Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Kartapplikasjoner

GRASS GIS:r.viewshed.exposure - Visual exposure to defined exposure source

Spatial targeting of green roofs in Oslo (beta version)

Stormwater fees for Oslo (beta version) 

Urban geonode (kartportal)

Urban Nature Atlas for Oslo (beta version)

Artikler og rapporter

Rapporter:

Barton, D.N. et al. (2015) Economic valuation of ecosystem services for policy. A pilot study on green infrastructure in Oslo. NINA Report 1114 

Barton, D.N. et al. (2015) Naturen i Oslo er verdt milliarder. Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur. NINA Rapport 1113

Barton, D.N., Vågnes Traaholt, N., Blumentrath, S. (2015) Materials and methods appendix for valuation of ecosystem services of green infrastructure in Oslo. NINA Rapport 1115

Chen, W. et al. (2019) Verdier i Oslofjorden: Økonomiske verdier tilknyttet økosystemtjenester fra fjorden og strandsonen». NIVA-rapport 7420-2019. (oppdrag fra Miljødirektoratet med bidrag fra URBAN EEA)

Cimburova, Z., Barton, D.N. (2021) Testing GIS data-driven mapping and valuation of recreation areas in Oslo. Spatial modelling for urban ecosystem accounting. NINA rapport 1931 

Ellefsen, H. (Ed.)., Barton, D.N. (2019). MOT EN BLÅGRØNN EIENDOMSUTVIKLING? «Stresstesting» av Blågrønn Faktor på utvalgte case studier i Bærum Kommune. Oslo: Arkitektur og designhøgskolen i Oslo

Figari, H., Krange, O. & Nordbakke, S. (2019) Bruk og tilrettelegging av urban natur. En kunnskapssyntese. NINA Rapport 1684. 

Hanssen, F. et al. (2019) Mapping urban tree canopy cover using airborne laser scanning – applications to urban ecosystem accounting for Oslo.NINA Report 1677 

Horvath, P. et al. (2017). Blue-Green Factor (BGF) mapping in QGIS. User Guide and Documentation.NINA Report 1445 

Krange, O., Figari, H., Gundersen, V., Bendiksen, E., Venter, Z. (2016). Bruk og vern i Østmarka. NINA Rapport 2016.

Lauwers, L. et al. (2017). Accounting for urban trees. Updating the VAT03 compensation value model. NINA Report 1453 

Nollet, A. et al. (2021) Accounting for amenities and regulating ecosystem services of urban trees. Testing a combined field protocol for VAT19 and i-Tree Eco valuation methods. NINA rapport 1948

Reinvang, R, Barton, D. & Often, A. (2014) Verdien av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra Oslo. Vista Analyse Rapport 2014/46.

Stange, E.E., Venter, Z.S., Dillinger, B. & Sydenham, M.A.K. (2019) Kartlegging av grøntstrukturer i Nye Stavanger kommune. NINA Rapport 1706.


Vitenskaplige artikler 

Barton, D.N. et al. (2021) Brukerfinansiert klimaberedskap? En beregningsmodell for overvannsgebyr i Oslo. Vann 4/2021

Barton, D.N. et al. (2017) Monetary valuation methods in urban ecosystem accounting - examples of their relevance for municipal policy and planning in the Oslo metropolitan area. Conference: London Group meeting, “Methodology of SEEA CF and the Ecosystem Accounts”At: 17- 20 October 2017, Costa Rica.

Berglihn, E., Gómez-Baggethun, E. (2021) Ecosystem services from urban forests: the case of Oslomarka, Norway.Ecosystem Services 51 (2021) 101358.

Cimburova, Z., Barton, D.N. (2020) The potential of geospatial analysis and Bayesian networks to enable i-Tree Eco assessment of existing tree inventories. Urban Forestry & Urban Greening. Volume 55, November 2020, 126801

Cimburova, Z., Berghauser-Pont, M. (2021) Location matters. A systematic review of spatial contextual factors mediating ecosystem services of urban trees. Ecosystem Services. Volume 50, August 2021, 101296

Cimburova, Z., Blumentrath, S. (2022). Viewshed-based modelling of visual exposure to urban greenery – An efficient GIS tool for practical planning applications. Landscape and Urban Planning, 222, 104395.

Garnåsjordet, P.A. et al. (2021) Urban green. Integrating ecosystem extent and condition data in urban ecosystem accounts. Examples from the Oslo region. Statistical journal of the IAOS 37 (2021) 1247-1274.

Gómez-Baggethun, E. and Barton, D.N. (2013) Classifying and valuing ecosystem services for urbanplanning. Ecological Economics.86:235-245.

Hanssen, F. et al. (2021) Utilizing LiDAR data to map tree canopy for urban ecosystem extent and condition accounts in Oslo. Ecological indicators. Volume 130, November 2021, 108007.

Kruse, M. et al. (2021) Making urban ecosystem mapping accessible to the public: the urban nature atlas of Oslo (Norway). Reptes i oportunitats de la infraestructura verda metropolitana. Barcelona: Institut d'Estudis Regionals i Metropolitans de Barcelona 2021 ISBN 978-84-92940-49-3. s. 185-189.

Laszkiewicz, E. et al. (2022) Valuing access to urban greenspace using non-linear distance decay in hedonic property pricing.Ecosystem Services 53 (2022).

Stange, E. et al. (2022) Comparing the implicit valuation of ecosystem services from nature based solutions in performance-based green area indicators across three European cities. Landscape and Urban Planning. Volume 2019, March 2022.

Suárez, M. et al. (2020) Environmental justice and outdoor recreation opportunities: A spatially explicit assessment in Oslo Metropolitan area, Norway. Environmental Science and Policy 2020 ;Volum 108. s. 133-143

Venter, Z., Figari, H. Krange, O. & Gundersen, V. (2022) Environmental justice in a very green city: Spatial inequality in exposure to urban nature, air pollution and heat in Oslo, Norway. Sci Total Environ. 2022 Nov 13; 858(Pt 3): 160193. 

Venter, Z. et al. (2020) Hyperlocal mapping of urban air temperature using remote sensing and crowdsourced weather data. Remote Sensing of Environment Volume 242, 1 June 2020, 111791

Venter, Z. et al. (2020)Linking green infrastructure to urban heat and human health risk mitigation in Oslo, Norway.Science of The Total Environment Volume 709 20 March 2020, 136193

Venter, Z. et al. (2020) Urban nature in a time of crisis: recreational use of green space increases during the COVID-19 outbreak in Oslo, Norway. Environmental Research Letters

Venter, Z. et al. (2021) Back to nature: Norwegians sustain increased recreational use of urban green space months after the COVID-19 outbreak. Landscape and Urban Planning. Volume 214, October 2021, 104175.

Venter, Z. et al. (2021) Interactive spatial planning of urban green infrastructure - Retrofitting green roofs where ecosystem services are most needed in Oslo. Ecosystem Services, Volume 50, 101314.

Master- og doktorgradsoppgaver

Brastein Halvorsen, J. (2019) Characterisation and typification of urban ecosystem types. A test of the NiN system. Master Thesis, UiO Naturhistorisk Museum

Cimburova, Z. (2022). Capturing the context: Developing GIS methods for modelling the ecosystem services of urban trees. Doctoral thesis, NTNU

Haavardsholm, O. (2015) Valuing urban ecosystem services. A contingent valuation study on street trees in Oslo

Faktaark, kartfortellinger og temahefter

Betalingsvillighet for bedre bymiljø (faktaside)

Oslos grønneste gater (faktaside)

Nowell, M., Kruse, M. (2021) De hemmelige godene i Oslos byparker (kartfortelling)

Skår, M., Rybråten, S., Øian, H. (2018) Bynatur i det flerkulturelle Oslo (temahefte)

Barton, D.N. (2017) Betalingsvillighet for bedre bymiljø. Bytrær (faktaark)

Barton, D.N. (2017) Bytrær i Oslo. 28 milliarder kroner naturkapital? (faktaark)

Barton, D.N. (2017) Skjønnhetskonkurranse. Oslos Grønneste Gater (faktaark)

Barton, D.N. (2017) Økosystemregnskap for byområder i Oslo Regionen (faktaark)

Barton D.N., Reinvang, R. Naturen i norske byer er verdt milliarder (temahefte)

Nytt om økosystemregnskap for byer (faktaark)

Videopresentasjoner

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SPARE

Space for Resilience

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: