Hvordan finner fremmede arter veien ut i norsk natur, og hvordan sprer de seg videre? Forskere i NINA gjør opp status for spredningsveier for fremmede arter i Norge.
Det er mest kostnadseffektivt å bekjempe fremmede arter på et tidlig stadium. Kunnskap om spredningsveier er derfor sentralt i arbeide med å oppdage, kartlegge, kontrollere og utrydde fremmede arter. Foto: Oddvar Pedersen CC BY 4.0
Lupiner forviller seg fra hager, lobemaneter spres med ballastvann, mårhund lurer langs svenskegrensen, brunskogsnegleegg følger med sommerblomster fra hagesentrene, gjedde settes ut i nye fiskevann og parasitter følger med på lasset. Eksemplene på hvordan fremmede arter introduseres og spres til norsk natur er mange. Felles for dem alle er at de spres ved hjelp av oss mennesker, og når de først er etablert, er det vanskelig å bli kvitt dem. Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold, og kan i tillegg medføre store kostnader for samfunnet. Derfor er det avgjørende å overvåke og kartlegge spredning og effekter av fremmede arter.
Kunnskap gir makt
Den mest effektive måten å bekjempe fremmede arter på er å hindre at de blir introdusert i utgangspunktet, det forutsetter kjennskap til artenes spredningsveier. Forskere ved NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet analysert data fra Fremmedartslista 2018, og presenterer kunnskapsstatus om fremmede arters spredningsveier til og i Norge.
– Oppdatert kunnskap om spredningsveier for fremmede arter er viktig både for å stanse fremmede arter før de er introdusert, og for å vite hvilke egenskaper som karakteriserer arter som spres via de ulike spredningsveiene, sier Hanno Sandvik, forsker i NINA.
Et voksende problem
Ifølge Fremmedartsbasen har det kommet 1150 fremmede arter til Norge i perioden 1765-2018. To tredjedeler av disse har ingen kjent økologisk risiko, men blant den siste tredjedelen finner vi flere arter som utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet.
Økende befolkning og økt velstand bidrar til økt spredning gjennom blant annet vareimport, transport og reisevirksomhet. Global oppvarming antas å øke invasjonspotensialet for fremmede arter, og å endre deres effekter på stedegen natur.
Forskernes analyse viser at de viktigste introduksjonsveiene til Norge er via rømming/forvilling, forurensing og blindpassasjerer. Det er også blant disse vi finner flest arter med høy økologisk risiko. Analysen viser videre at arter med høy eller svært høy økologisk risiko er fordelt over alle spredningsveier, og at den viktigste spredningsveien varierer mellom artsgrupper.
– Forvaltning av spredningsveier er viktig for å hindre spredning av fremmede arter. Hittil har studier av spredningsveier for fremmede arter først og fremst fokusert på sannsynligheten for etablering og mindre på effekter av forvaltningstiltak. Det siste er helt nødvendig for å kunne sette inn effektive tiltak for å begrense spredning av fremmede arter gjennom de ulike spredningsveiene, sier Sandvik.
Spredningsveier
Spredningsveier for fremmede arter deles inn i seks kategorier. Ulike spredningsveier er viktige for ulike artsgrupper.
Utsetting: Arten innføres og utsettes bevisst. Virveldyr som pattedyr, fugler og fisk blir oftest utsatt bevisst.
Rømming/forvilling: Arten innføres bevisst (f.eks. til dyrking, oppdrett e.l.), men videre spredning til naturen er utilsiktet. Hageplanter spres ofte gjennom forvilling, men også mink og stillehavsøsters har rømt fra oppdrett og siden spredt seg.
Forurensning: Arten introduseres eller spres utilsiktet (f.eks. som forurensning, smitte e.l.) under transport av andre organismer eller organisk materiale. Egg fra brunskogsnegl har for eksempel fulgt med plantemateriale og blitt introdusert i Norge.
Blindpassasjer: Arten introduseres eller spres utilsiktet under transport av mennesker, varer, last, kjøretøy eller fartøy. Mange fremmede marine arter har for eksempel blitt introdusert via ballastvann.
Korridor: Arten ankommer Norge uten aktiv menneskelig hjelp, men gjennom en menneskeskapt land- eller vannforbindelse (ikke dokumentert i Norge).
Egenspredning: Arten ankommer Norge uten aktiv menneskelig hjelp, men fra en bestand i et naboland der arten er introdusert.
Forvilling/rømming er den viktigste spredningsveien for fremmede arter til norsk natur. Opphav: Artsdatabanken CC BY 4.0
Kontakt: Hanno Sandvik
Les rapporten: Hendrichsen, D.K., Sandvik, H., Töpper, J.P., Olsen, S.L., Hilmo, O., Magnussen, K., Navrud, S., Fleisje, E.M. 2020. Spredningsveier for fremmede arter i Norge. Kunnskapsstatus per 2019. NINA Rapport 1735. Norsk institutt for naturforskning.