Villsvin

Villsvinet er et hardført dyr som takler både snø og kulde så lenge det finner mat. Foto: Jørgen Rosvold/NINA

Villsvin

Villsvinet regnes som en fremmed art i Norge. NINA jobber med å øke kunnskapsgrunnlaget for å forbedre forvaltningen av arten i Norge.

Forvaltningen har et mål om ha færrest mulig villsvin på et minst mulig område. Gode data på forekomst, spredning, bestandssammensetning, helse og økologiske effekter er viktige forutsetninger for å få til en kunnskapsbasert forvaltning av arten. 

Uønsket art i Norge

Villsvin fantes naturlig i norsk natur fram til det ble utryddet for om lag 1000 år siden. Nå er villsvinet tilbake. Siden det har etablert seg i Norge etter året 1800 regnes det som en fremmed art.

Reetableringen skyldes innvandring fra Sverige. Villsvinet var utryddet også i Sverige i en kortere periode, og dagens villsvin stammer fra individer som har rømt fra innhegninger. I Sverige har bestanden økt raskt siden 1990-tallet, og her felles det nå flere villsvin enn elg hvert år. Villsvinet regnes i dag som en naturlig del av svensk fauna, og dyr vil trolig fortsette å krysse grensa til Norge.

Villsvin er ekstremt tilpasningsdyktige og har stor reproduksjonsevne. Villsvinet blir kjønnsmodent allerede når det er 10 måneder, og får tre til åtte unger i hvert kull. I produktive områder kan villsvin få unger hele året, men de fleste fødes i løpet av våren. De er sosiale dyr, og hunnene lever i flokker ledet av en eldre sugge.

Villsvin er altetere og finner maten sin i eller på jorda. Høyenergimat er viktig og villsvinet tar gjerne for seg av jordbruksvekster. På grunn av dette, og frykten for at villsvin kan spre sykdommer, så er villsvinet definert som en uønsket art i Norge. Det er knyttet bekymring til at villsvin kan føre til negative konsekvenser på stedegne arter, men vi vet foreløpig svært lite om hvordan villsvinet faktisk påvirker nordisk natur.

Sentrale spørsmål om villsvin i Norge som NINA fokuserer på:

  • Hva er bestandsstørrelsen, -sammensetningen, utbredelsen og reproduksjonsraten?
  • Hva er det faktiske spredningspotensialet i Norge og hva begrenser utbredelsen?
  • Hvilke områder bruker de mest og kan vi dokumentere hvor villsvin som blir funnet i nye områder kommer fra?
  • Hva spiser villsvinet i Norge og hvor stor er andelen jordbruksprodukter?
  • Hvilken effekt har villsvinet på norsk natur?
  • Hvilke holdninger har vi til villsvinet?

Systematisk kameraovervåking

Villsvin er en krevende art å overvåke. De er sky, nattaktive og kan bevege seg over store områder. Hittil har vi ikke hatt en systematisk bestandsovervåking av villsvin i Norge. NINA jobber nå med å utvikle og tilpasse eksisterende overvåkingsmetoder til Skandinaviske forhold på oppdrag fra naturforvaltningen.

I andre land benyttes det mange ulike metoder for overvåking av villsvin for å bl.a. estimere utbredelse, tetthet eller følge bestandsutviklingen ved hjelp av bestandsindekser. Mange av disse er lite kostnadseffektive. En kombinasjon av viltkamera,  jaktstatistikk og genetiske analyser synes å være de mest aktuelle metodene for å overvåke villsvin i Norge innenfor hele bestandsområdet. En mer intensiv overvåking for å estimere tettheter kan eventuelt gjennomføres med andre metoder i deler av utbredelsesområdet. 

Vi tester i dag viltkamera som overvåkingsmetode på to skalaer.

Storskala overvåking av utbredelse

Her benytter vi forskningsprosjektet SCANDCAM sitt store nettverk av viltkamera i Sørøst-Norge. SCANDCAM ble utviklet som et verktøy for overvåking av gaupe i snøfattige strøk, men har vist seg å kunne benyttes i overvåking av større deler av pattedyrsamfunnet i skog. Studieområdene er delt inn i et rutenett med 50 kvadratkilometer store ruter, og et viltkamera plasseres innenfor hver rute av lokale mannskaper. Ruter med sammenhengende fjellområder og tettbefolkede områder utelates. Kamera er ikke  tilfeldig plassert, men er satt ut på steder hvor vi forventer at dyr ferdes. Dette er kjerreveier, skogsbilveier og viltstier. Viltkameraene er aktiverte hele året, og bildene legges ut på nettsiden viltkamera.nina.no.

Intensivområde 

Et intensivt overvåkingsområde på ca. 1500 km2, som omfatter hele eller deler av Halden og Aremark kommuner og 75 viltkamera, ble etablert i 2019/2020. Disse viltkameraene flyttes underveis til nye tilfeldige posisjoner, til sammen blir 300 posisjoner overvåket. Dataene kan benyttes til å modellere utbredelse av reproduserende villsvin og habitatbruk. Oppsettet er under kontinuerlig forbedring. Prosjektet er ferdig høsten 2021.

Genetiske analyser av slektskap og diett

Siden juli 2020 har vi sendt ut prøvesett for å samle møkkprøver og vevsprøver fra villsvin som blir felt under jakt og fra fallvilt av villsvin. Denne innsamlingen er koordinert med Veterinærinstituttets innsamling av prøver for helseovervåking av de samme dyrene. Møkkprøvene brukes i genetiske analyser (DNA-strekkoding) for å undersøke villsvinets diett. Målet er å få mer kunnskap om hva villsvin i ulike områder spiser, og om innslaget av jordbruksvekster i dietten. Vevsprøvene blir benyttet til genetiske analyser som kan fremskaffe kunnskap om slektskap og genetisk likhet hos villsvin i ulike områder. Her vil vi også forsøke å besvare hvilket geografisk område langvandrende villsvin kommer fra. Sprer de seg hovedsakelig ut fra kjerneområdet i Sørøst-Norge, eller sprer de seg over grensen fra flere ulike deler av Sverige?

Villsvin fanget på viltkamera. Foto: SCANDCAM Villsvin fanget på viltkamera. Foto: SCANDCAM

Kontakt

Jørgen Rosvold (Ass. forskningssjef)

John Odden (Viltkamera, bestandsovervåking), 

Christer Moe Rolandsen (Genetiske analyser av slektskap og diett)

Oddmund Kleven (Genetiske analyser av slektskap) 

Inger Maren Rivrud (Bestandsovervåking) 

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: