersgrupper med blant gytefisken. Dette treårige mønsteret holdt seg fram til slutten på 1970-tallet, men så ut til å bryte sammen i takt med at fisket etter lågåsild ble redusert. Selv om antall aktive fiskere gradvis har blitt redusert fram til i dag har et visst fiske blitt opprettholdt. I høst uteble silda. 

I Lågen ved Fåberg drives lågåsild-fiske med not fortsatt på tradisjonelt vis. Her, dvs. rundt år 2000, har ihuga lågåsildfiskere på Lortvarpet fått storfangst, 600 kg lågåsild på ett not-drag. Foto: Børre K. Dervo / NINA
 
Lågåsilda opptar fortsatt folk – selv om få er delaktig i fisket

Lågåsildas fravær i 2019 har ikke gått upåaktet hen. Flere oppslag i lokalaviser meldte først om svikt i fisket i nordenden av Mjøsa og etter hvert også om at silda aldri dukket opp i Lågen. Det er fortsatt noen ihuga lågåsildfiskere igjen både i Mjøsa og Lågen som fikk merke svikten i fisket. 

Jon Museth er forskningssjef hos NINA på Lillehammer og etter å ha flyttet til Fåberg for fire år siden tenkte han at han måtte lære seg det særegne lågåsildfisket med håv. Han forteller at motivasjonen for å fiske lågåsild var både å fange litt fisk til eget bruk, men også å samle inn fisk til aldersanalyse.

– Vi vet at det kan være svært varierende rekruttering hos lågåsilda og jeg ønsket å kunne bidra med konkret kunnskap om hvilke årsklasser som er svake og hvilke som er sterke, sier Museth. 

Målsettingen var på sikt å kunne forklare noe av denne variasjonen, bl.a. hvilke miljøforhold som skaper svake og sterke årganger av lågåsild. 

– Selv om det ikke er så mange personer som aktivt fisker lågåsild er det tydelig at «silda» fortsatt betyr mye for mange. Mange er opptatt av når silda kommer og hvor mange fisk det går på kiloen, sier Museth

Lågåsilda går dypere i innsjøen enn tidligere

– En fiskeforsker med respekt for seg sjøl skulle selvsagt kunne gi fiskerne svar på hvorfor lågåsilda har uteblitt i høst, men slik er det dessverre ikke, sier Museth. 

Sammen med kollegaer i NINA har han diskutert uvanlig mye lågåsild-biologi i høst. 

Fiskebestanden i Mjøsa ble grundig undersøkt på slutten av 1970-tallet i forbindelse med Mjøs-aksjonen, men så ble det stillstand i mange år. Innføringen av EUs vanndirektiv i Norge har ført til økt fokus på overvåking av innsjøer og elver. Miljødirektoratet har blant annet satt i gang et nasjonalt overvåkingsprogram for store innsjøer, der Mjøsa sjølsagt er med. I 2018 undersøkte NINA fiskesamfunnet i Mjøsa med tråling, ekkolodd og garnfiske. Fiskesamfunnet framstod overraskende likt det man fant 40 år tidligere, men på noen punkt var resultatene forskjellige.

– Når vi prøvefisket Mjøsa på slutten av 1970-tallet fikk vi ikke lågåsild på garn satt langs bunnen. Lågåsilda ble bare fanget i de frie vannmassene med trål og flytegarn, og med de største fangstene nær vannflata. I 2018 fant vi at lågåsilda går dypere i innsjøen og dermed nærmere bunnen, noe som også samsvarer med fiskernes erfaring de siste tiårene, sier seniorforsker Odd Terje Sandlund som var aktiv i begge undersøkelsesperiodene.

På spørsmål om hvorfor dette har skjedd sier Sandlund, som sant er, at dette vet man ikke sikkert, men peker på resultatene av overvåkingen som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har utført siden 1972, se rapporten "Tiltaksorientert vannovervåking i vannområde Mjøsa" her. Denne overvåkingen viser blant annet at gjennomsnitts- og maksimumstemperaturen i overflatevannet i Mjøsa har steget med henholdsvis 1,8 og 3,5 oC i løpet av de siste 45 år.

– Vi vet ikke hvor mye dette har betydd for lågåsilda Mjøsa, men vi vet fra blant annet finske undersøkelser at lågåsild ofte reagerer på økt overflatetemperatur ved å gå dypere. Hvordan et liv på dypere vann påvirker lågåsildas mattilgang og vekst kan vi per i dag ikke si noe om, forteller Sandlund.

Har undersøkt alderen til lågåsilda 

En annen ting som overrasket Sandlund var at det i 2018 ble fanget mange ettårige lågåsild ved Tangen sør i Mjøsa.

– Vi kan ikke utelukke at dette er lågåsild som er klekket i Gudbrandsdalslågen og som har vandret sørover i innsjøen i løpet av de to første somrene, men det får en til å spekulere på om lågåsilda også gyter i Mjøsa. Tidligere har vi trodd at dette ikke er tilfelle, men de fleste andre lågåsildbestander gyter i innsjøer, forteller Sandlund. Jon Museth har analysert alderen til lågåsilda som ble fanget i høst. 

– De få sildene jeg fanget i Lågen i høst var svært små, med lengder på 17.0-19,6 cm, gjennomsnittsvekta var på kun 34 gram, dvs. nesten 30 fisk på kiloen. De var 4 til 6 år gamle. Det er verdt å merke seg at det ikke var noen treåringer. Dette er den vanligste alderen ved første gangs gyting. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med om dette skyldes at 2016-årsklassen er uvanlig svak eller at vekstforholdene i Mjøsa har vært så dårlig at de ikke har rukket å bli kjønnsmodne, sier Museth. 

– I så fall bør de vise seg i fangstene neste høst. Jeg mistenker også at silda i år var så liten at den har gått igjennom garnmaskene til fiskerne i Mjøsa, fortsetter Museth. 

Viktig med overvåking framover     

Karl Øystein Gjelland i NINA  leder arbeidet med overvåkingsprogrammet Fisk i store innsjøer og understreker at det er viktig å følge utviklingen i Norges største innsjø tett framover

– Vi har per i dag ikke kunnskap til å slå fast hva som skjer med lågåsilda. En av de viktigste oppgavene framover må være å få mer kunnskap og oversikt over statusen til denne arten i Mjøsa. Det blir derfor svært viktig å videreføre overvåkingen i regi av Miljødirektoratet, sier Gjelland. 

De nye overvåkingsprogrammene gir helt nye muligheter for å følge naturlig variasjon og å fange opp viktige endringer på et relativt tidlig stadium, noe som også er hensikten med programmene.

NINA og NIVA samarbeider om overvåkingen av økosystemet i Mjøsa i prosjektet ØKOSTOR som går parallelt med fiskeundersøkelsene, og som også er finansiert av Miljødirektoratet. I tillegg overvåker NIVA på oppdrag fra Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver  vannkvalitet, temperatur, planteplankton og dyreplankton, med årlige prøver på fire stasjoner i Mjøsa og i de viktigste tilløpselvene. 

– Det er viktig at forskerne fra NINA og NIVA som er involvert i overvåkingen av Mjøsa setter seg ned og går igjennom resultatene av disse overvåkingsprosjektene slik at vi kan formulere mer presise hypoteser om hva som skjer med økosystemet og lågåsilda i Mjøsa. Det er også mye lokalkunnskap blant fiskerne som det er viktig å få bedre oversikt over, sier Museth. 

I tillegg til en økning i vanntemperaturen i Mjøsa har det vært flere store flommer de senere årene. 

– Vi vet fra tidligere at dette kan påvirke rekrutteringen av lågåsild som gyter i elva. Vi må rett og slett få mer oversikt over hva som skjer i Mjøsa og i Lågen. Jeg håper selvsagt vi om noen år skal ha noen flere svar å gi lågåsildfiskerne, sier Museth.   

Kontakt

Jon Museth
Odd Terje Sandlund
Karl Øystein Gjelland

Print

Kittiwakes find refuge on offshore oil rigs

19.11.2020
Offshore oil rigs serve as a breeding refuge for Norwegian Black-legged Kittiwakes. Although they are few in number, these birds produce more chicks than kittiwakes in natural colonies along the coast, to the benefit of the impoverished Norwegian Kittiwake population. ...
Read more..

Seabird experts in CAFF propose a new kittiwake conservation plan

04.11.2020
The Circumpolar Seabird Group under CAFF and the Arctic Council has proposed a conservation plan for the black-legged kittiwake Rissa tridactyla , a species which has been declining severely since the 1970s. Four main objectives are identified, and specific action...
Read more..

Palm oil certification brings mixed outcomes to neighbouring communities

02.11.2020
Sustainable certification of oil palm plantations can reduce poverty, but the timing of certification is among the factors that influence the effect.
Read more..

Seabirds and kelp harvest – conflict or harmony?

18.09.2020
Foraging shags and commercial kelp harvesters very often utilize the same marine areas.
Read more..

How efficient are mitigation measures for bird-friendly wind power?

14.08.2020
Simple measures can make wind turbines more bird friendly. New research shows that measures such as painting the rotor blades or towers, using UV-light and smart micro-siting of wind turbines, decreases the risk for bird collisions considerably.
Read more..

Wild salmon’s wild journey in the ocean

28.05.2020
Last spring Atlantic salmon were tagged with satellite tags in Southern Norway. Now they have phoned home.
Read more..

Vultures respond to auditory cues

20.05.2020
Vultures and other avian scavengers characteristically circle the skies, scanning the ground for carcasses. New research has revealed that these birds can, in addition to sight, respond to auditory cues indicative of potential foraging opportunities.
Read more..

Carbon emissions have made the world a greener place, which has a cooling effect

07.02.2020
The very same carbon emissions responsible for harmful changes to climate are also fertilizing plant growth, which in turn is somewhat moderating global warming. This affects also remote places, like the High Arctic.
Read more..

Animals take climate action

02.09.2019
Migratory animals are actively adjusting their traditions to climate change.
Read more..

A ray of hope for the golden deer of Myanmar

29.05.2019
Developing state-of-the-art statistical tools that combine different sources of data has allowed researchers from Norway and Myanmar to make robust estimates of population size for an often-overlooked population of one of the world’s most threatened deer species. The r...
Read more..

Have you checked your baggage for alien species?

11.04.2019
Are you travelling to the Arctic? Seeds, insects and parasites can travel with you as stowaways without your knowledge. A new short film explains how you can avoid bringing unwanted species that can threaten the vulnerable Arctic environment.  
Read more..

China and India dominate in greening the Earth

13.02.2019
A new study reports China’s planting of trees and India’s intensive crop cultivation as the main reasons why the Earth is greening throwing doubt on the role of carbon dioxide fertilization, which climate change skeptics have touted as the beneficial effects of otherwi...
Read more..

First estimates of body mass change between the breeding and wintering stage in Atlantic Puffins.

07.01.2019
By measuring body mass and wing length of adult Atlantic Puffins on their breeding grounds and in their wintering areas near the Faroe Islands, researchers have now estimated the seasonal changes in body mass for two populations breeding in Norway and Scotland.
Read more..

Long-term side-effects of abdominal implants in brown bears

15.10.2018
A recent study from the Scandinavian Brown Bear Research Project has shown serious side effects from radio transmitters implanted into the abdominal cavity of brown bears.
Read more..

Environmental benefits of leaving offshore infrastructure in the ocean

05.07.2018
More than 7500 oil and gas platforms and wind turbines will become obsolete in the next few decades. Full removal may not be the best plan after all, according to new survey of international experts.
Read more..

Standardization and facilitation of seabird data for use in impact and environmental risk assessments

02.07.2018
A new NINA-report gives recommendation on how seabird data should best be used in impact and environmental risk assessments.
Read more..

NINA Annual Report 2017

27.06.2018
NINA’s key statistics and activities throughout 2017. 
Read more..

Flexibility in the foraging behaviour of the kittiwake may buffer the effect of marine environmental changes

30.01.2018
Recent Norwegian research shows that the black-legged kittiwake is surprisingly flexible when it comes to finding food for itself and its chicks. The ability to adapt makes this small gull robust to changes in the marine environment – that is, if it has access to suita...
Read more..

Impacts of salmon lice on wild Atlantic salmon and sea trout

10.01.2018
New report concludes: Considerable evidence exists that there is a link between farm-intensive areas and the spread of salmon lice to wild Atlantic salmon and sea trout. 
Read more..

 

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: