Publikasjon

Tittel Ørekyt i Namsenvassdraget. Utbredelse, spredningsrisiko og tiltak
Undertittel
Forfattere Thorstad, E.B., Sandlund, O.T., Heggberget, T.G., Finstad, A.G., Museth, J., Berger, H.M., Hesthagen, T. & Berg , O.K.
År 2006
Kilde NINA Rapport 155: 69 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1707-4
Referat

Undersøkelser i Namsenvassdraget i 2005 viste at ørekyt forekommer i tette bestander i innsjøer og flyer øverst i vassdraget. I Otersjøen øverst i Sanddøla har ørekyt forekommet i solide bestander siden 1960-tallet. I Tunnsjøen og i Namsvatnet ble arten først registrert på 1990-tallet. Kartleggingen i 2005 viste at ørekyt hadde spredt seg fra Tunnsjøen til Tunnsjøflyan, men ikke videre ned Tunnsjøelva. Videre hadde ørekyt spredt seg 1-2 km fra Namsvatnet til Kariflyan øverst i Namsen. Ørekyt ble ikke funnet andre steder i hovedelva Namsen. Ørekyt ble heller ikke funnet i Sanddøla annet enn i utløpet av Otersjøen. Årsaken til at ørekyta ikke har spredd seg nedstrøms fra Otersjøen er trolig Sanddølas jevne fall med sammenhengende stryk og fosser over en strekning på ca 50 km ned til Formofoss. Både Tunnsjøelva og Namsen har også kortere tøffe strekninger, men forekomsten av kulper og terskelbassenger øker risikoen for at ørekyta skal klare å spre seg nedstrøms til områder med namsblank og anadrom laks innen noen år eller tiår. Namsblankbestanden ser ut til å ha gått sterkt tilbake senere år, noe som gjør at bestanden er mer sårbar for negative effekter av ørekyt. Formålene med denne undersøkelsen var å: • Kartlegge forekomst og spredning av ørekyt i Namsenvassdraget. • Kartlegge aktuelle spredningsveier for ørekyt i vassdraget. • Framskaffe referansedata for namsblank og aure, blant annet om bestandstetthet, alder og vekst, før ørekyta sprer seg og etablerer seg i de sentrale delene av vassdraget. • Kartlegge fysiske og hydrologiske forhold som har betydning for etablering og spredning av ørekyt. • Utføre en analyse av risiko for spredning av ørekyt til de ulike vassdragsavsnitt. • Utføre en risikoanalyse av de effekter ørekyt vil ha på eksisterende fiskearter og biologisk mangfold med spesiell fokus på namsblank. • Foreslå tiltak for å forsinke eller hindre videre spredning av ørekyt. Forekomsten av ørekyt og bestander av namsblank, aure og røye i de øvre delene av Namsenvassdraget ble kartlagt sommeren og høsten 2005 ved hjelp av el-fiske og fiske med garn og teiner. Fisket foregikk i fire hovedområder: 1) øvre Namsen ut fra Namsvatn inkludert Kariflyan og Storflyan 2) Namsen fra Namsskogan ved Snåsamoen til Aunfoss 3) Tunnsjøen, Tunnsjøflyan og Tunnsjøelva 4) Sanddøla fra Otersjøen til Bergfossen Ørekyt ble funnet i område 1, øvre Namsen, men hadde ikke spredd seg nedstrøms gjennom hoveddammen ved Namsvatnet. Ørekyta hadde imidlertid spredd seg ned en bekk via overløp av vann over en dam i Grønmyrvika i Namsvatnet. Denne bekken renner ut i Namsen øverst i Kariflyan. Over en bekkestrekning på mindre enn 2 km fra Namsvatnet til Kariflyan ble andelen ørekyt i el-fiskefangstene redusert fra 100 % øverst til ca 15 nederst %. Det ble ikke registrert ørekyt i Namsen nedenfor Kariflyan. I dette området ble det også fanget aure og røye. I område 2, Namsen fra Namskogan til Aunfoss, ble det ikke fanget ørekyt. I dette området ble det fanget aure, namsblank og stingsild (i de nedre deler). Ørekyt ble funnet i område 3 i en tilløpsbekk til Tunnsjøen. I strandsona i Tunnsjøflyan utgjorde ørekyt ca 96 % av fangstene, og tettheten var stor. Det ble ikke fanget ørekyt i Tunnsjøelva nedstrøms Tunnsjøflyan, der elva er tørr store deler av året. I kulpene i det tørrlagte elveløpet skal det imidlertid tidligere være observert ørekyt. I Tunnsjøflyan ble det også fanget aure og røye. I område 4 ble ørekyt registrert bare i utløpet av Otersjøen. I Sanddøla var det bare en tynn bestand av aure med dårlig vekst. Ørekyta i Otersjøen vokser noe dårligere enn øverst i Namsen og i Tunnsjøflyan. Dette kan skyldes at bestanden i Otersjøen har vært etablert i flere tiår, mens ørekyta nettopp har etablert seg i de to andre områdene. Det ble ikke registrert ørekyt eldre enn 5 år i dette materialet. Dette skyldes trolig høy dødelighet hos kjønnsmoden ørekyt. NINA Rapport 155 Ved utløpet av Namsvatnet i Kariflyan og Storflyan var det relativt tette bestander av aure, med over middels god vekst og ingen tegn til vekststagnasjon selv for fisk opp mot 40 cm. Lik vekst i de to flyene tyder på at den nylig etablerte ørekytbestanden i Kariflyan foreløpig ikke har hatt noen innvirkning på auren. I Namsen fra Namskogan til Aunfoss hadde auren fra god til middels god vekst, og spesielt var veksten god i reguleringsmagasinene i nedre deler av undersøkelsesområdet. Det har ikke vært noen endring i veksten til auren i dette området i perioden siden 1950-tallet. Tunnsjøflyan har en tynn bestand av aure, med god vekst og sein kjønnsmodning. Det har ikke skjedd noen endring i vekstforhold hos auren i dette området siden undersøkelser tidlig på 1979-tallet. Dette tyder på at ørekyta ennå ikke har ført til forandringer i ressurstilgang eller tetthet hos auren i Tunnsjøflyan. I Namsen fra Namskogan til Aunfoss utgjorde namsblank ca 10 % og aure ca 90 % av fangstene, og selv med en stor fangstinnsats ble kun 34 namsblank fanget. Dette er sammenlignbart med resultater fra prøvefiske i 1998 og 2001-2003. Disse lave fangstene tyder på en kraftig nedgang i bestanden siden slutten av 1970- tallet, da namsblanken utgjorde mellom 30 og 49 % av fangstene under prøvefiske. Veksten til namsblank var noe bedre i 2005 enn i perioden 1948-1979. Dette kan også tyde på en tynnere bestand. Ut fra dagens situasjon kan ørekyta potensielt spre seg nedstrøms i Namsen fra Namsvatnet/Kariflyan, i Tunnsjøelva fra Tunnsjøflyan og i Sanddøla fra Otersjøen. Hvor fort dette vil skje avhenger av fysiske forhold på elvestrekningene. Fordi ørekyta har forekommet i Otersjøen i mange tiår uten å spre seg nedstrøms i Sanddøla, er det rimelig å anta at forekomsten av stilleflytende kulper, terskelbassenger eller inntaksmagasin der ørekyta kan etablere bestander er en viktig betingelse for spredning. Dette mangler fullstendig i Sanddøla, mens det er etablert en rekke terskler i Namsen, som vil kunne lette etableringen av ørekyt. En betydelig risiko for rask spredning ligger i at folk tar med seg ørekyt til nye deler av vassdraget. Særlig vil dette være negativt for Høylandsvassdraget som har store områder med gunstige habitater for ørekyt. Vi må forvente størst negativ effekt av ørekyt på laksefiskene i stilleflytende elvestrekninger, kulper, innsjøer, terskelbasseng og inntaksmagasin. Effekten av konkurranse mellom ørekyt og laks er svært dårlig kjent. Når det gjelder forholdet mellom ørekyt og namsblank står vi helt uten kunnskap. På bakgrunn av dette bør det først og fremst settes inn tiltak som kan virke hemmende på ørekytas videre spredning nedstrøms områdene Namsvatn/Kariflyan og Tunnsjøflyan/Tunnsjøelv. En tiltaksplan bør ha følgende elementer: • Overvåkning/bestandskontroll i Øvre Namsen og Tunnsjøelva/Tunnsjøflyan • Manøvreringsstrategi for Namsvatn og Tunnsjøflyan • Vurdering av planlagte terskler i Kariflyan/ Storflyan • Styrking av bestandene av namsblank • Informasjon Rapporten identifiserer noen kunnskapsbehov, der ytterligere undersøkelser er nødvendige for at forvaltningen av vassdraget med spredning av ørekyt skal bli best mulig.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no