Publikasjon

Tittel Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T.
År 2005
Kilde NINA Rapport 73: 52 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1616-7
Referat

Denne rapporten presenterer et system for karakterisering og klassifisering av innlandsbestander av aure. Systemene er ment brukt som redskaper for vurdering av aurebestander i forbindelse med ressurskartlegging, forvalting og fiskefremmende tiltak. Klassifiseringen vil si noe om nåtilstanden i bestanden. Sammen med kunnskap om lokaliteten og beskatningen i bestanden vil dette kunne være et grunnlag for fastsettelse av forvaltningsregler og eventuelle tiltak for å bedre fiskemulighetene. Systemet er basert på vurderinger av tetthet og vekstforhold i bestandene. I denne rapporten presenterer vi først det faglige grunnlaget for klassifiseringssystemet og til slutt selve systemet. Det faglige grunnlaget bygger på analyser av et større datamateriale som er samlet inn fra norske aurelokaliteter. Systemet er basert på en karakterisering av tetthet og vekstforhold hos innlandsaure. Vurderingen av tetthet baseres på fangster av aure ved prøvefiske med garnserier. Denne vurderingen kan bare gjøres for innsjøaure. Vi har ikke standardiserte metoder for å vurdere tetthet hos elvelevende aure. Ved vurderingen av vekstforhold brukes gjennomsnittsstørrelsen av kjønnsmodne hunnfisk i lokaliteten som indikator. Denne vurderingen kan derfor gjøres både for elvelevende aure og innsjøaure. Vurdering av vekstforhold kan også gjøres med bakgrunn i vekstkurver for de ulike bestander hvis slike opplysninger finnes. Vurdering av auretetthet skjer med utgangspunkt i fangster av aure på ved prøvefiske med garnserier. Vi foreslår at bare fisk større eller lik 15 cm skal benyttes ved klassifiseringen. Fangsten av aure over denne størrelsen beregnes som antall fisk pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. Med relevant garnflate menes arealet av de maskeviddene som hovedsakelig fanger fisk over 15 cm, dvs garn med maskevidder fra 15,5/16 mm og oppover. Arealet av relevant garnflate for ulike garnserier er gitt i tabell 6 (s. 20) i denne rapporten. Ettersom fangst pr. garnserie er en kontinuerlig størrelse (fra nært 0 til over 40 aure pr. 100 m2 garnflate) blir en inndeling i ulike klasser nødvendigvis skjønnsmessig. Det er likevel nyttig å sette grenser mellom ulike klasser idet dette letter kommunikasjonen omkring resultatene. Skjønnsmessig har vi foretatt følgende tredeling av auretetthet basert på prøvegarnfangster: • tynn bestand: Fangst på mindre enn 5 aure pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. • middels tett bestand: Fangst på fra 5 til 15 aure pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. • tett bestand: Fangst på mer enn 15 aure pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. Klassifisering av auretetthet skjer med utgangspunkt i fangster av aure på bunngarn i strandnære områder (grunnere enn ca 10 m) i innsjøen. I de aller fleste tilfeller hvor garna på tradisjonelt vis settes enkeltvis fra land vil fisket skje på grunnere vann enn 5 -10 m. Ved fiske med Nordisk-oversiktsgarn etter retningslinjene for stratifisert innsamling med hensyn på dyp, skal bare fangsten av aure i de to grunneste dybdeintervallene (0-3 og 3-6 m) tas med i beregningen av tetthet. For å få sammenliknbare tall tas det utgangspunkt i hele garnserier. Hvis garn med store maskevidder ikke benyttes fordi det erfaringsmessig ikke finnes stor fisk i innsjøen vil en ved å benytte formelen for utregning av aurettehet likevel få riktig resultat. Ved vurdering av aurens vekstforhold brukes gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunnfisk som indikator. Det synes å være en god sammenheng mellom denne indikatoren og aurens gjennomsnittlige oppnåelige maksimumsstørrelse i en bestand. Størrelsen på kjønnsmodne hunner i norske aurebestander varierer fra omlag 17 cm i svært småvokste aurebestander opp til omlag 70 cm hos de mest storvokste storaurebestandene. Skjønnsmessig sett har vi foretatt følgende tredeling av vekstforhold basert på denne indikatoren: NINA Rapport 73 4 • småvokst bestand: Gjennomsnittsstørrelse av kjønnsmodne hunner mindre enn 25 cm • bestand med fisk av middels størrelse: Gjennomsnittsstørrelse av kjønnsmodne hunner mellom 25 og 35 cm. • storvokst bestand: Gjennomsnittsstørrelse av kjønnsmodne hunner større enn 35 cm Gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunnfisk kan beregnes ut fra fangster ved garnfiske eller sportsfiske om høsten, eller ved undersøkelser i gytebestandene. Usikkerheten ved beregning av størrelsene av kjønnsmodne hunnfisk er relativt liten hvis en greier å fange et rimelig stort antall slike fisk (fra 5 - 10 fisk). Erfaringer tilsier imidlertid at dette kan være vanskelig å oppnå ved et begrenset prøvefiske. Ved å samle data fra flere prøvefiskerier eller ta i bruk andre metoder som ikke er størrelsesselektive bør denne størrelsen kunne fastsettes på et rimelig sikkert grunnlag. Storvokst aure er bestander hvor fisken oppnår stor kroppsstørrelse, enten ved en jevn vekst opp i høy alder eller ved en rask vekst og utflating av veksten ved stor kroppstørrelse (f.eks mange storaurebestander). At gjennomsnittstørrelsen på kjønnsmodne hunner er over 35 cm innebærer at det ikke er uvanlig at det fanges aure på en kilo eller større. Aure av middels størrelse er aurebestander hvor fisken verken kan sies å være storvokst eller småvokst. At gjennomsnittstørrelsen på kjønnsmodne hunner er over 25 cm innebærer at fisk større enn 30 cm er vanlig, men at fangst av kilosfisk eller større er sjelden. Småvokst aure er bestander hvor fiskens vekst stagnerer ved liten størrelse. At gjennomsnittstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mindre enn 25 cm innebærer at det fanges lite fisk større enn 30 cm. En samlet vurdering av tettheten av aure og bestandens vekstforhold gir et todimensjonalt system med tilsammen ni mulige utfall. Til slutt i rapporten har vi gjort en grov tilstandsvurdering basert på hvor bestandene havner hen i et slikt todimensjonalt system. Både fangst pr. innsatsenhet og gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er kontinuerlige størrelser slik at en inndeling i ulike klasser nødvendigvis blir skjønnsmessig. I tillegg er det knyttet tildels betydelige usikkerheter til fangst pr. innsatsenhet som en beskrivelse av bestandenes virkelige tetthet, spesielt hvis prøvefisket gjennomføres med et relativt begrenset antall garn. En må derfor vurdere en bestands plassering i dette diagrammet med disse usikkerhetene i minne.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no