Signalkreps

Signalkreps er svært lik den norske edelkrepsen, men har et glattere skall på klørne og mangler pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tilleg en lys flekk ved kobasis, som er godt synlig på dette bildet. Foto: Stein Ivar Johnsen / NINA.

Signalkreps

NINA overvåker utbredelsen av den fremmede arten signalkreps i Norge. 

Signalkreps hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. I 1969 ble arten introdusert til Europa for første gang for å erstatte tapte bestander av edelkreps i Sverige som følge av krepsepest. Men signalkrepsen viste seg å være mer aggresiv og ha høyere reproduksjonsevne enn edelkrepsen. I dag er den den dominerende arten av ferskvannskreps i Sverige. I 2006 ble arten funnet i Norge for første gang, og i dag har arten etablert seg i flere store vassdrag. 


Bærer av krepsepest

Signalkreps er bærer av krepsepest, og etablering av signalkreps i en lokalitet innebærer at vassdraget vil forbli permanent smittet av krepsepest. Innførselen av signalkreps er i dag derfor den største trusselen mot vår edelkreps. Signalkreps er en art med svært høy risiko, ifølge Artsdatabankens liste over fremmede arter.


Kjennetegn signalkreps


Forskjeller og likheter mellom en edelkreps (venstre) og en signalkreps (høyre). Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et ”glattere” og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg (A) ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen sammenlignet med edelkrepsen, og har vanligvis en hvit flekk (B) på klørne. Illustrasjoner Linda Nyman.

Utbredelse av signalkreps


Dammane i Telemark (Viken)

Status: Utryddet

I begynnelsen av oktober 2006, fikk NINA på Lillehammer tilsendt en kreps fra Dammane land-skapsvernområde i Brevik, Porsgrunn kommune. Dette viste seg å være et eksemplar av den nordamerikanske arten signalkreps. For å verifisere funnet, og for å skaffe en bedre oversikt over signalkrepsutbredelsen i området, utførte NINA, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en kartlegging i flere vann i Porsgrunn og Bamble kommuner i midten av oktober 2006. Signalkreps ble påvist i den øverste av dammene i Dammane landskapsvernområde, men ikke i noen lokaliteter utenfor dette området. Under den kjemiske behandlingen av dette systemet, ble det også funnet signalkreps i den nest øverste dammen. Undersøkelser ved Veterinærinstituttet har bekreftet at signalkrepsen fra Dammane landskapsvernområde var bærer av krepsepest. 

Det ble antatt at signalkreps ikke ville spre seg videre fra Dammene på egenhånd, men at det var en fare for videre spredning via mennesker som følge av at lokalitetene ble mye brukt til rekreasjon og frekvensen av besøkende var stor. Det ble derfor anbefalt å utrydde signalkrepsen fra Dammane landskapsvernområde. Bekjempelsen startet i 2007, og besto av kjemisk behandling og tørrlegging av dammer. I dag antas bestanden av signalkreps å være utryddet.

Haldenvassdraget

Status: Etablert bestand - fra tynn til svært tett bestand

Øymarksjøen i Haldenvassdraget var den neste lokaliteten i Norge det ble funnet signalkreps. Analyser utført av Veterinærinstituttet bekreftet at signalkrepsbestanden var bærer av A. astaci, og forklarer trolig utbruddet av krepsepest i 2005. Som et ledd i arbeidet med å begrense/hindre videre spredning av signalkreps og nye krepsepestutbrudd, samt få en oppdatert status over forekomst av edelkreps og signalkreps, initierte Miljødirektoratet utarbeidelsen av en tiltaksplan for Haldenvassdraget. Et av tiltakene i planen var å kartlegge signalkrepsbestanden i Øymarksjøen, noe som resulterte i en større undersøkelse av utbredelse og bestandsstatus i 2009. Kartleggingen viste at utbredelsen fortsatt var begrenset til de sørlige delene av Øymarksjøen.

I ett forsøk på å redusere bestandssøkning og videre spredning ble det fra 2010 og noen år fremover gjennomført tynningsfiske i kjerneområde til signalkrepsen i Øymarksjøen. I årene 2010-2012 ble det tatt ut nær 15 000 signalkreps. Gjennom arbeidet med tynningsfiske ble det også undersøkt hvor mye signalkrepsutbredelsen økte mellom år. Erfaringene viste at signalkreps økte sin utbredelse med mellom 100-300 meter årlig.

Under den nasjonale overvåkingen av edelkreps i 2014 ble det oppdaget signalkreps i Rødenes-sjøen. Det ble ansett som usannsynlig at signalkreps hadde spredd seg dit på egenhånd, da avstanden til kjerneområdet var over 15 km, og vandringsveien forbi Ørje sluser var stengt for å redusere faren for spredning av krepsepest. Signalkrepsen ble bekreftet å være bærer at A. astaci og det ble observert dødelighet av edelkreps i de sørlige deler av Rødenessjøen høsten 2014. I løpet av 2015 spredte krepsepesten seg i hele Rødenessjøen og videre til Skulerudsjøen og til utløpet av Hølandselva. Dette førte til total utryddelse av edelkrepsbestandene i Rødenessjøen og Skulerudsjøen i løpet av 2015. Signalkreps er nå etablert oppstrøms Ørje sluser og dette medfører en økt fare for spredning av signalkreps og nye krepsepestutbrudd i nærliggende vann og vassdrag. Det er imidlertid barrierer i form av regulerings- og kraftverksdammer som hindrer egenspredning av signalkreps opp i Hemnessjøen, Mjermavassdraget og Bjørkelangen.

Et prøvefiske i de sørlige deler av Øymarksjøen og nedover i Strømselva i 2017, sammen med en stor kartlegging gjennomført i 2020, fra Rødenessjøen og helt ned til Femsjøen gir et godt bilde av forekomsten av signalkreps i Haldenvassdraget. Det samlede bildet viser at signalkreps nå er etablert i hele vassdraget fra Rødenessjøen og nedstrøms. Bestandstettheten er varierende, med svært høye tettheter i «kjerneområdet» sør i Øymarksjøen, til lave tettheter i Femsjøen. Relativt høye tettheter (CPUE >5) ble også funnet i flere andre områder. Da det er over 15 km fra funnstedet i Øymarksjøen og opp til Rødenessjøen og over 30 km fra funnstedet og ned til Femsjøen synes det åpenbart at det har funnet sted flere ulovlig utsettinger i vassdraget.

Store Le

Status: Etablert - fra tynn til svært tett bestand

I 2002 ble det oppdaget signalkreps på tre plasser i Store Le på svensk side av innsjøen; to ved Ed og en ved Nössemark. Fra 2004 er signalkrepsbestanden i Store Le undersøkt med tanke på spredningshastighet og bestandsutvikling. Flere ulovlige flyttinger innad i Store Le har ført til at signalkreps kom på norsk side langt raskere enn ventet. I det faste overvåkingsområdet på svensk side har bestanden gått kraftig tilbake siden 2016. I 2014 ble det gjennomført et større prøvefiske som i hovedsak dekket hele strandlinjen på norsk side. Utbredelsen av signalkreps var da begrenset til de sørvestre deler av Store Le. Et nytt tilsvarende prøvefiske i 2020 viste at signakreps hadde spredd seg videre nordover (5-6 km) og ble også fanget flere plasser opp til 6-7 km fra grensen på nordøstre bredd. Spredningshastigheten fra 2014 til 2020 tyder også på at signalkreps kan ha blitt flyttet av mennesker. Områder frie for signalkreps mellom områder med fangst understøtter også denne teorien. Tettheten av kreps varierte fra tynn til svært tett.

Ostøya i Bærum kommune (Viken)

Status: Utryddet

På bakgrunn av tips om ulovlig utsetting av signalkreps på Ostøya golfbane i Bærum kommune, igangsatte Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Oslo og Akershus en kartlegging i fem golfdammer. Undersøkelsen ble gjennomført av Norsk institutt for naturforskning i juni 2009, og bekreftet funn av signalkreps i fire av fem undersøkte dammer. Tettheten i to av dammene var svært høy, med ca. 10 kreps per teinenatt.

Det ble analysert prøver fra 6 individer av signalkreps fra en av dammene med tanke på bærer-status av A. astaci, og alle undersøkte individer var positive. Da signalkreps nesten uten unntak er infisert av A. astaci, samt at vannet dreneres/pumpes gjennom alle de fire dammene hvor det ble oppdaget signalkreps, var det overveiende sannsynlig at signalkreps i alle fire dammene var smittebærere. Da forholdene lå godt til rette for kjemisk behandling av dammene anbefalte Johnsen mfl. (2009) å utrydde bestandene for å redusere risikoen for videre spredning. Dette ble gjennomført i 2009 ved kjemisk behandling og tørrlegging. Ostøya ansees i dag fri for signalkreps. 

Fjelnavassdraget i Hemne kommune (Trøndelag)

Status: Etablert - tynn bestand

I august 2011 ble det fanget én signalkreps i garn i Skittenholvatnet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag, som var bærer av A. astaci. Dette var det første funnet av ulovlig utsatt signalkreps utenfor Østlandsregionen. For å få en bedre oversikt over situasjonen, ble det i 2011 gjennomført en kartlegging av bestandsstatus og smitterisiko. Videre ble det gjort en risikovurdering for smittespredning via rogn fra Genbanken på Haukvik da Genbankens vannkilde, Oppsalvatnet, også viste seg å ha signalkreps. Det er gjennomført enkelte runder med teinefiske etter 2011. Siste større kartlegging ble gjort i 2019.

Signalkrepsbestandene i Skittenholvatnet, Oppsalvatnet og det mellomliggende elvepartiet (med Litløyvatnet) er godt etablert, og tettheten har i liten grad endret seg sammenlignet med 2011. Suboptimale temperaturforhold, lav trofigrad og svært lave nivåer av kalsium antas å være grunnen til at bestandsutviklingen har gått sakte. Med kalsiumnivåer ned mot og under 1 mg/liter er det overraskende at det har etablert seg bestander av signalkreps i dette systemet. De negative effektene av lave kalsiumnivåer motvirkes trolig ved at pH er god (> 6,5). Selv om det var et større innslag av kreps ned mot 7 cm i fangstene fra 2019, er trolig rekrutteringen fortsatt noe begrenset. Bestandene kan karakteriseres som tynne.

Som i 2011, anser vi ikke at signalkrepsbestandene i Hemne utgjør en vesentlig trussel mot norske bestander av edelkreps som følge av at lokalitetene ligger avsides til og i stor avstand til hovedområde for utbredelse på sentrale østlandsområdet. I tillegg anses faren for egenspredning av signalkreps fra Oppsalvatnet og ned utløpselva Spjøta som mindre sannsynlig.

Det ble påvist lav prevalens og agensnivå av A. astaci på de undersøkte signalkrepsene. Dette tyder det på at det er et relativt lavt smittepress i innsjøene. Dagens rutiner i Genbanken, med bruk av grunnvann til skylling av rogn etter desinfeksjon ansees som tilstrekkelige for å hindre spredning av A. astaci.

Kvesjøen i Lierne kommune (Trøndelag)

Status: Usikkert om bestanden er etablert

I 2013 ble det fanget én signalkreps i garn i Kvesjøen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Analyser gjennomført ved Veterinærinstituttet viste at den var bærer av A. astaci. Fra midten av august til slutten av oktober i 2014 kartla NINA, med hjelp fra lokale fiskere, forekomsten av signalkreps i Kvesjøen, Kvelielva, Kveelva og deler av Murusjøen. Det ble i hovedsak brukt teiner, men Kveelva ble undersøkt med elektrisk fiskeapparat. Undersøkelsen i 2014 viste at signalkreps finnes i Kvesjøen, men at den forekom sporadisk. På til sammen 1123 teinenetter ble det kun fanget én signalkreps. Sammen med tidligere fangster (to i 2012 og 19 i 2013), er det til sammen fanget 22 signalkreps i Kvesjøen. At det ikke ble fanget mer enn ett individ i 2014, kan tyde på at utsettingen fant sted i 2012, og at de oppfiskede individene stammer fra denne utsettingen. At alle individene som har blitt oppfisket har vært store underbygger også dette.

Med unntak av de nedre delene av Kvelielva er det ikke sannsynlig at signalkreps vil etablere bestander i noen av tilløpsbekkene til Kvesjøen. Gitt at signalkrepsbestanden etablerer seg, er det størst fare for at den sprer seg ned Kveelva til Murusjøen (nedstrøms). Det virker imidlertid lite sannsynlig at signalkreps vil etablere seg langt oppover i noen av de andre tilløpsbekkene til Murusjøen, selv om den trolig vil kunne spre seg nedover Muruelva og mot Ströms-Vattudal (Sverige) hvor den tidligere er registrert.Det er for tidlig å si med sikkerhet om signalkrepsbestanden klarer å rekruttere og etter hvert etablere seg i Kvesjøen, men helt frem til 2020 har det vært hevdet at det har blitt fanget enkelte individer av signalkreps. Oppfølgende undersøkelser for å se om signalkreps har klart å etablere seg vil gjøres i nær fremtid.

Glomma

Status: Bestanden er trolig etablert

På grunn av flere krepsepestutbrudd og tilfeller av dødelighet grunnet krepsepest i Glomma mellom Kirkenær og Skarnes var det forventet at en eventuell forekomst av signalkreps skulle dukke opp i dette området. I 2020 ble det imidlertid funnet signalkreps i Glomma ved Askim/Spydeberg rundt Fossum bru (Sandem 2020). På to runder med prøvekrepsing i september 2020 ble det totalt fanget 56 signalkreps. Selv om det ble fisket over en lengre strekning, var funnet begrenset til et område på 600 meter rundt Fossum bru (figur 2.3), og kun på den sørlige bredden av Glomma. På den ene stasjonen ble det fanget 4,2 signalkreps per teinenatt den første runden og 1,7 den andre runden. Sandem (2020) antyder at dette kan skyldes at bestanden var såpass liten at selv et begrenset uttak i første runden påvirket tettheten av signalkreps. Det konsentrerte funnet, og få kreps mindre enn 9 cm tyder på at bestanden er relativt nylig utsatt. Erfaringer fra Haldenvassdraget viser imidlertid at signalkreps sprer seg relativt lite når bestanden er tynn, og man kan ikke utelukke at signalkreps har vært i lokaliteten i noen år allerede.

Det vurderes å foreta et tynningsfiske i 2021, noe som også vil gi bedre data på utbredelsen i dette område. Fem individer ble analysert for infeksjon av A. astaci, og alle testet positivt.

Lokaliteter hvor det er/har vært mistanke om signalkreps

I Glomma mellom Braskereidfoss og Vormsund, Vrangselva, Billa, Mossevassdraget og i Buåa har krepsepestutbrudd i vassdraget eller på burgående edelkreps ført til mistanke om ulovlig utsetting av signalkreps. Gjennom enkeltstående undersøkelser, eller gjennom overvåkingsprogrammet for edelkreps er det gjennomført og gjennomføres kartlegginger for å finne signalkreps. Det er benyttet både teiner og innsamling av miljø-DNA, men det er ikke påvist signalkreps. I Nitelva (Nittedal kommune) ble det i 2020 påvist miljø-DNA fra signakreps i enkelte prøver. Det vil gjennomføres oppfølgende undersøkelser i 2021 for å verifisere eller avkrefte funnet.

Kontakt

NINA-publikasjoner

Johnsen, S.I. & Strand, D.A. 2020. Signalkreps i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune – Bestandsstatus 2019. NINA Rapport 1932.

Johnsen, S.I., Strand, D.A., Vrålstad, T., Kollerud, E., Bergerud, J., Sandem, K., Sandodden, R. & Wivestad, T. 2021. Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 1991.

Fossøy, F., Strand, D. A., Sandercock, B. K. & Johnsen, S.I. 2020. Miljø-DNA: uttesting av innsamlingsmetodikk og labanalyser for påvisning av kreps og fisk i ferskvann. NINA Rapport 1778.

Johnsen, S.I., Garmo, Ø.A., Larsen, B.M. & Olstad, K. 2020. Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige. NINA Rapport 1805.

Johnsen, S.I. 2015. Signalkreps i Kvesjøen, Lierne kommune - kartlegging, spredningsrisiko og forslag til tiltak. NINA Rapport 1093.

Johnsen, S.I., Skurdal, J. & Garnås, E. 2014. Status og overvåking av krepsebestanden i Steinsfjorden i Buskerud 1979-2014. NINA Rapport 1048.

Johnsen, S.I., Strand, D., Hansen, M., Biering, E. & Vrålstad, T. 2011. Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune - Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak. NINA Rapport 753.

Johnsen, S. I., Vrålstad, T. & Sandodden, R. 2010. Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps - iverksetting av tiltak og eventuell friskmelding av lokalitet. NINA Rapport 572.

Johnsen, S.I., Dervo, B. og Lein, K. 2009. Økonomiske konsekvenser for edelkrepsfisket ved innførsel av signalkreps, krepsepest og vasspest. NINA Rapport 318.

Johnsen, S.I., Strand, D., Toverud, Ø. 2009. Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522.

Johnsen, S.I., Strand, D., Vrålstad, T. & Wivestad, T. 2009. Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA Rapport 499.

Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. 2009. Signalkreps og krepsepest i Haldensvassdraget. Forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474

Johnsen, S.I., Jansson, T., Høye, J.K. & Taugbøl, T. 2008. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige - Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen. NINA Rapport 356

Johnsen, S., Andersen, O. og Museth J. 2006. Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark. Kartlegging og forslag til tiltak. NINA Rapport 194

Svært høy risiko

Signalkreps er en fremmedart med svært høy risiko, ifølge Artsdatabankens liste over fremmede arter.

Overvåking

Gjennom innsamling av miljø-DNA, ble signalkreps innlemmet i overvåkingsprogrammet for edelkreps fra og med 2018.

Faktaboks 3

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: