Kan prinsippene rundt fastsettelse av gytebestandsmål i lakseelver overføres til dagens rypeforvaltning? Det vil si en regulering som definerer hvor mange laks og ryper som skal være igjen etter fangstsesongen, henholdsvis gytebestand og hekkebestand, for å sikre at høstingen bare tok ut overskuddet i bestanden?
Å høste av naturen generer store verdier til samfunnetÅrlig jakter 60 000 personer på ryper i Norge, og 70 000 personer løser fiskeavgiften for å fiske etter laks. Rypejakt i Norge utgjør rundt 1 million jegerdøgn, og laksefisket i elvene rundt Trondheimsfjorden alene utgjør 200 000 fiskedøgn.
I de siste årene har betydningen av jakt på rypebestanden blitt fastslått gjennom forskning. Spørsmålet nå er ikke lenger om jakta har effekt, men når, og hvor stor effekten er?
Rypebestandsmål
Hvordan ville dagens rypeforvaltning sett ut med et hekkebestandsmål som utgangspunkt? Her viser vi et eksempel på en mulig fremgangsmåte som kan passe inn i dagens rypeforvaltning for områder som takseres før jaktstart.
Takseringer i august gir kunnskap om situasjonen før jaktsesongen og er det viktigste grunnlaget for å vurdere om det kan høstes av bestanden, og hvor mye som kan tas ut. Data på rypetetthet og produksjon fra et enkelt rypeterreng over flere år vil etter hvert peke ut et nivå for bestandstetthet før jakt (ryper/km2) og produksjonsevne. Man kan dermed bruke verdier for tetthet og produksjon fra flere år som utgangspunkt for å fastsette det naturlige referansepunktet, altså hekkebestandsmålet, for terrenget.
På samme måte som krav til oppnåelse av gytebestandsmål for hvert enkelt laksevassdrag sikrer en maksimal produksjon av laksunger i vassdragene, kan man sikre en vårbestand av rype som utgjør et optimalt utgangspunkt i forkant av hekkesesongen. Sett i lys av at rypebestandene de siste årene har vært lave sammenlignet med historiske tettheter, vil man ved å bruke data fra de senere årene stå i fare for å underestimere den reelle produksjonsevnen for et gitt område. En sikkerhetsmargin bør derfor legges til.
Når referansepunktet er bestemt, altså hvor mange hekkende ryper som behøves for å nå hekkebestandsmålet, blir neste trinn å fastslå bestandsstatus. Bestandsstatus før jakt i forhold til hekkebestandsmålet er avgjørende for hvor stort overskuddet er – og dermed hvor stort uttaket kan være.
Bærekraftig høsting
Hvordan kan hekkebestandsmål fungere som forvaltningsmål for rypeforvaltere og oppfylle naturmangfoldlovens føringer for bærekraftig høsting? Naturmangfoldloven sier at «høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd». Loven åpner for at retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet kan fastsettes blant annet for arter.
Her er det flere ting å merke seg. Først skal det dokumenteres at arten produserer et høstingsverdig overskudd, men hva som er et «høstingsverdig overskudd» er ikke definert. Loven åpner for at forvaltningsmyndighetene kan utarbeide retningsgivende kvalitetsnormer, som er forstås som en beskrivelse av, eller et mål på, den ønskede naturtilstanden og artenes forekomst. Med andre ord, når er det for få, eller mange nok av en art? Dette er foreløpig ikke definert for ryper. For laks er det utarbeidet et forslag til kvalitetsnormer blant annet basert på gytebestandsmål – det vil si et mål for hvor stor gytebestanden av hunnlaks skal være for hver elv. På samme måte kan hekkebestandsmål inngå som kvalitetsnorm for ryper.
Konklusjon
I en referansepunkt-basert forvaltning er det viktigere å beregne hvor mange ryper man skal ha igjen med tanke på neste års produksjon, enn å beregne hvor mange ryper man kan ta ut. Å forvalte ut i fra målsetting om hvor mye du skal ha igjen etter jakt, er vesensforskjellig fra dagens måte å forvalte på. En slik forvaltning innebærer å fastsette et mål for hvor stor hekkebestanden skal være, vurdere hvor stor bestanden er før hver jaktsesong, og ut fra dette vurdere størrelsen på overskuddet som kan høstes. Forvaltningen kan ved bruk av et slikt referansepunkt tallfeste, og dermed forvalte etter bærekraftprinsippet- høsting av et overskudd.
Målet med en referansepunktbasert forvaltning er å sikre et optimalt utgangspunkt for neste års hekkebestand, ut fra til de naturgitte forutsetningene i området. Et referansepunkt er klart i tråd med naturmangfoldlovens intensjoner og kan tjene både som et forvaltningsmål og en retningsgivende kvalitetsnorm for det enkelte forvaltningsområde. En rypeforvaltning ut i fra et referansepunkt vil være en vinn-vinn situasjon for alle parter.
- Kronikken er skrevet med utgangspunkt i følgende kilde: http://utmark.org, nr. 1/2013. Andersen O & Thorstad EB, Kan biologiske referansepunkt bedre rypeforvaltningen?
Kontakt