News

NINA news

Utsetting av truede arter – slik bør det gjøres

Published on: 9. June 2021
Author: Anne Olga Syverhuset

Utsetting av arter kan være et godt – men ikke risikofritt  – tiltak for å bevare truede arter. NINA har laget et utkast til nasjonale retningslinjer for slike utsettinger for karplanter, insekter, lav, moser og sopp.

Utsetting av truede arter – slik bør det gjøres
Et eksempel på bevaringsutsettelse er den dødsdømte eremitten, som ble flyttet til en gammel eikehage ved Berg i Tønsberg etter å ha holdt seg i skjul på en kirkegård i Tønsberg i en årrekke. Videoovervåking viser at denne utsettingen så langt har vært en suksess. Foto: NINA.

25 % av verdens arter er truet. Selv om ødeleggelser av leveområdene er den viktigste grunnen til dette, er ikke bevaring og restaurering av leveområdene alltid nok. Målrettet utsetting av arter, såkalt bevaringsutsetting, har etter hvert blitt et mer utbredt forvaltningstiltak internasjonalt, og har bidratt til å øke overlevelsessjansene for mange truede arter. 

Verdens naturvernunion (IUCN) har publisert internasjonale retningslinjer for bevaringsutsetting, men vi mangler nasjonale retningslinjer tilpasset norske forhold. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har derfor laget et kunnskapsgrunnlag for, og et utkast til, nasjonale retningslinjer for bevaringsutsetting av truede arter i Norge, på oppdrag for Miljødirektoratet.

– Det er mye man må tenke på når man skal flytte arter, og vi har forsøkt å samle de mest relevante momentene i denne rapporten. Dette gir et godt grunnlag å bygge videre på for å utvikle nasjonale retningslinjer, sier NINA-forsker Lise Tingstad, som sammen med kollega Anders Endrestøl har utarbeidet kunnskapsgrunnlaget.

Bevaringsutsetting kan inkludere både styrking av svake populasjoner, reintroduksjon, altså at en art settes ut i et område hvor den er utdødd, og introduksjon til nye, egnede områder. Et eksempel på sistnevnte er den dødsdømte eremitten (Osmoderma eremita), som ble flyttet til en gammel eikehage ved Berg i Tønsberg etter å ha holdt seg i skjul på en kirkegård i Tønsberg i en årrekke. Videoovervåking viser at denne utsettingen så langt har vært en suksess.

Det vanligste er likevel å forsterke en populasjon som er i ferd med å dø ut ved å tilføre nye individer fra en større populasjon. Individene kan bli flyttet fra et annet område, eller oppformeres , slik som man for eksempel gjør i det norske avlsprogrammet for fjellrev.

Bevaringsutsetting kan være et nyttig verktøy for mange arter, men det er ikke risikofritt.

– Det bør være et verktøy som kommer et stykke ned på tiltakslista, sier Tingstad og understreker at en i første omgang bør forsøke å bevare artene der de er.

Når en tar individer fra en kildepopulasjon kan denne bli skadelidende hvis det blir for få individer igjen. Og hvis arten ikke finnes i det nye området fra før, kan introduksjon av en ny art få konsekvenser for enkeltarter og artssamfunnet på den nye lokaliteten. 

Risikoen for utilsiktede effekter gjør det desto viktigere å ha retningslinjer en kan følge i planlegging og gjennomføring.

Viktig med tydelige mål og suksesskriterier

I rapporten skisserer forskerne en trinnvis beskrivelse, fra planlegging til gjennomføring og evaluering/rapportering. 

– I planleggingsfasen er det viktig å sette klare mål for utsettingen, og være tydelig på hva suksesskriteriene er, slik at det er mulig å evaluere prosjektet i ettertid, sier Tingstad. 

Forskerne gir også mange konkrete tips til selve gjennomføringen og hvilke momenter det er viktig å tenke på både i forkant og underveis. 

– Bevaringsutsetting krever god planlegging – og man må tenke på alt fra lover og forskrifter til antall individer og metoder som benyttes, både for innsamling og utsetting, og eventuelt oppformering. Det er bra å ha generelle retningslinjer, men det er samtidig et behov for å utarbeide retningslinjer for spesifikke grupper og arter, da det vil være mange artsspesifikke hensyn å ta, understreker Tingstad.

Forskerne har i dette arbeidet fortrinnsvis sett på karplanter, moser, lav, sopp og insekter. 

– For både karplanter og insekter har vi flere eksempler på bevaringsutsetting i  Norge. Når det gjelder karplanter har blant andre Naturhistorisk Museum og flere av de botaniske hagene en viktig rolle, og de gjør stor innsats for oppformering og bevaringsutsetting av truede arter, forteller Tingstad. 

Sibirstjerne er et eksempel på en art som bevares "på stedet", altså der den vokser naturlig. I dag vokser den kun ved Aursunden i Røros, der grunneier har tatt ansvar for å redde den, og fått antallet opp til flere hundre. Foto: Kristine Westergaard

Sibirstjerne er et eksempel på en art som bevares "på stedet", altså der den vokser naturlig. I dag vokser den kun ved Aursunden i Røros, der grunneier har tatt ansvar for å redde den, og fått antallet opp til flere hundre. Foto: Kristine Westergaard

NHM og Botanisk hage i Oslo har for eksempel lyktes med å oppformere og sette ut orkideen myrflangre (Epipactis palustris) i et område arten hadde forvunnet fra. 

– For sopp, moser og lav er utfordringen at vi vet lite om mange av artene, og at det er relativt få konkrete eksempler på bevaringsutsettinger innenfor disse artsgruppene. Erfaringer fra slike prosjekter og konkret kunnskap om artene er avgjørende for å kunne planlegge gode tiltak. Vi må blant annet vite hvordan arten inngår i økosystemet og hvilke habitatkrav arten har for å kunne gjennomføre en suksessfull utsetting. Da trenger vi mer ren artskunnskap, sier Tingstad.

Mange av forsøkene med bevaringsutsetting som er gjort her til lands er ikke godt nok dokumentert, noe som begrenser mulighetene til å dra nytte av erfaringer fra forsøkene, samtidig som at manglende evaluering gjør det vanskelig å si hvorvidt utsettingene har vært vellykkede.

– Vi foreslår å samle kunnskap om hva som er gjort av større og mindre prosjekter i en felles database, sier Tingstad. Dette kunne man dra nytte av både til forskning, forvaltning og undervisning. 


Les rapporten: Bevaringsutsetting av truede arter – Utkast til nasjonale retningslinjer

Kontakt: Lise Tingstad
 

Print

Kittiwakes find refuge on offshore oil rigs

19.11.2020
Offshore oil rigs serve as a breeding refuge for Norwegian Black-legged Kittiwakes. Although they are few in number, these birds produce more chicks than kittiwakes in natural colonies along the coast, to the benefit of the impoverished Norwegian Kittiwake population. ...
Read more..

Seabird experts in CAFF propose a new kittiwake conservation plan

04.11.2020
The Circumpolar Seabird Group under CAFF and the Arctic Council has proposed a conservation plan for the black-legged kittiwake Rissa tridactyla , a species which has been declining severely since the 1970s. Four main objectives are identified, and specific action...
Read more..

Palm oil certification brings mixed outcomes to neighbouring communities

02.11.2020
Sustainable certification of oil palm plantations can reduce poverty, but the timing of certification is among the factors that influence the effect.
Read more..

Seabirds and kelp harvest – conflict or harmony?

18.09.2020
Foraging shags and commercial kelp harvesters very often utilize the same marine areas.
Read more..

How efficient are mitigation measures for bird-friendly wind power?

14.08.2020
Simple measures can make wind turbines more bird friendly. New research shows that measures such as painting the rotor blades or towers, using UV-light and smart micro-siting of wind turbines, decreases the risk for bird collisions considerably.
Read more..

Wild salmon’s wild journey in the ocean

28.05.2020
Last spring Atlantic salmon were tagged with satellite tags in Southern Norway. Now they have phoned home.
Read more..

Vultures respond to auditory cues

20.05.2020
Vultures and other avian scavengers characteristically circle the skies, scanning the ground for carcasses. New research has revealed that these birds can, in addition to sight, respond to auditory cues indicative of potential foraging opportunities.
Read more..

Carbon emissions have made the world a greener place, which has a cooling effect

07.02.2020
The very same carbon emissions responsible for harmful changes to climate are also fertilizing plant growth, which in turn is somewhat moderating global warming. This affects also remote places, like the High Arctic.
Read more..

Animals take climate action

02.09.2019
Migratory animals are actively adjusting their traditions to climate change.
Read more..

A ray of hope for the golden deer of Myanmar

29.05.2019
Developing state-of-the-art statistical tools that combine different sources of data has allowed researchers from Norway and Myanmar to make robust estimates of population size for an often-overlooked population of one of the world’s most threatened deer species. The r...
Read more..

Have you checked your baggage for alien species?

11.04.2019
Are you travelling to the Arctic? Seeds, insects and parasites can travel with you as stowaways without your knowledge. A new short film explains how you can avoid bringing unwanted species that can threaten the vulnerable Arctic environment.  
Read more..

China and India dominate in greening the Earth

13.02.2019
A new study reports China’s planting of trees and India’s intensive crop cultivation as the main reasons why the Earth is greening throwing doubt on the role of carbon dioxide fertilization, which climate change skeptics have touted as the beneficial effects of otherwi...
Read more..

First estimates of body mass change between the breeding and wintering stage in Atlantic Puffins.

07.01.2019
By measuring body mass and wing length of adult Atlantic Puffins on their breeding grounds and in their wintering areas near the Faroe Islands, researchers have now estimated the seasonal changes in body mass for two populations breeding in Norway and Scotland.
Read more..

Long-term side-effects of abdominal implants in brown bears

15.10.2018
A recent study from the Scandinavian Brown Bear Research Project has shown serious side effects from radio transmitters implanted into the abdominal cavity of brown bears.
Read more..

Environmental benefits of leaving offshore infrastructure in the ocean

05.07.2018
More than 7500 oil and gas platforms and wind turbines will become obsolete in the next few decades. Full removal may not be the best plan after all, according to new survey of international experts.
Read more..

Standardization and facilitation of seabird data for use in impact and environmental risk assessments

02.07.2018
A new NINA-report gives recommendation on how seabird data should best be used in impact and environmental risk assessments.
Read more..

NINA Annual Report 2017

27.06.2018
NINA’s key statistics and activities throughout 2017. 
Read more..

Flexibility in the foraging behaviour of the kittiwake may buffer the effect of marine environmental changes

30.01.2018
Recent Norwegian research shows that the black-legged kittiwake is surprisingly flexible when it comes to finding food for itself and its chicks. The ability to adapt makes this small gull robust to changes in the marine environment – that is, if it has access to suita...
Read more..

Impacts of salmon lice on wild Atlantic salmon and sea trout

10.01.2018
New report concludes: Considerable evidence exists that there is a link between farm-intensive areas and the spread of salmon lice to wild Atlantic salmon and sea trout. 
Read more..