Publikasjon

Tittel Biologiske undersøkelser i Altaelva 2005
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Thorstad, E.B., Næsje, T.F., Saksgård, L., Reinertsen , H.R., Fiske, P., Hvidsten, N.A. & Blom , H.H.
År 2006
Kilde NINA Rapport 177: 52 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1732-5
Referat

Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Elva har en storvokst laksestamme, og en unik kultur og historie knyttet til laksefisket. Stortinget vedtok å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon i 1978. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Det er gjennomført omfattende fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget siden 1981. Formålet med undersøkelsene har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene skal også danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Undersøkelsene i Altaelva i 2005 var en videreføring av foregående års undersøkelser. Feltarbeide og datainnsamling på de langsiktige undersøkelsene var i hovedsak uforandret fra foregående år og besto av følgende hoveddeler: 1) undersøkelser av begroing, 2) undersøkelser av bestanden av laksunger, 3) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon om vinteren, 4) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 5) telling av gytegroper og gytelaks, og 6) smoltundersøkelser. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner i elva, inkludert to nye (fra 2002) stasjoner i Sautso. Disse to stasjonene ble tatt inn i undersøkelsene for bedre å kunne vurdere eventuelle effekter på laksunger av endret vintermanøvrering av kraftverket. Innsamling av alger og moser (begroing) i elveleiet ble foretatt på fire stasjoner. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter, og antallet gytelaks i Sautso ble talt ved hjelp av dykkere som drev i overflaten av elva. Våren 2003 ble det også startet smoltundersøkelser i elva. Målsetningen med disse undersøkelsene var å estimereestimere smoltproduksjonen i Sautsosonen og sammenlikne denne med produksjonen i øvrige deler av elva, samt vurdere mulig asynkron smoltutvandring fra Sautsosonen sammenlignet med resten av elva. Begroing av alger og moser Registrerte begroinger like nedstrøms utløpet fra kraftstasjonen (Svartfossen og Øvre Tørmenen) i perioden februar - mai i 2005 varierte fra 5 til 22 gram askefri tørrvekt m-2, det vil si av samme størrelser som ble registrert i 2004 (2-37 gram askefri tørrvekt m-2). Maksimum biomasser i vinter/vår-perioden ved de to stasjonene i Sautso i 2005 var henholdsvis 13 og 22 gram askefri tørrvekt m-2. Til sammenlikning varierte tilsvarende maksimum ved Svartfossen i 1995 - 1999 fra 100 - 200 gram askefri tørrvekt m-2 og ved Øvre Tørmenen fra 110 - 293 gram askefri tørrvekt m-2. De kvantitative algestudiene i 2005 bekrefter en vedvarende endring i algesammensetningen fra 2000. Kiselalgen Didymosphaenia geminata har overtatt som totalt dominerende art, og Microspora amoena som var dominerende art i perioder med stor algevekst i vinterperioden, registreres nå kun i et mindre antall i vinterperioden. Arten finnes i elva allerede tidlig i februar, men den klarer ikke lenger å dominere begroingene. Den vanligste grønnalgen i sein vårperiode er nå Ulothrix zonata, men heller ikke denne arten utvikler større bestander. Det totale materialet fra undersøkelsene i perioden 1995 - 2005 tyder på at etableringen av inntaksmagasin og derved oppdemming av landområder oppstrøms kraftverket kan ha gitt en eutrofieringseffekt på grunn av utvasking av næringssalter av jordsmonn og plantemateriale. Dette førte frem til 2000 - 2001 til relativt store algebiomasser dominert av M. amoena i vårperioden med liten vannføring i det ikke isbelagte området like nedstrøms kraftstasjonen. Fra 2001 er det imidlertid registret reduserte begroinger, og M. amoena er ikke lenger dominerende art i vårperioden. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2005 ble korrigert ungfisktetthet (= 1+) på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen, beregnet til henholdsvis omlag 60 og 20 laksunger pr. 100 m2. Dette var noe høyere enn i 2004 for Tørmenen, menvesentlig lavere enn i 2004 for Svartfossen. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet høyere i 2005 enn i 2004. På de to hovedstasjonene i Sautso og på den ene stasjonen i Sandia (Mikkeli) har utviklingen i ungfisktetthet vært ikke-lineær i løpet av perioden 1981 - 2005. På disse tre stasjonene har ungfisktettheten først avtatt for deretter å øke. På de tre andre hovedstasjonene (Sorrisniva, Gargia og Gabo) har det vært en signifikant lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett, og denne økningen har vært mest markant på stasjonen ved Gargia. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 ble det registrert en markert økning av ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso. Denne økningen i tetthet kan sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger på stasjonen ved Svartfossen har imidlertid vært lavere enn tettheten på starten av 1980-tallet de fire siste årene. Overlevelsen hos eldre laksunger synes mindre i Sautso enn i øvrige deler av elva. Fysiologisk kondisjon hos laksunger Energiinnhold til eldre laksunger (to- og tre-åringer) fra Tørmenen-området i Sautso var på samme nivå i november 2004 som november 2002 og 2003. Vinteren 2004/2005 avtok imidlertid energiinnholdet raskere, og laksungene hadde et lavere energinivå på slutten av vinteren enn i 2003 og 2004. Vinteren 2004/2005 synes derfor å ha vært energimessig mer ugunstig for laksunger i Sautso enn de to foregående vintrene. Dette medførte sannsynligvis større energiavhengig dødelighet hos laksunger vinteren 2004/2005. Energiinnholdet i toårige laksunger fra stasjonen Banas i Sautso var lavere enn på stasjonen i Tørmenen gjennom hele vinteren 2004/2005. På slutten av vinteren var andelen fisk med tomme mager vesentlig lavere i Banas enn i Tørmenen. Dette kan skyldes at laksungene i Banas, som har lavt energiinnhold, må spise mere for å kunne overleve senvinteren enn laksunger fra Tørmenen.Smoltundersøkelser Smoltproduksjonen i Altaelva ble studert ved merking og gjenfangst i 2005. For å sikre en mest mulig representativ fangst av smolt produsert over hele lakseførende strekning, ble det merket presmolt fra Sautso ned til Raipas. Den merkede fisken ble gjenfanget i smoltfeller ved Øvre Alta Bru. Basert på disse undersøkelsene var smoltproduksjonen i Altaelva 664 000 (95 % konfidensintervall: 521 000 - 866 000) smolt i 2005. Beregningen gjelder antall smolt på merketidspunktet. Antallet smolt som gikk ut av elva vil derfor sannsynligvis være noe mindre på grunn av dødelighet i tidsrommet mellom merking og utvandring. Hvis vi trekker fra en anslått maksimal produksjon av laksesmolt i Eibyelva, blir smoltproduksjonen per arealenhet i Altaelva ovenfor Øvre Alta Bru 17,0 individer per 100 m2 for 2005. Sammenliknet med smoltproduksjon i andre undersøkte elver i Norge kan smoltproduksjonen i Altaelva karakteriseres som høy. Dette er i overensstemmelse med resultatene fra undersøkelsene av laksunger, som viser at Altaelva har høye tettheter av laksunger i de fleste områder nedenfor Sautsosonen. Gjenfangsten av merket fisk i smoltfellene viser at smolt vandret suksessivt ut, først fra nedre deler og senere fra områder oppover i elva. Den merkede fisken fra Raipas kom først (median dato 23. juni), så kom fisk fra Vina/Jøra (median dato 5. juli), fisk fra Sandia (median dato 9. juli) og til slutt fisk fra Sautso (median dato 13. juli). Forskjellen i utvandringsdato mellom områder var signifikant. Fangst av voksen laks og telling av gytegroper og gytelaks I 2005 ble det rapportert fangst av 5 123 laks med totalvekt 20 765 kg, hvorav 3 843 var smålaks (grilse, < 4 kg) og 1 280 storlaks (= 4 kg). Antallsmessig var 2005 det beste lakseåret i perioden 1974 - 2005. Dette skyldes at fangsten av smålaks er den høyeste som noen gang er registrert. Også vektmessig kan fangsten i 2005 karakteriseres som et godt over middels lakseår. Gjennomsnittlig vekt for storlaks fanget var 10,0 kg og for smålaks 2,1 kg. Fiskerne rapporterte at de fisket 11,2 timer i gjennomsnitt per kortdøgn i 2005, og fangsten var gjennomsnittlig 0,26 laks per time og 2,9 laks per kortdøgn. Sjøalderen ble bestemt for 573villaks basert på skjellanalyser, og av disse var 409 (71 %) én-sjø-vinter laks, 55 (10 %) to-sjø-vinter laks, 105 (18 %) tre-sjø-vinter laks og 4 (1 %) laks med høyere sjøalder enn tre år. Andelen oppdrettslaks i sportsfiskefangstene var 1,5 % (9 av 597 laks) og i stamfisket om høsten 5 % (1 av 21 laks). Andelen smålaks i fangstene fra Altaelva har økt betydelig i perioden 1974 - 2005. Fram til 1988 var årlig fangst av storlaks antallsmessig større enn fangst av smålaks. Fra og med 1988 har derimot fangstene av smålaks vært antallsmessig større enn fangstene av storlaks hvert eneste år. Den økte andelen smålaks i Altaelva skyldes mest sannsynlig andre forhold enn kraftreguleringen. Praktisering av fang og slipp fiske, ved at laksen settes levende ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang i Altaelva siden 1995. I 2005 ble 421 storlaks og 495 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 33 % av storlaksen og 13 % av smålaksen som ble fanget denne sesongen. Det relative omfanget av fang og slipp fisket har vært størst i Sautso, men er også av betydning i Sandia, Vina og Jøra. Kun en liten andel av fangsten har blitt satt ut i Raipas. Antall gytegroper registrert i 2005 var 3 811. Dette er det høyeste antall gytegroper som er registrert i Altaelva, og tyder på at gytebestanden var stor høsten 2005. Samlet sett kan det basert på laksefangster og gytegroptellinger konkluderes at bestanden av voksen laks i Altaelva økte i 2002 - 2005 sammenlignet med dårlige år på siste halvdel av 1990-tallet. Sandia og Jøra var både absolutt og relativt sett de viktigste sonene for laksegyting høsten 2005. I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso gikk signifikant tilbake i perioden 1980 - 2005, mens i de andre sonene var det ingen signifikante endringer i fangsten av storlaks. Før utbyggingen (1980 -1986) ble gjennomsnittlig 16 % av storlaksfangstene i Altaelva fanget i Sautso, mens etter utbyggingen (1991 - 2004) sank denne andelen til 6 %. Andelen var imidlertid noe høyere i 2002, 2004 og 2005 enn på siste halvdel av 1990-tallet. Når det gjelder smålaks, så var det ingen signifikant endring i fangstene i Sautso i perioden 1980 - 2004. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt betydelig, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en relativ nedgang i smålaksfangstene i Sautso.I 2005 ble det ved drivtellinger av gytebestanden utført av dykkerne i Sautso registrert henholdsvis 574 og 395 laks den 11. og 12. oktober. Resultatene fra gytefisktellinger og gytegroptellinger viser at gytebestanden i Sautso var betydelig større i 2002 - 2005 sammenlignet med i 1996 - 1997. Basert på drivtellinger av antall fler-sjø-vinter laks i hovedgyteperioden, var gytebestanden i Sautso gjennomsnittlig mer enn ti ganger større i 2002 - 2005 enn i 1996 - 1997. Vurdert ut fra antallet gytegroper var gytebestanden gjennomsnittlig fire ganger større i 2002 - 2005 enn i 1996 - 1997. Laksefangstene tyder imidlertid på at laksebestanden i Sautso enda ikke er oppe på samme nivå som før utbyggingen.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no