Publikasjon

Tittel Overvåking av klimaeffekter på biomangfold i TOV
Undertittel Metodeutvikling
Forfattere Bakkestuen, V., Bruteig, I.E., Framstad, E., Sloreid, S.E., Stabbetorp, O.E. & Aarrestad, P.A.
År 2005
Kilde NINA Rapport 52: 47 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1583-7 1504-3312
Referat

Effekter på naturen av antatt menneskeskapte klimaendringer har fått økende oppmerksomhet de siste 20 årene. Det er stort behov for å kunne dokumentere klimaeffekter for ulike økosystemer i Norge, enten klimaendringene skyldes menneskelig påvirkning eller naturlig variasjon. I overvåkingsprogrammet TOV undersøkes en rekke plante- og dyrearter i vanlige norske økosystemer knyttet til skog og fjell, og programmet har gode muligheter for å fange opp effekter av mulige klimaendringer på naturen. Her rapporteres hvordan opplegg og metoder i TOV kan tilpasses for å gi bedre dokumentasjon av effekter av klimaendringer. Markvegetasjonen og epifytter på trær antas å bli mest direkte påvirket av endringer i temperatur og nedbør, mens vertebratene i TOV vil ha mer indirekte respons. Det synes mest aktuelt å fokusere på effekter av endringer i temperatur, siden scenariene for temperaturutviklingen er klarere enn for nedbør, og det vil være lettere å tilpasse et opplegg for temperatur. Av de 7 TOV-områdene synes Åmotsdalen å være best egnet for en slik metodeutvikling, siden området har en velutviklet høydegradient som kan fungere som surrogat for en temperaturgradient, nokså enhetlig topografi og noenlunde lett atkomst fra Oslo og Trondheim. Åmotsdalen har imidlertid nokså fattig berggrunn, noe som innebærer et begrenset utvalg av karplantearter som kan respondere på en klimautvikling. For markvegetasjonen ble det lagt ut 13 nye analysefelt på 5x10 m for å utvide høydegradienten i forhold til de opprinnelige 10 feltene i området. Nye og gamle felt dekker en høydegradient fra 759 m til 1143 m, med de to høyestliggende feltene plassert over tregrensa. Arters forekomst i de nye feltene ble registrert som dekningsgrad (5-delt skala), mens arters forekomst i de opprinnelige feltene ble omregnet til en tilsvarende 5-delt skala fra resultatene i 2001. Artenes økologiske preferanser ble sammenstilt fra sentral litteratur. En DCA-ordinasjon av alle feltene viste at de nye feltene bidro til å dekke mer av den lokale økologiske variasjonen. Telling av planter av treslag >2 m og <2 m viste også at de nye feltene dekket mer av variasjonen i fordelingen av trær i området og dermed kan fange opp effekter på tresjiktet som følge av klimaendringer. Artenes økologiske preferanser knyttet til sommertemperatur viste forholdsvis god sammenheng med artenes forekomst i felt på ulike høydelag, med best sammenheng for artsrike felt. For epifytter på bjørk ble det etablert et nytt analysefelt i hver ende av høydegradienten. Dette økte dekningen av høydegradienten fra 70 m til 225 m, trolig nær det maksimalt mulige uten å introdusere for mye annen variasjon i dataene. I hvert av de nye feltene ble 8 analysetrær utvalgt og analysert etter samme prosedyrer som for de opprinnelige 5 feltene. Dataene fra de 2 nye feltene i 2004 ble analysert sammen med 2001-dataene fra de opprinnelige feltene. En DCA-ordinasjon av artsregistreringene fra alle felt viste at de nye feltene bidro til å dekke mer av den økologiske variasjonen for epifytter i området. De nye feltene bidro også til et tydeligere sammenfall mellom feltenes høyde og forekomst av epifyttiske lav, spesielt for arter som har klare temperatur- eller snøpreferanser som snømållav og bristlav. Resultatene fra dette prosjektet viser at TOV-metodikken for markvegetasjon og epifytter, med visse justeringer, er velegnet for å belyse effekter av mulige klimaendringer i TOV-områdene. Dette forutsetter at høydegradienten i området er veldefinert og uten for mye lokal variasjon, samt at området har et bredt artsutvalg av karplanter. Av de nåværende TOV-områdene er høydegradientene tilfredsstillende for Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell og Dividalen, mens artsutvalget trolig er best for Dividalen. Etablering av tilsvarende studier i andre områder med veldefinert høydegradient og et bredere artsutvalg, f.eks. i Gudbrandsdalen eller Gausdal, bør også vurderes.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no