Naturregnskap

Naturregnskap

Naturregnskap, eller økosystemregnskap, kan brukes til å systematisere kunnskap om naturens goder og tjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling.

Beslutninger i samfunnet skal bygge på kunnskap. Ofte blir ikke verdien av intakt natur og kostnader ved å ødelegge natur med som del av grunnlaget for beslutninger. Et økonomisk system som bygger på økonomisk vekst og som ikke tar hensyn til at fornybare ressurser er begrensede , er ikke bærekraftig i det lange løp. Naturregnskap (økosystemregnskap) kan brukes til å systematisere kunnskap om naturens goder og tjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling. 

Nasjonalregnskapet er Norges regnskap for verdiskaping. Nasjonalregnskapet inneholder kun forhold som kan verdsettes i kroner og øre. Økosystemenes bidrag til verdiskaping i ulike sektorer i økonomien, inkludert det offentlige og husstander, er stort sett ikke synlig i dagens nasjonalregnskap. Dette innebærer at hverken forringelse av natur eller de positive bidragene fra naturen inngår i dagens økonomiske statistikk. 

I mars 2021 vedtok FNs statistiske byrå en ny standard for naturregnskap. Regnskapet har som hovedformål å synliggjøre økosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonaløkonomien. Regnskapet kan også brukes til å dokumentere økosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebrød og rapportere på oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Standarden presiserer at statistikken skal være beslutningsrelevant, dvs. at landene kan utvikle statistikk på viktige forvaltningsrelevante tema. 

Fra norsk side har Statistisk sentralbyrå og NINA deltatt i utviklingen av standarden fra 2012 og fram til den ble vedtatt. Statistisk sentralbyrå har nå ansvaret for å rapportere statistikken. 

NINAs arbeid med økologisk tilstand og naturgoder er nasjonalt og internasjonalt anerkjent, og NINA vil fortsette å utvikle metodikk som blir viktig for å kunne implementere naturregnskapet i Norge. Vi fokuserer på at statistikk som inngår i regnskapet skal være relevant for norsk forvaltning. 

En stor innovasjon med naturregnskapet i forhold til dagens nasjonale statistikk, er at statistikken nå skal bli geografisk eksplisitt, dvs. at statistikken dermed kan benyttes på lokalt nivå. Dette betyr at naturregnskapet kan bli et viktig redskap for arealplanlegging. Naturregnskapet vil også kunne identifisere arealer som har dårlig økologisk tilstand og som er aktuelle for restaurering i kommunene. Økt bevissthet om arealenes betydning for ulike naturgoder, f.eks. pollinering, er et annet bruksområde. Regnskapet vil også inngå i nasjonal statistikkrapportering og dermed nasjonal politikkutforming. Konkret omfatter naturregnskapet arealregnskap, økologisk tilstand på disse arealene og økosystemtjenester (naturgoder), se figuren. 

Regnskapet f.eks. areal myr og en av tilstanden på myrarealet (lyseblå deler av figuren). Standarden inneholder ikke krav om økonomisk verdisetting av de ulike elementene som inngår, men landene kan utarbeide dette selv (se mørkeblå deler av figuren). NINAs bidrag til nasjonal utvikling av naturregnskapet er knyttet til arealregnskap, økologisk tilstand og naturgoder, samt utvalgte temaregnskap identifisert av FN som naturmangfold (naturindeksen), karbon og bynatur, samt temaregnskap av nasjonal betydning som friluftsliv, pollinering med mere.

Kontakt

Prosjekter

NINA deltar i det EU-finansierte prosjektet MAIA - Mapping and Assessment for Integrated ecosystem Accounting

AKTUELLE TEMA

Naturindeks for Norge

Naturindeksen skal gi et overblikk over utviklingen for biologisk mangfold

Økologisk tilstand

Fagsystem for økologisk tilstand

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester omfatter alle goder vi får fra naturen

Naturregnskap for byer

Hva er bynatur verdt?

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: