Publikasjon

Tittel Rammebetingelser og handlingsrom for næringsutvikling i verneområder - formelle styringsverktøy, grunneieres oppfatninger av handlingsrom og bruk av avbøtende og restaurerende tiltak
Undertittel
Forfattere Heiberg , M.M., Hagen, D. & Christensen , H.M.
År 2006
Kilde NINA Rapport 143: 61 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1694-9
Referat

Flere undersøkelser om næringsaktivitet i norske verneområder bekrefter at de i økende grad er flerbruksområder og at det foregår mye næringsvirksomhet i og rundt norske nasjonalparker. Det er stor aktivitet og engasjement omkring forvaltning og bruk av verneområder. Verneområ-der brukes i større grad enn tidligere i markedsføring av turistprodukter i Norge. Regjeringen la i 2003 frem en utredning om bruk, vern og verdiskaping i norske fjellområder, kalt Fjellteksten. Fjellteksten ble utarbeidet som følge av en oppfordring fra Storting til Regjering om å utrede hvordan utmark generelt, og verneområder spesielt kan brukes i reiselivssammenheng og bi-dra til lokal verdiskaping. Gjennom fjellteksten gis politiske signaler om økt turistmessig bruk av fjellområder, inkludert verneområder, uten at natur og kulturhistoriske verdier forringes. Disse politiske signalene har ført til en rekke regionale og lokale initiativ for å utvikle den næringsretta bruken av verneområdene. Denne rapporten tar opp følgende hovedproblemstilling: Er dagens rammebetingelser og hand-lingsrom for aktivitet i verneområdene tilstrekkelig for å nå de overordnete politiske målset-ninger om økt næringsaktivitet, og hvordan er det eventuelt mulig å øke handlingsrommet uten at dette går på bekostning av verneverdiene. For å studere handlingsrommet innenfor verne-områdeforvaltning er fire nasjonalparker brukt som case i rapporten: Hardangervidda, Fe-mundsmarka, Dovrefjell-Sunndalsfjella og Jotunheimen. Vernebestemmelser, forvaltningsplaner og dispensasjonspraksis er de sentrale formelle ram-mer for forvaltningen av de enkelte verneområdene. I hvor stor grad er disse formelle styrings-verktøyene i stand til å tilpasse seg signalene fra overordnete myndigheter om å legge til rette for økt turistmessig bruk? Det er gjennomført en egen studie om grunneiernes oppfatning av handlingsrom for næringsaktivitet i verneområder. I tillegg drøfter rapporten hvordan avbøten-de og restaurerende tiltak kan påvirke handlingsrommet. Vernebestemmelser: Nasjonalparkene har strenge bestemmelser som innebærer forbud mot alle former for inngrep som kan skade verneverdiene. Sammenligninger av vernebestemmel-sene i de fire nasjonalparkene viser at de i stor grad er sammenfallende og restriksjonsnivået er relativt likt. Formålsparagrafene skiller seg noe fra hverandre, og spesielt for Hardangervid-da er muligheten til fortsatt bruk og næringsvirksomhet svært tydelig uttalt i verneforskriften. Alle verneforskriftene er utarbeidet etter en mal gitt fra Direktoratet for naturforvaltning og kan sies å være lite lokalt tilpasset. Forvaltningsplaner: En forvaltningsplan er et hjelpemiddel i den operative forvaltningen av et verneområde, som skal bidra til å sikre en helhetlig forvaltning. Jotunheimen har hatt en plan som nå er til revidering, Hardangervidda har forvaltningsplan, Dovrefjell-Sunndalsfjella har en plan som ligger klar til godkjenning og som delvis er tatt i bruk, mens det foreligger et utkast til plan for Femundsmarka som trolig blir godkjent innen et år. Forvaltningsplanene er det verk-tøyet som har størst mulighet for lokale tilpasninger, men eksisterende forvaltningsplaner foku-serer i svært liten grad på turisme og nye næringer. Det er kun forvaltningsplanen for Dovrefjel-lområdet som har et eget kapittel om reiselivet i regionen. Dispensasjonspraksis: Forvaltningsmyndigheten har mulighet til å gjøre unntak fra vernebe-stemmelsene, dvs. gi dispensasjon. Det er svært stor forskjell i antallet dispensasjonssaker mellom de fire nasjonalparkene, fra Hardangervidda med over tusen dispensasjoner per år til Jotunheimen med godt under 30 søknader. Et fellestrekk er den overveldende dominansen av motorferdselsaker. Innvilgelsesprosenter for søknader er på godt over 90%, og forvaltnings-myndighetene opplyser at de aller fleste søknadene knyttet til næringsaktivitet innvilges. Det er et inntrykk at tradisjonell bruk i området videreføres etter at vernet er etablert, og at omfang ogtype dispensasjonssaker gjenspeiler dette og forklarer en stor del av ulikhetene mellom de stu-derte nasjonalparkene. Avbøtende og restaurerende tiltak: For å unngå negative effekter av økt bruk er det viktig å un-dersøke om negative effekter eller tap av verneverdier kan forebygges, eventuelt om det vil være mulig å reparere skader som oppstår som resultat av næringsvirksomhet i verneområde-ne. Denne studien har drøftet om bruken av aktive tiltak rettet mot slitasje, forsøpling og for-styrrelse kan påvirke handlingsrommet for næringsaktivitet i verneområdene. Generelt er slike tiltak i liten grad brukt i forvaltning av nasjonalparkene, og de tiltakene som er gjennomført er sjelden en del av en større plan, snarere kun enkelttiltak. De gjennomførte tiltakene er i liten grad rapportert eller beskrevet på en måte som gjør tiltaket etterprøvbart, eller setter dem inn i en sammenheng med verneformål. Det finnes derfor ingen systematisk evaluering av slike til-tak i forhold til bevaring av verneverdier eller i forhold til ulike typer bruk. Grunneieres opplevelse av handlingsrom: Grunneierne i denne studien har delte meninger og oppfatninger om næringsutvikling i vernede områder, men opplever generelt at vern legger sto-re begrensninger på bruken av eiendommen til næringsformål. Det ønskes større forutsigbar-het fra vernemyndighetenes side i forhold til hva som tillates og hva som ikke tillates innenfor vernegrensene. Dispensasjonspraksisen oppfattes som tungvindt. Det er et ønske om at næringsaktivitet innenfor vernegrensene utvikles i tråd med lokale tradisjoner og følge stedets egenart, fokusere på jakt og fiske for de spesielt interesserte, og ikke retter seg mot de store massene. Grunneierne føler stort sett eierskap til eiendommen selv om den er vernet, og så lenge de kan beholde retten til jakt og fiske føler de seg også som forvaltere av området. Kommunikasjonen med vernemyndighetene ser ut til å være viktig for hvordan vernet oppfattes blant rettighetshaverne. Grunneierne ser ofte ut til å være tilbakeskuende, og det fokuseres ofte på begrensninger ved vernet i stedet for å se muligheter i fremtiden. En framtidig utvikling av næringsaktivitet i verneområder som ikke skal gå på bekostning av verneverdier, forutsetter en klargjøring av handlingsrommet og en felles forståelse hos ulike interesser i forhold til de mekanismene som påvirker dette rommet. Det formelle handlings-rommet innenfor verneområder gis gjennom lovverket. Men det formelle rommet definerer ikke entydige grenser for hvordan ulike interesser kan utnytte mulighetene for næringsutvikling. Vernereglene fungerer som ”lover” for hva som er tillatt, mens forvaltningsplanene gir ytterlige-re klargjøring av lokal tilpasning. Videre påvirkes handlingsrommet av forvaltningsmyndighete-ne, som gjennom dispensasjonspraksis kan innsnevre eller utvide handlingsrommet. Vår studie viser at verneformål og verneregler er svært generelle og dermed ikke gir gode og klare av-grensinger for handlingsrommet. Forvaltningsplanene som skal følge opp og utdype vernebe-stemmelsene tar oftest lite hensyn til nye næringer som for eksempel reiseliv. En klargjøring av handlingsrommet for nye næringer synes derfor nødvendig, kanskje i verneforskriftene for det enkelte området, i alle fall i forvaltningsplanene. Grunneiere opplever ofte handlingsrommet som svært begrenset, og at formelle regler og for-valtningspraksis er begrensende for utøvelse av næring. Gjennom en klargjøring av det reelle handlingsrommet, samt økt kunnskap om dynamikken som bør gjøre det mulig å kombinere næring og vern, vil grunneiere kunne oppleve at handlingsrommet faktisk utvides. Miljøtiltak har vært lansert for å bøte på slitasje eller andre negative effekter av bruk. Undersøkelsene viser at kunnskapen om slike tiltak og deres virkning er svært fragmentert og lite systematisk i Norge, men de utenlandske erfaringene er betydelige. Behov for ytterligere forskning og evalu-ering av miljøtiltak er nødvendig før man kan si noe om hvordan slike tiltak kan påvirke handlingsrommet.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no