Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdaget
Undertittel Årsrapport 2005
Forfattere Jensen, A.J., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Lund , E., Kjøsnes , A.J. & Solem , Ø.
År 2006
Kilde NINA Rapport 115: 53 pp.
ISBN, ISSN ISBN: 82-426-1663-9 1504-3312
Referat

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøør-ret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere de tiltakene som er gjen-nomført som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette medførte en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 60 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, produserer Statkraft Energi AS årlig 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøør-retsmolt, som settes ut i vassdraget. NINA har på oppdrag fra Statkraft Energi AS utført fiskebiologiske undersøkelser i Auravass-draget siden 1987. Fra 2001 er undersøkelsene betydelig utvidet. De nye aktivitetene fra og med 2001 omfatter fangst av nedvandrende smolt i felle, beregning av antall laksesmolt som produseres naturlig i elva, og undersøkelser for å studere effekter av harving av elvebotnen. Harvingen har som hensikt å forbedre skjulmulighetene for ungfisk, og dermed øke overlevel-sen. De undersøkelsene som er videreført fra tidligere år er følgende: (1) Anleggsprodusert smolt av laks og sjøørret har ved tre tidspunkt i løpet av våren blitt testet med sjøvann for å se om de var fullverdige smolt. (2) 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt fra settefiskanlegget til Statkraft Energi AS har blitt merket med Carlin-merker og satt ut i vassdraget og i sjøen. (3) I løpet av fiskesesongen er det samlet inn skjellprøver av voksen laks og sjøørret fra sportsfiske-re. Skjellmaterialet benyttes til å se på alders- og størrelsesfordelingen i bestandene og til å se på forholdet mellom vill fisk og anleggsprodusert fisk i fangstene. De fem siste årene ble det montert ei smoltfelle i nedre del av Eira (ved Nyhølen). Den var operativ fra slutten av april til begynnelsen av juni, og dekket ca. 2/3 av elvas bredde. Både villfisk og utsatt fisk ble fanget i fella. På forhånd ble hvert år 1 000 – 1 500 ville laksesmolt fanget, deretter merket ved å klippe en flik av halefinnen og så satt ut igjen på samme sted som de ble fanget. Ut fra gjenfangsttallene beregnet vi at det vandret ut 16 955 laksesmolt fra vassdraget i 2005. For årene 2001-2004 varierte estimatet mellom 14 192 og 20 675 individer. Dette tilsvarer en produksjon på 3,1-4,6 smolt pr. 100 m², dersom vi bare regner med arealet av Eira, og ser bort fra Aura og Eikesdalsvatnet. Kvaliteten på smolten i settefiskanlegget var ikke god de første årene, og derfor ble et nytt lys-regime introdusert i 1994. Sjøvannstester viste at laksesmolt som ble satt ut i 1995-2005 var av bedre kvalitet enn tidligere år, mens det fortsatt ble registrert dårlig sjøvannstoleranse hos ør-reten. Ørreten hadde i 2005 som for tidligere år en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. Carlin-merket laksesmolt som ble satt ut i årene 1992-2000 ga svært få gjenfangster (0–0,3%). Utsettingene i 2001 og 2002 var mer vellykkede, med gjenfangster på henholdsvis 0,4 % og 0,8 %. Fra forsøkene i 2003 er det rapportert 9 gjenfangster (0,2 %), mens det hittil ikke er meldt om gjenfangster fra utsettingen i 2004. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært svært få gjenfangster. De beste resultatene er fra utsettingene i 2002 og 2004, med henholdsvis 0,6 og 0,5 %. Det arbeides stadig med å forbedre utsettingsmetodikken. De siste årene har den anleggspro-duserte smolten blitt satt ut i hvilemærer i elva. Etter noen dagers opphold har de blitt gitt mu-lighet til frivillig utvandring til sjøen. Dessuten har det de fire siste årene blitt gjort forsøk med sleping av ei gruppe Carlin-merket laksesmolt til havs. I 2002, 2004 og 2005 ble de satt ut vedBud, men i 2003 måtte de slippes lenger inn i fjorden på grunn av dårlig vær. Gjenfangstene av de to gruppene har variert mellom år, men resultatene så langt tyder ikke på at den ene utset-tingsmetoden var bedre enn den andre. Skjellprøver av voksen laks viste at det var en 11 % rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene i 2005. Tidligere år er det registrert mellom 1 og 32 prosent oppdrettslaks. Når vi ser bort fra rømt oppdrettslaks, utgjorde utsatt laks (fra Statkrafts settefiskanlegg) 44 % av laksefangsten i 2005. Tidligere år har denne andelen variert mellom 12 og 60 %. Andelen utsatt laks har økt signifikant siden registreringene kom i gang i 1987. En evaluering av den utsatte laksesmolten tyder på at det for utsettingen i 2001 måtte 4,0 ut-satt smolt til for å erstatte en villsmolt. For 2002, 2003 og 2004 var dette forholdet henholdsvis 1,4, 2,6 og 3,3. Disse tallene baserer seg på gjenfangster av smålaks i elva året etter utsetting. Forholdstallene er trolig noe lave, i og med at villfisken gjennomgående oppholder seg lenger tid i havet enn den utsatte fisken før de kommer tilbake til elva. Siden 2001 har all utsatt fisk som ikke er merket med Carlin-merker blitt fettfinneklippet. Gjenfangster av disse to gruppene i Eira tyder på at overlevelsen ikke er svært forskjellig for de to gruppene. Skjellprøver innsamlet i perioden 1987-2005 viste at villaksens smoltalder i gjennomsnitt var 3,0 år (variasjon 2-5 år), og tilbakeberegnet smoltlengde var oftest 12-14 cm. Gjennomsnitts-vekta for smålaksen (én vinter i sjøen) var 1,85 kg. Laks som hadde vært to eller tre vintrer i sjøen veide i gjennomsnitt henholdsvis 5,7 og 10,0 kg. Størrelsen på laksen har avtatt betyde-lig som følge av reguleringene, fra en gjennomsnittsstørrelse på 10-14 kg før første utbygging og til knapt 5 kg i dag. Det har vært stor variasjon i overlevelse i sjøen hos de enkelte årsklasser av vill laks. Årsklas-sene som vandret ut i sjøen i 1986, 1988, 1993 og 2002 er blitt registrert i størst antall. Årsklassene som vandret ut som smolt i årene 1998-2001 (smålaks i 1999-2002) synes også å ha hatt brukbar overlevelse. Dårligst overlevelse siden midten av 1980-tallet synes det å ha vært for fisk som vandret ut i 1992 og 1995. Nesten ingen fisk fra disse smoltårsklassene er registrert i fangstene i de påfølgende årene. En stor del av denne variasjonen skyldes varie-rende forhold for laksen i havet. Sjøørreten i Eira er stor når de går ut i sjøen som smolt. Gjennomsnittlig tilbakeberegnet smolt-lengde har oftest vært 18-21 cm, og smoltalderen har i gjennomsnitt vært 3,7 år (variasjon 2-6 år). Etter én, to, tre og fire somrer i sjøen har gjennomsnittsvekta vært på henholdsvis 413, 643, 1 049 og 1 523 g. Harving av elvebunnen hadde en positiv effekt for eldre laksunger de to første årene etter at tiltaket ble gjennomført, men effekten avtok etter tre år og etter fire år synes den å ha opphørt.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no