Fagsystem for økologisk tilstand
Naturmangfoldet gir grunnlag for menneskenes liv på jorda. Økosystemene produserer naturgoder som gir oss mat, rent drikkevann, byggematerialer og opplevelser. Velfungerende økosystemer bidrar til at vekster blir pollinert slik at vi får frukt og grønnsaker, til å regulere klima og til å beskytte jordsmonn mot erosjon.
Framtidige generasjoner er avhengige av at vi sikrer økosystemene gjennom bevaring og bærekraftig bruk.
En natur som fungerer godt, er også en
forutsetning for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. Stortingsmeldingen «Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold» definerer tre
nasjonale mål for naturmangfoldet. Målene er satt for å sikre
velfungerende økosystemer og å stanse tapet av biologisk mangfold. Stortinget
ønsker å se på utviklingen i økosystemene som helhet, og ikke bare stykkevis
gjennom å vurdere tilstanden til en og en art i gangen.
Fagpanelmetoden og indeksmetoden
Vannforskriften viser
hvordan den økologiske tilstanden kan måles i elver, innsjøer og kystvann, men
det manglet et målesystem for hav, Arktis og landmiljøet. For å finne ut
hvordan man kan måle om disse økosystemene har god økologisk tilstand, ble det satt
ned et ekspertutvalg for å vurdere hvordan den økologiske tilstanden kan måles
her. Utvalget la fram sitt forslag til tilnærming i 2017. Etter dette har det blitt utviklet to metoder som begge kan brukes til å måle
tilstanden; fagpanelmetoden og indeksmetoden. Disse to metodene testes og utvikles nå videre.
Miljødirektoratet presiserer at kunnskapsgrunnlaget må forbedres slik at
tilstanden kan vurderes i alle økosystemer.
Økologisk tilstand i Norge i 2021
I 2021 vil det bli levert rapporter som vurderer tilstanden i skog og fjell i
hele Norge, samt tilstanden i Arktisk tundra, og i havområdene Barentshavet,
Nordsjøen og Norskehavet. Det betyr at vi får vite om den økologiske tilstanden
er god eller avviker fra god tilstand i ulike regioner. Forvaltningsplaner
finnes for hav og ferskvann og etter hvert skal forvaltningen utarbeide
helhetlige forvaltningsplaner for landøkosystemer.
NINA har i 2020 utarbeidet en rapport som beskriver hvordan fagsystem for økologisk tilstand henger sammenmed andre fagsystemer som f.eks. naturindeks,
vannforskriften, naturregnskap, økologisk grunnkart, og hvordan datainnsamling fra
miljøovervåking, fjernmåling og folkeforskning kan bidra til kunnskapsgrunnlaget.
Miljødirektoratet påpeker at helhetlig overvåking er nødvendig for å få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.