Eremitt

Kartlegging og overvåking av eremitt

Eremitt (Osmoderma eremita) er Norges kanskje sjeldneste bille. Den lever kun et sted her i landet, på Tønsberg gamle kirkegård. NINA har fulgt bestanden siden 2009, og kartlegger og overvåker eremitten hver sommer. 

Eremitt (Osmoderma eremita) er en stor, brunsvart bille i familien skarabider som er vurdert som truet i store deler av Europa. Den lever et nokså tilbaketrukket liv, inne i gamle, hule trær fylt med vedmuld (en blanding av råtten ved, sopphyfer og rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol og lignende). Trærne må i tillegg stå soleksponert, for eremitten er en varmekjær art.  I Norge var arten antatt utdødd inntil den ble gjenfunnet i askealléen på Tønsberg gamle kirkegård i 2008. 

Til tross for søkeinnsats på mange potensielle lokaliteter, og med en rekke metoder, er dette fortsatt den eneste kjente lokaliteten med eremitt i Norge. Eremitten regnes derfor som en av de mest truete artene vi har i Norge.  Billene er dårlige flygere, og har liten spredningsevne, i tillegg er rekrutteringen av egnet habitat langsom og begrenset. Det gjør at arten er svært utsatt ved eventuelle sykdomstilfeller, predasjon, innavl, klimaendringer eller andre tilfeldige hendelser.  

Har eremitten en fremtid i Norge?

For at eremitt skal kunne overleve på lang sikt i Norge må dagens kjente lokalitet ivaretas og overvåkes. Samtidig er det viktig å finne nye lokaliteter hvor arten kan trives også i framtida. Asketrærne på Tønsberg gamle kirkegård har begrenset levetid, og når disse på sikt forsvinner er billene dødsdømte dersom vi ikke får etablert flere lokaliteter. 

NINA har overvåket bestanden på kirkegården siden 2009, og kartlegger årlig antall individer i svermetiden i juli-august.  Overvåkingen viser at populasjonen er liten, men større enn først antatt. Hvert år oppdages eremitter i nye enkelttrær, og siden overvåkingsprosjektet startet er det påvist yngling i et tjutetalls trær i askealléen.  

Habitatforsterkende tiltak på Tønsberg gamle kirkegård en av de viktigste tiltakene for å sikre artens overlevelse. Slike tiltak innebærer blant annet krattrydding som øker solinnstrålingen. På kirkegården har forskerne montert en hul eikestokk fylt med vedmuld i et forsøk på å øke substrattilgangen. Utviklingen i eikestokken overvåkes jevnlig med videokamera.   

I 2012 ble det funnet mange voksne individer, og det ble tatt inn en hunn og en hann for avl under kontrollerte forhold. Målet var å undersøke om billene tålte å flyttes fra ask- til eikesubstrat. Avlsforsøket ble avsluttet i 2018 og konkluderte med at eremitt fint tålte flyttingen til eikesubstrat. Larver og biller ble da satt ut i eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg. Denne eikehagen regnes som den beste utsettingslokaliteten for arten her til lands. Eiketrær lever lengre enn ask, og her finnes det eiketrær som allerede har hulrom, samtidig som det vil være rekruttering av nye trær i fremtiden. Forsøket følges opp ved hjelp av videoovervåking. 

Prioritert art

Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011, og eremitt ble ved egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i naturmangfoldloven. Eremitt er vurdert til kategori kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2015, og vurdert som nær truet på den globale rødlista.

Prosjektinfo

Oppstart: 2009

Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Kontakt

Publikasjoner

Nyheter

Mer om eremitt

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: