Sjøørret

Sjøørret. Foto: Øyvind Solem /NINA.

Sjøørret

Hva er sjøørret?

Sjøørret er en ørret (Salmo trutta) som velger å vandre ut i havet for å øke næringstilgangen. Som brunørret, gyter sjøørreten i ferskvann, og sjøørret og brunørret kan komme fra de samme foreldrene. Sjøørret vokser vanligvis mye raskere, blir større og produserer flere egg, enn ørret som holder seg i ferskvann hele livet. Umoden sjøørret kan bli i sjøen i flere måneder eller år, og noen sjøørreter beveger seg mellom ferskvann og sjøen hvert år. Dette gjør at sjøørreten er viktig for å opprettholde gode bestander av storvokst ørret i norske vassdrag.

Ørretens livshistorie. Ørretens livshistorie.

Hvorfor undersøke sjøørreten?

Mange norske sjøørretbestander har hatt alvorlig tilbakegang på grunn av menneskeskapte problemer i både ferskvann og havet. For å sikre sunne sjøørretbestander for fremtiden er det viktig å kartlegge og forstå truslene mot de ulike sjøørretbestandene.

Overvåking av sjøørret

Norsk institutt for naturforskning bruker flere metoder for å overvåke statusen til sjøørretbestandene. Gjeldende forskningsaktiviteter inkluderer overvåking av sjøørretvandring, ungfiskundersøkelser, vurdering av gytebestander, evaluering av alder / vekstrater (skjellprøver) og modellering av bestandssdynamikk.

PIT-studier av sjøørret

Siden 2014 har Norsk institutt for naturforskning studert vandringene til sjøørreten i forskjellige vassdrag. Ørret merkes med PIT merke (passivt integrerte merker) som registrerer ut- og tilbakevandring til vassdraget når de passerer antenner i elveutløpet til sjøen. De må finne mat for å maksimere veksten, samtidig som de blir utsatt for trusler fra parasitter (f.eks. lakselus), predasjon (f.eks. fugler, store fisk, sjøpattedyr) og beskatning i sjø. For mange vassdrag resulterer dette i at bare 25-40% av sjøørreten kommer tilbake til ferskvann.

Gytebestander av sjøørret

Skjellprøver

Les mer på siden om skjellprøver

Modellering av sjøørretens bestandsdynamikk

Det er trolig flere tusen sjøørretbestander i Norge, og alle er i mer eller mindre grad påvirket av menneskelig aktivitet. Sjøørret er en art som lever i forskjellige miljø med store naturlige fluktuasjoner, som har flere alternative livshistoriestrategier og hvor datainnsamling i kritiske livsfaser kan være svært ressurskrevende. For et flertall av bestandene vil ikke stedegen datainnsamling være mulig så da vil en modellbasert tilnærming være den beste, og trolig den eneste, løsningen for å kunne vurdere effekter av miljøendringer og forvaltningstiltak på bestandsnivå. Vi har derfor utviklet en individbasert dynamisk modell for sjøørretbestander (IBTRUTTA; Hedger mfl. 2021), for å kunne gi mer realistiske vurderinger av de samlede effektene på bestandsnivå. En slik modell kan for eksempel brukes til å studere:

  • konsekvenser av redusert tid og vekst i sjøen. For en gitt bestand kan vi for eksempel tallfeste endring i størrelsesfordeling, samt reduksjon i bestandsstørrelse og reproduktivt potensial under forskjellige nivå av lakselustrykk (Hedger mfl. 2021; Diserud mfl. 2020). 
  • bestandsspesifike bevaringsmål. En god forståelse av bestand – rekrutteringssammenhengen er nødvendig blant annet for å kunne utvikle gytebestandsmål, siden denne sammenhengen bestemmer hvor sensitiv ungfiskrekrutteringen er til endringer i gytebestanden. 
  • langtidseffekter av forskjellige forvaltnings- og høstingsstrategier. 
  • betydningen av egenskaper ved smoltbestanden for overlevelse og vekst, for eksempel størrelse og tidspunkt for utvandring (Jensen mfl. 2020; 2021)

For å kunne sette opp bestandsspesifike modeller er vi avhengig av å kartlegge hvilke livshistorieparametere som er kritiske for bestandsutviklingen, hvordan disse varierer mellom forskjellige typer bestander og hvordan blir de påvirket av ulik menneskelig aktivitet. For dette arbeidet er det viktig å ha lange tidsserier som de vi har fra fiskefellene i Halselva og Imsa, og nasjonalt og internasjonalt samarbeid med andre sjøørretforskere. Et eksempel på slikt samarbeid er ICES arbeidsgruppa WGTRUTTA, hvor vi blant annet jobber med å koordinere datainnsamling, tilpasse bestand-rekruttringsmodeller for regioner med forskjellige egenskaper og miljøbetingelser, og vurdere hvordan vi kan tallfeste påvirkningseffekter på europeiske sjøørretbestander.


Publikasjoner: 

Hedger R, Diserud OH, Finstad B, Jensen AJ, Hendrichsen DK, Ugedal O, og Næsje TF. 2021. Modeling salmon lice effects on sea trout (Salmo trutta L.) population dynamics using an individual-based approach. Aquaculture Environment Interactions 13: 145-163. https://doi.org/10.3354/aei00397.

Diserud OH, Hedger R, Finstad B, Hendrichsen D, Jensen AJ, og Ugedal O. 2020. Salmon lice infestation on wild brown trout populations generate multi-modal mixture distributions. Aquaculture Environment Interactions 12: 447-456. https://doi.org/10.3354/aei00374.

Jensen AJ, Finstad B, Fiske P, Diserud OH, og Thorstad EB. 2020 Repeatable individual variation in migration timing in two anadromous salmonids and ecological consequences. Ecology and Evolution 10: 11727-11738. http://dx.doi.org/10.1002/ece3.6808.

Lakselus

Kontakt

Publikasjoner

Undersøkelser av sjøørreten i Fremstadvassdraget (brosjyre):

Undersøkelser av sjøørreten i Vatnevassdraget (brosjyre):

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: