Publikasjon

Tittel Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for elg
Undertittel
Forfattere Solberg, E.J. & Heim, M.
År 2006
Kilde NINA Rapport 159: 18 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1711-2
Referat

Denne rapporten er en kort egenevaluering av overvåkingsprogrammet for hjortevilt etter 15 års erfaring. Overvåkingsprogrammet ble etablert på oppdrag fra Direktoratet for naturforvalt-ning i 1991 og omfatter elg, hjort og villrein. Overvåkingen gjennomføres årlig basert på stan-dardisert metodikk i 7 områder for henholdsvis elg og villrein og i 3 områder for hjort. Overvå-kingsområdene dekker en rekke kommuner hvor det til dels finnes tilsvarende type overvå-kingsdata fra flere år før 1991. I hovedsak er overvåkingen av elg og hjort basert på materiale innsamlet fra individer skutt under jakta, mens villreinovervåkingen også innbefatter årlige tel-linger med påfølgende estimering av kalveproduksjon og bestandsstruktur. Generelt sett er det vår formening at hjorteviltprogrammet fungerer godt både organisatorisk og operativt i de fleste områdene. I enkelte overvåkingskommuner for elg og hjort, hvor motivasjo-nen for deltakelse har vært lavere og/eller kommunen har vært av mindre representativ betyd-ning, er overvåkingen avsluttet. For framtiden finner vi det viktig å fokusere innsatsen til kom-muner med høy motivasjon og lengre tidsrekker. Samtidig finner vi det tilrådelig å endre noe på hvilke elementer som inngår i overvåkingen: I elgdelen er det vår vurdering at nytten av de årli-ge ovarieanalysene er for lav i forhold til kostnadene, og at innsamlingsfrekvensen av den grunn bør reduseres. Tilsvarende bør kjeve- og vektinnsamlingen i villreindelen fokuseres til områder hvor motivasjonen og muligheten for effektiv innsamling er høy. Midlene som frigjøres bør benyttes til å styrke andre deler av programmet eller innlemme nye elementer. I elgdelen og villreindelen er det ønskelig å innlemme beite- og vegetasjonsanalyser i den løpende over-våkingen. På det viset kan vi bedre forutsi utviklingen i elgens og reinens bestandskondisjon og samtidig overvåke konsekvensene av dagens høye hjortevilttettheter på vegetasjon og an-nen biodiversitet. I første omgang er det ønskelig med et pilotprosjekt for metodeutvikling og praktisk tilpasning, men på sikt bør det gjennomføres vegetasjonsovervåking i to eller flere overvåkingsområder for hver av artene. For å styrke kvaliteten, effektiviteten og kontinuiteten i overvåkingsprogrammet anbefaler vi at så mye som mulig av analysene i programmet legges til en institusjon med høy vitenskapelig kompetansen og erfaring. Dagens praksis er at deler av arbeidet gjennomføres lokalt, men med varierende resultat. For å opprettholde den nødvendige kompetansen og samtidig reduse-rer mulige feil som oppstår ved at mange personer deltar i prosessen, er det viktig at en høy andel av overvåkingsmaterialet bearbeides og analyseres ved samme laboratorium/institusjon. Dette sikrer dessuten at eventuelle forbedringer av rutiner og metodikk raskt kan implemente-res for alle tre artene. En annen effektiviseringsgevinst oppnås ved å forbedre rutinene for elektronisk innlasting av data og tilbakerapportering av resultater. Slike tilpasninger er under utarbeiding. I den forbin-delse bør det også avklares hvem som har de overordnede rettighetene til data og i hvilken grad primærdata skal være fritt tilgjengelig. Med økende lengde på tidsrekkene forventer vi økende ønske om tilgang til overvåkingsdata fra forvaltning og forskning. Dette bør anses som positivt, men kan også oppfattes negativt i den grad det reduserer den utøvende institusjonens eksklusive muligheter for vitenskapelig publisering. En mulighet er at det opprettes en styrings-gruppe for programmet bestående av representanter fra DN, NINA og lokal forvaltning, samt representanter fra universiteter og høgskoler. En slik styringsgruppe kan organisere bruken av datamaterialet, og bør så langt som mulig bestå av eksperter som også kan bistå i prosessen med å utvikle et enda bedre overvåkingsprogram for fremtiden. Avslutningsvis påpeker vi andre forbedringselementer i overvåkingsprogrammet, med hoved-fokus på hvordan vi kan redusere usikkerhet i de parametrene som estimeres. En oversikt over antallet år og kommuner/områder med innsamlet materiale, samt publiserte artikler og rappor-ter fra programmet er vist i egne appendiks.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no