Nyheter

 

Nå kan vi lettere se hvilke parasitter som bor i tarmen til elgen

Publisert: 22. mai 2023
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Nye genetiske metoder gir oss viktig kunnskap om parasittene som lever i tarmen til ville dyr.

Nå kan vi lettere se hvilke parasitter som bor i tarmen til elgen
Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

Parasitter kan påvirke helsa til både husdyr og ville dyr negativt. Vi vet for lite om hvilke parasitter som lever i tarmen til ville hjortedyr, og hvordan dette påvirker dyrene. Tidligere har vi hatt begrensede muligheter til å finne ut hvilke parasittarter som bor i tarmen uten å ta livet av dyrene først eller bruke mye tid på laben. Bruk av genetiske metoder gjør imidlertid jobben mye enklere.  

– Det som er fantastisk, er at vi nå kan bruke en genetisk metode til å undersøke avføring fra dyr. Slik kan vi finne ut hvilke arter av parasitter som befinner seg i tarmen! sier Marie Davey, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Metoden gir bedre muligheter for å systematisk overvåke parasitter hos ville dyr over store områder. Tidligere var det mer krevende, blant annet med tanke på oppbevaring av prøver før analyse og tidsforbruk.

Slipper å klekke og fostre opp parasittegg 

I avføringen er det ofte egg og larver fra parasittene som lever i tarmen. Eggene ser ut som bitte små riskorn, og det er vanskelig å kjenne igjen mange av artene uten å gå inn i tarmen og se på de voksne parasittene. Alternativet har tidligere vært få eggene til å klekke, for så å la parasittene vokse opp, slik at eksperter kan se hvilken art det er snakk om. Det er svært tidkrevende. Men for å få best mulig kunnskap om ulike parasittarter og hvor mye parasitter ville dyr har, er det også fremover viktig å kombinere tradisjonelle metoder med de nye genetiske metodene. 

Har jobbet for å gjøre metoden best mulig

Hvis metoden skal brukes i overvåking er det viktig å bruke samme metode hver gang. 

– En viktig del av arbeidet har vært å optimalisere framgangsmåten for den genetiske metoden. Vi har også kommet med noen anbefalinger om hvordan en kan gjøre arbeidet i laboratoriet for å få de beste resultatene, sier Davey.

Den samme genetiske metoden er også brukt for å undersøke jordprøver. Slik kunne forskere undersøke hvilken rolle salteplasser spiller i smittespredning fra sau til villrein.

Må kjenne parasittenes DNA

Davey og kollegene oppdaget i løpet av arbeidet at vi mangler informasjon om parasitter i hjortedyr. Vi vet ikke hvilke som er vanlige. Og en del parasitter klarer de ikke å bestemme til art fordi ingen har kartlagt DNA-et til disse parasittene før.

For at metoden skal bli bedre, må DNA-et til flere parasitter kartlegges og legges inn i et referansebibliotek.  Davey og kollegene er allerede godt i gang med å kartlegge den genetiske koden til flere arter i samarbeid med økologer og parasittologer ved Veterinærinstituttet, Nord Universitet og Universitetet i Oslo.

Studiet ble gjennomført som en del av et elgforskningsprosjekt i Trøndelag som blant annet har som mål å lære mer om betydningen av parasitter for elgens helsetilstand. Prosjektet gjennomføres med midler fra Miljødirektoratet og NINA.

Les mer: Faecal metabarcoding provides improved detection and taxonomic resolution for non-invasive monitoring of gastrointestinal nematode parasites in wild moose populations

Kontakt: Marie Davey 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: