Publikasjon

Tittel Reetablering av laks i Kragerøvassdraget
Undertittel Forprosjekt
Forfattere Forseth, T., Lund, R.A. & Ugedal, O.
År 2006
Kilde NINA Rapport 145: 28 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1696-5 1504-3312
Referat

Det er sannsynliggjort gjennom historiske kilder at Kragerøvassdraget hadde laks helt opp i tilløpselvene til Toke i Drangedal fram til industrialiseringen på 1600-tallet. På grunn av bygging av dammer i forbindelse med sagbruksvirksomhet, og senere vannkraftverk, ble laksens vandring opp til innsjøen Toke hindret og laksen forsvant mer eller mindre helt, slik at vassdraget i dag neppe har en egen laksebestand. Det er nå tatt initiativ til å vurdere om det er mulig å reetablere laks i vassdraget. I denne forprosjektrapporten blir produksjonspotensialet for laks i vassdraget anslått, samt at mulighetene for og kostnadene ved å bygge de nødvendige laksetrappene er vurdert. Vurderingene skal danne grunnlag for å avgjøre om man skal gå videre i et hovedprosjekt for reetablering av laks i vassdraget. Produksjonspotensialet for laks er anslått etter en befaring hvor ulike fysiske egenskaper ved vassdraget er vurdert, og kombinert med erfaringstall for smoltproduksjon i norske laksevassdrag. Vassdraget har, etter at trapper er etablert i nedre del, sikre elvestrekninger tilgjengelig for laks på ca 69 km. Om det eventuelt settes inn tiltak som sikrer oppvandring io noen av vassdragene i øvre del, øker strekningen til 91 km. Noen av elvene er små og framstår mer egnet for ørret enn laks. Avhengig av hvor lagt laksen kan vandre i de ulike elvene, og ved å bruke øvre og nedre grenser for smolttettheter pr arealenhet, har vi konservativt anslått at det kan produseres mellom 34 000 og 80 000 laksesmolt i vassdraget. Dette kan med normale sjøoverlevelser (8-10 %) og beskatningsrater på 35-40 %, gi grunnlag for årlige gjennomsnittsfangster på mellom 1900 og 4500 kg laks. Et fullrekruttert Kragerøvassdrag vil i så fall kunne plassere seg blant de 30 beste lakseelvene i Norge, ut fra fangst. Tallene er usikre, og spesielt mulighetene for produksjon av laks i de store innsjøområdene skaper usikkerhet. Lange vandringsruter gjennom innsjøene skaper også usikkerhet i forhold til smoltens overlevelse. Anslagene er imidlertid forsiktige, for å unngå at avgjørelser om den videre prosess blir basert på for optimistiske anslag. For å få laksen opp i de øvre delene av vassdraget der det aller meste av produksjonen vil måtte foregå, må det bygges fem laksetrapper over dammer med en samlet fall på 58 m. En enkel befaring, billedmateriale og teknisk informasjon om kraftverkene tilsier at det er fult mulig å bygge laksetrapper i alle dammene, og kostnadene er anslått til mellom 7,7 og 9,4 millioner kr. I tillegg kommer kostnadene ved vanntap i kraftverkene. Fisketrappene vil kreve vannføringer i oppvandringsperioden på opp mot 0,5 m3/s. Kraftverkene har, eller vil trolig få, turbiner hvor utvandrende laksesmolt trolig vil kunne gå gjennom uten stor dødelighet. Reetablering av laks i vassdraget vil ta tid (12-20 år), og hastigheten er avhengig av om reetableringen støttes av for eksempel rognutlegging. Passering av trappene og innsjøen Toke (28 km2) vil ta tid, slik at det er sannsynlig at fisket i øvre deler vil starte relativt sent (juli). I nedre deler kan fisket starte tidligere og bli attraktivt, men det er relativt få fiskeplasser. De beste og fleste fiskeplassene finnes i de største tilløpsvassdragene til Toke.
Oppdragsgiver Kragerø kommune, Drangedal Næringsselskap, Skagerak Kraft AS, Drangedal Grunneierlag, Totka Elvelag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no