Publikasjon

Tittel Human-wildlife interactions in western Serengeti, Tanzania
Undertittel Effects of land management on migratory routes and mammal population densities
Forfattere Rusch, G.M., Stokke, S., Røskaft , E., Mwakelebe , G., Wiik , H., Arnemo , J.M. & Lyamuya , R.D.
År 2005
Kilde NINA Rapport 85: 47 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1629-9 1504-3312
Referat

Serengeti-Maraøkosystemet omfatter et av de siste store migrasjonssystemer i Afrika og har verdens største tetthet av store predatorer. Helsetilstanden til økosystemet sett ut i fra fundamentale prosesser har blitt karakterisert som god. Men for å vedlikeholde systemets integritet i framtiden må det tas hensyn til den enorme befolkningsekspansjonen i randområdene, og den eksisterende globale holdningen at beskyttede områder vanskelig kan forvaltes uten å tilgodese de lokale krav om velstandsøkning og utvikling. For å møte de utfordringene som arealforvaltningen står ovenfor, er det nødvendig med økt kunnskap om interaksjonen i grensen mellom arealforvaltning og biodiversitetsspørsmål. I dette studiet fokuserer vi på tre temaer som søker å høyne vår forståelse av interaksjonene mellom arealforvaltning og de organismene som blir involvert i prosessene. Først dokumenterte vi, på en månedlig basis over tre år, utbredelsesmønsteret til alle større pattedyr langs bakketransekter som krysset vernede og uvernede områder. For det andre fastslo vi migrasjonsmønstret til gnu- (Connochaetes taurinus) populasjonen i Serengeti, ved hjelp av moderne GPS-teknologi, og oppnådde derved den hittil mest komplette databasen for denne migrasjonen. For de tredje estimerte vi fordelingen og kvaliteten av beitegrunnlaget i tre arealforvaltede områder og vurderte beitetrykket under migrasjonen for å knytte fortilgjengeligheten til herbivorenes bruk av området. Våre resultater vedrørende gnuens bevegelser er i overensstemmelse med tidligere funn som sier at migrasjonen stort sett foregår i beskyttede områder. Men data fra transektobservasjonene viste at store gnuflokker kom innom uvernede områder under den nordlige migrasjonen. Dette viser at gnuflokkene utnytter store arealer som for tiden ikke er underlagt vernebestemmelser. I forhold til eksisterende oppfatning viser våre data at gnuflokkene utnytter den vestlige korridoren i langt mindre grad enn tidligere. Våre data tilsier at gnuflokkene følger en forholdsvis smal korridor mellom nasjonalparken og omkringliggende viltreservatområder. Våre utbredelseskart og mål på daglig bevegelse indikerer at dyra hadde en mer konsentrert arealbruk i tørketiden sammenlignet med regntiden. Vi mener dette kan relateres til mer tilgjengelig beitemasse (større andel stående biomasse) i de nordlige områdene sammenlignet med sletteområdene i regntiden. Andre mulige årsaker kan være få tilgjengelige vannkilder i denne årstiden slik at dyrene tvinges til å bruke snevre områder som i stadig økende grad trues av jordbruksinteresser i Mara området i de siste tiårene. Transektdataene tyder på at det er ulike dyretettheter i vernede og uvernede områder. Vanlige store herbivorer (for eksempel impala (Aepyceros melampus), Thomsons gasell (Gazella thomsoni), sebra (Equus burchelli), Grants gasell (Gazella granti), topi (Damaliscus korrigum), giraff (Giraffa camelopardalis) og vortesvin (Phacochoerus aethiopicus) hadde lavere tettheter i områder utenom nasjonalparken og andre vernede områder. De åpne landområdene er karakterisert av noen typisk kulturpregede vegetasjonstyper (buskvekstområder, gressmark med busker og ruderatplanter) som var fraværende både i viltreservatet og nasjonalparken. Men det var også forskjeller mellom viltreservatet og nasjonalparken. Viltreservatområdet var gjennomgående preget av en mer åpen vegetasjonstype (gressmark og skogbevokst gressmark), noe som kan indikere en forhistorie preget av frekvente inngrep. Tilgjengeligheten av beite tydet også på en forhistorie preget av inngrep (beiting, brann i relasjon til kultivering) i viltreservatet i forhold til i nasjonalparken, som for eksempel mindre stående biomasse – noe som indikerer høyere frekvens av brann. Brannflater var vanlige i studieområdet når den nordlige migrasjonen tok til. Tjueåtte prosent av plottene var brent og majoriteten av dem lå langs grensen mellom viltreservatet og nasjonalparken (henholdsvis 24 og 18 brente plott). I det åpne landområdet ble ingen brann påvist. Brente områder hadde på denne tiden en signifikant reduksjon både av total stående biomasse (10 % av ikkebrente plot) og av grønn biomasse. Dersom det berørte området er stort, vil den etablerte ”tidlig brenning”-praksisen resultere i en betydelig reduksjon av beitetilgjengeligheten under migrasjonen og i tørketiden dersom det berørte området er stort. Fôrtilgjengeligheten for gnuflokkene i tørketiden synes å være svært avgjørende for migrasjonen. En kritisk vurdering av tidspunktet og omfanget av brenningen bør derfor nøye vurderes når framtidige planer for forvaltningspraksis og reguleringer fastsettes. Det åpne landområdet hadde en stor andel stående biomasse inklusiv grønn biomasse samt en høyere andel av prøveflater uten tegn til beiting både før og etter at den nordlige migrasjonen hadde passert området. Dette stemmer godt med GPS- og transektdataene som indikerer at gnu og andre ville dyr utnytter området lite. Det er også god overensstemmelse med de sosioøkonomiske studiene som indikerer at husdyr for tiden heller ikke bruker området i større utstrekning. Resultatene indikerer at biomasseparametre ikke er spesielt gode indikatorer på beitedyrenes regionale fôrvalg i områder med målbar menneskelig påvirkning. Forskjellen i biomasse og biomassekomposisjon mellom viltreservatområdene og nasjonalparken er noe overraskende fordi det var ingen a priori indikasjon på forskjeller i fôrtilgjengelighet og kvalitet mellom områdene. Mindre andelen av stående biomasse i ikkebrente områder sammen med lavere andel stammebiomasse og høyere andel av grønne blad i viltreservatet kan muligens tilskrives en høyere frekvens av brann og beitetrykk. I tillegg hadde viltreservatet en høyere predominans av åpne vegetasjonstyper som også er i overensstemmelse med større grad av forstyrrelser. Brenning synes å være vanlig praksis i viltreservatet, og beitedataene indikerte en høy grad av påvirkning i visse områder.
Oppdragsgiver NORAD, Norges forskningsråd, Ministry of Natural Resources and Tourism, Tanzania.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no