Publikasjon

Tittel Overvåkningsprogram for jakt, fiske og friluftsliv i Forsvarets øvingsom-råder i Åmot kommune
Undertittel Gjennomgang av data for perioden 2003-2005.
Forfattere Andersen, O.
År 2006
Kilde NINA Rapport 181: 18 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1737-6
Referat

Rapporten bygger på data som er samlet inn i perioden 2003-2005 i forbindelse med det på-gående overvåkningsprogrammet for jakt, fiske og friluftsliv i Forsvarets øvingsområder i Åmot kommune. Alle data som er benyttet i analysene er samlet inn av Åmot utmarksråd (ÅU) i peri-oden 2003-2005. Beskrivelse av datainnsamlingen og fordeling av antall svar fra de ulike bru-kerkategoriene er nærmere beskrevet år for år i rapporten ”Overvåkningsprogram for jakt, fiske og friluftsliv i Forsvarets øvingsområder i Åmot. Sluttrapport 2006”. I perioden 2003-2005 er det samlet inn 406 skjema om opplevd støy. 175 skjema kommer fra jegere og 231 skjema kommer fra fiskere. Generelt ser man en svak trend, at økende avstand til støykilden, medfører svakere styrke på (den negative) reaksjonen. Det er fiskerne som er mest negative til støy, mens småviltjegerene er mest tolerante for støy. Analyser av forholdet mellom hørt støy og reaksjon på støy viser at det var en signifikant korre-lasjonen mellom disse to variablene. Man ser også at reaksjon på støy var generelt mer nega-tiv enn opplevd støymengde. Tall fra fiskertellingene i 2003-2005 viser at antall fiskere er forholdsvis stabilt. Mellom 12-16% av fiskerne er registrert i sonen der Forsvarets aktiviteter vil foregå. Det ser også ut til å være en svak økning i bruken av denne sonen. Dette kan skyldes at tilgjengeligheten er bedret, si-den det har blitt bygget veier ned til elva der Forsvaret skal krysse vassdraget. Det foreligger for tiden ingen fullstendig oversikt over antall solgte jaktkort i de områdene som inngår i overvåkningsprogrammet. Det er derfor ikke mulig å si noe om bruksendringer som følge av Forsvarets aktiviteter så langt. Det foreslås å endre opplegg for måling av fangst/innsats blant fiskerne fordi spredningen over sesongen og variasjonen i fangst er for stor. Videre bør effektiv fisketid fremkomme, ikke bare oppholdstid ved elva. Andel ørret og harr over et visst lengdemål (f.eks 45 cm) eller 1 kg i fangstene bør rapporteres årlig. Til slutt bør man vurdere om man skal ha med spørsmål om antall fisketurer hittil i år, gjennomsnittlig varighet (effektiv tid) på hver fisketur og antall fisk av hver art. For Forsvaret vil det trolig være av interesse å se om militær aktivitet i elva (Sone 3) medfører vesentlige endringer i gyteaktivitet og ungfiskproduksjon på den berørte strekningen. Det bør derfor gjennomføres systematisk registrering av gyteaktivitet vår (harr) og høst (ørret). Videre bør det vurderes om det er mulig å gjennomføre ungfiskeregistrering i strandsona for å overvå-ke rekrutteringen i de områdene som blir påvirket av Forsvaret. Det er svært usikkert hvilke forhold som gjør at fiskekortsalget har vært økende i perioden 2001-2002, for så å avta de siste årene. Det kan f.eks skyldes all mediaoppmerksomheten som var rundt Forsvarets etablering på Rødsmoen og forholdet til Renaelva. For å kunne sva-re på denne problemstillingen foreslås det at det gjennomføres en grundig brukerundersøkelse blant fiskere i Renaelva der man tar opp denne type problemstillinger, samt ønsker om ulike former for tilrettelegging for fiskere.
Oppdragsgiver Forsvarsbygg.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no