Publikasjon

Tittel Reinens bruk av Hardangervidda
Undertittel Sluttrapport fra Rv7- prosjektet
Forfattere Strand, O., Bevanger, K. & Falldorf , T.
År 2006
Kilde NINA Rapport 131: 67 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1680-9 1504-3312
Referat

Rapporten oppsummerer NINAs forskningsaktivitet i forbindelse med riksveg 7 (Rv7) over Hardangervidda. Prosjektet har vært gjennomført i nært samarbeid med andre forskningsprosjekter og synergieffekten av de ulike aktivitetene har vært betydelig. Prosjektets hovedmål har vært å studere betydningen av Rv7 for villreinen på Hardangervidda. For å løse denne oppgaven er i alt 37 rein utstyrt med telemetrihalsbånd med GPS-enhet, og på bakgrunn av dette har det vært mulig å studere deres områdebruk i betydelig detalj over en femårsperiode. I og med at reinsdyr i stor utstrekning opptrer i flokk, kan det antas at en på denne måten har hatt oversikt over 70-80 % av totalstammen. Reinen er kjent for å ha en ekstensiv bruk av sine leveområder og det er derfor viktig å se dyrenes bruk av Hardangervidda i et lengre tidsperspektiv. Over tid er det tydelig at områdebruken har nær sammenheng med størrelsen på bestanden og tilgangen til mat. Eksempelvis er det dokumentert at stammen har utvidet arealbruken om vinteren når bestanden har oversteget ca. 15 000 individer. Antall villrein på Hardangervidda har variert mye i løpet av de siste 50 år, og bestanden har gjennomgått minst to perioder med overbeiting, først på 1960-tallet og sist på slutten av 1970-tallet. Bestandsforvaltningen har hatt som mål å redusere veksten i bestanden ut fra ønsket om å restituere beiter og øke kondisjonen hos dyrene. Forskning som har vært gjennomført indikerer at en langt på veg har lyktes med dette, og NINAs kartlegging av vinterbeitene indikerer en økning i lavbiomassen på Hardangervidda med ca. 80 % i perioden 1983-2003. For å undersøke reinens bruk av Hardangervidda generelt, og i nærområdene til Rv7 spesielt, er det etablert et arealdekkekart basert på fjernmålingskilder. Ved hjelp av bilder fra LANDSAT 5 og en terrengmodell har det lyktes å dele inn arealdekket i 9 vegetasjonsklasser/ arealdekketyper med en nøyaktighet på ca. 80 %. Disse beregningene viser at det er betydelige gradienter i vegetasjonsfordeling og -kvalitet innen området. Vinterbeitene er for eksempel dominerende i de østligste områdene, mens det i sørvest er mindre vegetasjon, og et større innslag av sommer– eller barmarksbeiter. Når det gjelder nærområdene til Rv7 spesielt, så viser kartleggingen at områdene rundt Hardangerjøkulen er særlig rike på snøleier, og at de trolig har en viktig funksjon som sommerbeiter. Områdene nord for Rv7 er også viktige som utvekslingsområde for reinen, og som avlastningsbeiter i år med vanskelige snøforhold. Langsmed, og sør for Rv7, finnes en større andel vinterbeiter, slik at området som påvirkes av Rv7 også inneholder beiter som er av verdi for reinen vinterstid. Analyser av reinens arealbruksmønster viser at det er mulig å dele inn reinens bruk av Hardangervidda i 12 ulike ”årstider”, der vandringsmønster og områdebruk er forskjellig. I tolkningen av resultatene er det særlig fokusert på kalvingsperioden, sommeren og vintersesongen. Analysene av materialet så langt indikerer at både predasjon og/eller insektstress, vegetasjonsfordeling, snømengde og tilgang til beiter, er viktige mekanismer å ta i betraktning for å forstå reinens nomadiske bruk av leveområdene. I løpet av sommeren bruker dyrene et relativt lite leveområde, og prosjektets data indikerer at dyrene i stor grad bruker det samme området år etter år. Bruken av kalvingsområdene varier imidlertid noe mer fra ett år til et annet. De siste årene har kalvingen foregått i sørlige og sentrale områder, mens den tidligere i større grad foregikk på vest- og nordvestvidda. Bruken av vinterbeitene er langt mer ekstensiv, og dyrene bruker betydelig større områder på denne tida av året. Vinterbruken varierer også betydelig fra ett år til ett annet, trolig som et resultat av lokal snødekning og beitetilgang. I prosjektets første år var snødekningen nokså liten i de vestlige og nordlige delene, og i perioden 2001–2003 var disse områdene relativt hyppig brukt. De siste årene har snødekningen vært mer ”normal”, dvs. mer snø i vest enn i øst. Dyrene har da i større grad brukt de østlige delene av vidda. GPSdata som viser reinens arealbruk, og kart som viser den stedvise snødekningen viser at snødybden er en viktig faktor for å forklare reinens arealbruk vinterstid. Dataene viser også at dyrene, selv ved relativt lav bestand (5 000–6 000 dyr) utvider beiteområdene i vanskelige snøvintre. I løpet av prosjektperioden er det i to tilfeller observert at GPS-merket rein har krysset Rv7. Analysene av reinens arealbruk på Hardangervidda viser at det i første rekke er om vinteren at dyrene kommer i konflikt med Rv7. Bruken av nærområdene til Rv7 (og områdene rundt Hardangerjøkulen) har i nyere tid vært begrenset til sommerbeiter for bukk. Bruken av nærområdene til Rv7 om vinteren øker generelt med avstand til vegen, og det er en signifikant reduksjon i bruksfrekvens av dette området innenfor en avstand av ca. 8 km fra vegen. Disse resultatene viser et betydelig sammenfall med målinger av beitekvalitet (lavmengde) som avtar innenfor samme avstand fra vegen. Dette indikerer en avvisningseffekt på rein som også er målbar i vinterbeitene. En ser imidlertid betydelig lokal variasjon i dette generelle mønstret, og blant annet ser topografien ut til å være av betydning både for reinens bruk av området, og mengde beitelav på bakken. Dette gjelder særlig ved Skiftessjøen og på Halnetunga hvor reinen kommer betydelig nærmere vegen sammenlignet med andre områder. Store fangstsystemer viser også at dette er områder hvor reinen tradisjonelt har hatt sine trekkveger. GPSdataene viser at disse områdene fortsatt er aktuelle som trekkområder. Det er også konkludert med at såkalte ”miljøtunneler” kan ha en positiv effekt på reinens muligheter til å krysse barrieren som Rv7 representerer
Oppdragsgiver Statens Vegvesen, Vegdirektoratet.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no