Debatt. Aftenposten 1.juni 2010
I dag starter laksefisket. I 160 år har dette vært en bærekraftig næring. Når mange villaksbestander nå er truet står vi alle igjen som tapere.
Stor verdiskapning
Laksefisket var starten på norsk turisme. Fortsatt genererer villaksen store inntekter i distriktene, men ikke overalt. Nye tall fra et forskningsprosjekt i Trondheimsfjord-elvene viser at tilreisende fiskere legger igjen ca. 1000 kroner pr. fiskedøgn, mens lokale legger igjen det halve. Sportsfiskernes kjøp av mat, fiskeleie, overnatting og andre tjenester gir ringvirkninger som kommer hele lokalsamfunnet til gode. De årlige 300 000 fiskedøgnene i elvene rundt Trondheim medfører en lokal omsetning og netto verdiskapning på henholdsvis 338 og 120 millioner kroner, tilsvarende 4600 og 1600 kroner pr. kg fisket laks!
Laksen forsvinner
Lærdalselva og Vosso var en gang verdenskjente laksedestinasjoner i et betalingsvillig sportsfiskemarked. I dag er laksefisket borte over store deler av Vestlandet. Like ille er det i Nordland. Nedgangen i villaksbestandene og dårlige prognoser har gjort at myndighetene har innført ytterligere restriksjoner i et allerede strengt regulert laksefiske. 117 av ca. 400 norske elver er nå stengt. Ytterligere 180 elver har fått to–fire ukers innkorting i det som tidligere var en tre måneder lang fiskesesong.
I de fleste vassdrag er det strenge kvoter på hvor mange laks hver fisker kan ta. Det er bare i de kalkede vassdragene sør for oppdrettsområdene i Ryfylke at fisket har tatt seg opp.
Lokalsamfunn taper
Fiskereguleringene for 2010 fører til betydelige innskrenkninger i antall tilgjengelige fiskedager for både norske og utenlandske fiskere. Dette vil medføre trengsel og frustrasjon. De nye reguleringene gir en reduksjon i fiskekortsalget og omsetningstap på henholdsvis 60 og 280 millioner kroner pr. år. Allmennhetens tilgang til fiske blir betydelig redusert, og vi kan bare gjette hva effekten blir på de tilreisendes etterspørsel på sikt. Det er de som er motoren i den lokale verdiskapningen.
Fiskerne flytter
Mens fiskeretten er stedbunden, kan fiskerne dra dit det ennå finnes laks, gitt at de har tid og råd. Allerede reiser mange norske laksefiskere utenlands til konkurrerende destinasjoner som Island, Kolahalvøya og Nord-Amerika, noe som var utenkelig for få år siden. Også besøket av utenlandske laksefiskere til Norge har endret seg. Nå er det mest skandinaviske fiskere som finner det verdt å ta turen hit.
Elveeierne tar ansvar
En nasjonal undersøkelse viser at nesten en tredjedel av laksefisket i Norge nå foregår i elvene rundt Trondheimsfjorden. Her har det vært et godt fiske, og noe av dette skyldes at elveeierlagene har samarbeidet og styrket bestandene. I femårsperioden 2005–2009 ble det brukt 20 millioner kroner på å betale sjølaksefiskerne i fjorden for ikke å benytte sin rett til å fiske, slik at mer laks kunne nå elvene. Ny kunnskap om hvor store gytebestander som trengs i den enkelte elv har gjort at tiltak som fang-ogslipp har fått tilslutning også i norske elver.
Handling etterlyses
Hittil har ikke Regjeringen klart å kombinere hensynet til villaksen og fisketurismen med andre interesser, selv om dette er et uttalt mål. Til tross for gode intensjoner fra regjeringshold, er situasjonen for villaksen urovekkende. Det gjelder også i Trondheimsfjorden. Å sikre laksefisket og villaksen krever at man får utryddet lakseparasitten Gyrodactylus salaris, etablerer minstevannføring i regulerte vassdrag og får bukt med lakselus og rømt oppdrettslaks. Dersom det ikke gjøres kraftige endringer i politikken vil villaks, fiskere, lokalsamfunn og miljønasjonen Norge stå igjen som tapere. Tar dere utfordringen, turistminister Giske, villaksminister Solheim, oppdrettsminister Berg-Hansen og energiminister Riis-Johansen? Eller er Vestlandets fantastiske storlaks allerede ofret?
Stian Stensland, doktorgradsstipendiat,Universitetet for miljø- og biovitenskap
Øystein Aas, seniorforsker, professor,Universitetet for miljø- og biovitenskap,Norsk institutt fornaturforskning
Sjur Baardsen, førsteamanuensis,Universitetet for miljø- og biovitenskap
Torvald Tangeland, doktorgradsstipendiat,Universitetet for miljø- og biovitenskap,Norsk institutt for Naturforskning