News

NINA news

Nå kan vi lettere se hvilke parasitter som bor i tarmen til elgen

Published on: 22. May 2023
Author: Anne Olga Syverhuset

Nye genetiske metoder gir oss viktig kunnskap om parasittene som lever i tarmen til ville dyr.

Nå kan vi lettere se hvilke parasitter som bor i tarmen til elgen
Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

Parasitter kan påvirke helsa til både husdyr og ville dyr negativt. Vi vet for lite om hvilke parasitter som lever i tarmen til ville hjortedyr, og hvordan dette påvirker dyrene. Tidligere har vi hatt begrensede muligheter til å finne ut hvilke parasittarter som bor i tarmen uten å ta livet av dyrene først eller bruke mye tid på laben. Bruk av genetiske metoder gjør imidlertid jobben mye enklere.  

– Det som er fantastisk, er at vi nå kan bruke en genetisk metode til å undersøke avføring fra dyr. Slik kan vi finne ut hvilke arter av parasitter som befinner seg i tarmen! sier Marie Davey, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Metoden gir bedre muligheter for å systematisk overvåke parasitter hos ville dyr over store områder. Tidligere var det mer krevende, blant annet med tanke på oppbevaring av prøver før analyse og tidsforbruk.

Slipper å klekke og fostre opp parasittegg 

I avføringen er det ofte egg og larver fra parasittene som lever i tarmen. Eggene ser ut som bitte små riskorn, og det er vanskelig å kjenne igjen mange av artene uten å gå inn i tarmen og se på de voksne parasittene. Alternativet har tidligere vært få eggene til å klekke, for så å la parasittene vokse opp, slik at eksperter kan se hvilken art det er snakk om. Det er svært tidkrevende. Men for å få best mulig kunnskap om ulike parasittarter og hvor mye parasitter ville dyr har, er det også fremover viktig å kombinere tradisjonelle metoder med de nye genetiske metodene. 

Har jobbet for å gjøre metoden best mulig

Hvis metoden skal brukes i overvåking er det viktig å bruke samme metode hver gang. 

– En viktig del av arbeidet har vært å optimalisere framgangsmåten for den genetiske metoden. Vi har også kommet med noen anbefalinger om hvordan en kan gjøre arbeidet i laboratoriet for å få de beste resultatene, sier Davey.

Den samme genetiske metoden er også brukt for å undersøke jordprøver. Slik kunne forskere undersøke hvilken rolle salteplasser spiller i smittespredning fra sau til villrein.

Må kjenne parasittenes DNA

Davey og kollegene oppdaget i løpet av arbeidet at vi mangler informasjon om parasitter i hjortedyr. Vi vet ikke hvilke som er vanlige. Og en del parasitter klarer de ikke å bestemme til art fordi ingen har kartlagt DNA-et til disse parasittene før.

For at metoden skal bli bedre, må DNA-et til flere parasitter kartlegges og legges inn i et referansebibliotek.  Davey og kollegene er allerede godt i gang med å kartlegge den genetiske koden til flere arter i samarbeid med økologer og parasittologer ved Veterinærinstituttet, Nord Universitet og Universitetet i Oslo.

Studiet ble gjennomført som en del av et elgforskningsprosjekt i Trøndelag som blant annet har som mål å lære mer om betydningen av parasitter for elgens helsetilstand. Prosjektet gjennomføres med midler fra Miljødirektoratet og NINA.

Les mer: Faecal metabarcoding provides improved detection and taxonomic resolution for non-invasive monitoring of gastrointestinal nematode parasites in wild moose populations

Kontakt: Marie Davey 

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: