Publikasjon

Tittel Elvemagasinet i Løpsjøen i Søndre Rena. Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering
Undertittel
Forfattere Museth, J., Sandlund, O.T., Brandrud, T.E., Johansen , S.W., Kjellberg , G., S , J.E., Reitan , O., Taugbøl, T. & Aanes , K.J.
År 2006
Kilde NINA Rapport 168: 53 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1723-6
Referat

Denne rapporten oppsummerer gjennomførte undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl i elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i perioden 2003-2005. Etableringen av elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i 1971 har ført til store lokale endringer i både vann- og sumpvegetasjon, dyreplankton-, bunndyr-, fiske- og fuglesamfunnet. Fra en lokalitet med raskt strømmende vann, dominert av typiske elvelevende arter, har vi fått en grunn innsjø med mange arter som er typiske for slike lokaliteter. I enkelte henseende har denne lokale endringen også gitt regionale effekter. I Løpsjøen har det utviklet seg en rik flora av vannplanter, både i mengde og antall arter. Sumpvegetasjonen i magasinet er også artsrik, men mengdemessig spiller den en beskjeden rolle. I 2005 ble det registrert 27 arter vannplanter, inkludert 1 kransalge og 3 vannmoser i Løpsjøen og stilleflytende deler av Søndre Rena oppstrøms, noe som plasserer Løpsjøen blant våre mest artsrike ”innsjøer”. I selve magasinet dominerte langskuddsplanter som tusenblad og storvassoleie. På dypere vann i den øvre delen av Løpsjøen, var det også store bestander av den sjeldne arten nøkketjønnaks. Hjertetjønnaks, som er sjelden i denne delen av Norge, ble også registrert her. Vannvegetasjonen i Løpsjøen synes å være i balanse med substrat-, dybde- og strømningsforholdene. I et lengre tidsperspektiv kan imidlertid økende mengde organisk materiale i bunnsubstratet forandre vegetasjonen. Sumpvegetasjonen langs Løpsjøens bredder kan også betegnes som stabil, men er antakelig i langsom endring. Dyreplanktonet i Løpsjøen består av et lite, men vanlig forekommende antall arter av hoppekreps og vannlopper, og mange arter hjuldyr. Til sammen registrerte vi 10 arter hjuldyr (Rotifera), to arter calanoide og to arter cyclopoide hoppekreps (Copepoda) og åtte arter vannlopper (Cladocera). Artssammensetningen er typisk for næringsfattige og middels næringsrike innsjøer i denne delen av landet. Planktonfaunaen er preget av beiting fra fisk. Mange av krepsdyra tilhører arter som liker seg best i strandsonen. Noen av vannloppene (særlig daphnier) og de calanoide hoppekrepsene synes å ha problemer med å etablere reproduserendebestander i magasinet. Disse artene er antakelig kommet drivende med elva fra Storsjøen. Den totale biomassen av dyreplankton var liten og varierte mellom 0,5-15 mg tørrvekt per m³, med et gjennomsnitt på 4,5 mg/m³. Hjuldyrene utgjorde et stor del av dette, fra 25 til 85 % (i gjennomsnitt 38 %). Dette er en uvanlig stor andel, det vanlige er mellom 5-15 %. Den viktigste årsaken til den lave biomassen av dyreplankton er at oppholdstiden på vannet er kort slik at mange dyr blir spylt ut med vannet før de får formert seg. Calanoide hoppekreps utgjør ofte minst 1/4 av totalbiomassen i næringsfattige innsjøer. I Løpsjøen ble den calanoide hoppekrepsen Heterocope appendiculata bare påvist i form av unge larver (nauplier) i juni. Arten finnes i innsjøer oppstrøms, og de individene vi fant hadde sannsynligvis kommet med elvevannet til Løpsjøen. Løpsjøen har en meget rik forekomst av bunndyr. Bunndyrsamfunnet var dominert av fjærmygglarver, med innslag av fåbørstemark, småmuslinger og snegl samt larver av insekter som vårfluer, steinfluer, døgnfluer og mudderfluer. Det var en uventet stor forekomst av marflo. Elvemagasinets produktivitet skyldes blant annet de store, grunne partiene, god vannkvalitet og gode oksygenforhold. Stor vanngjennomstrømming og liten vannstandsvariasjon bidrar også sterkt til gode levevilkår for bunndyrene. De største tetthetene av bunndyr finner vi nord i innsjøen, der det både er stor egenproduksjon av plantemateriale og rikelig tilførsel av organisk materiale (særlig planter og planterester) fra områdene oppstrøms i Søndre Rena. Bunndyrfaunaen på prøvestasjonene i Søndre Rena oppstrøms Løpsjøen var også meget rik. Varierte bunnforhold, god vannkvalitet, gode strømforhold og en relativt stabil vannføring gjennom året gir gode forhold for disse dyrene. Nedstrøms Løpsjøen var bunndyrtettheten mindre og med færre arter. Løpsjøen fungerer som en felle eller filter for organisk materiale ogorganismer som kommer drivende fra elva oppstrøms. Samtidig er planktonproduksjonen i Løpsjøen for liten til at driften av næringspartikler ut av magasinet får nevneverdig positiv effekt på bunnfaunen i elva. Harr og ørret dominerte tidligere på strekningen der Løpsjøen ligger i dag. Denne elvestrekningen var et viktig gyteområde for begge disse artene. Ved prøvefisket i 2003 ble det fanget 438 fisk, av dette utgjorde harr og ørret til sammen mindre enn tre prosent. Mer typiske innsjøarter som abbor, mort, sik og gjedde dominerte, og de utgjorde henholdsvis 45, 22, 22 og 8 % av fangsten. En annen innsjøart som lake, var derimot sjelden og utgjorde mindre enn én prosent. Dette skyldes sannsynligvis den store tettheten av gjedde. I grunne innsjøer er ung lake svært utsatt for predasjon fra gjedde. Fisken i Løpsjøen lever langs bunnen, og fangstene i de frie vannmassene utgjorde bare to prosent. Dette har trolig sammenheng med den lave tettheten av dyreplankton som fører til et dårlig næringstilbud for fisk i vannmassene. Steinsmett, ørekyte og bekkeniøye forekommer også i Løpsjøen. De fanges sjelden i garn, men ble påvist i mageinnholdet til rovfiskene i fangstene. Elvemagasinet Løpsjøen og et stykke videre oppover i Søndre Rena tiltrekker vannfugl. Her finner vi en av de rikeste fuglelokalitetene både i Åmot kommune og i et langt større område, og det er registrert flere sjeldne eller truete arter. Et stort antall ande- og vadefugler utnytter Løpsjøen fra slutten av april til ut i september. Særlig mellomlander det mye fugl der på vårtrekket. I 2004 observerte vi 394 flokker med til sammen 22 arter vann- og våtmarksfugl. Flokkene bestod av inntil 28 individer. Antallsmessig dominerende arter var kvinand, stokkand, krikkand og toppand. Mindre vanlige var laksand og brunnakke. Blant andre våtmarksfugler var strandsnipe, storlom, fiskemåke og gluttsnipe vanligst. Reguleringsmagasiner har som oftest en fattigere fuglefauna enn naturlige innsjøer. Imidlertid har kunstige vannbasseng med liten endring i vannstand utenfor flomperioder, slik som i Løpsjøen, ofte en rikere fuglefauna enn deres geografiske plassering skulle tilsi. Det er også gunstig for fugl at Løpsjøen er grunn og har mye tilgjengelig næring i form av vannvegetasjon og bunndyr. Fugler får ofte en bestandstoppde første årene etter regulering, en såkalt ”oppdemmingseffekt”. Den høye tettheten av fugl i Løpsjøen mer enn 30 år etter regulering er uvanlig og viser at magasinet i dag inneholder kvaliteter som er gunstige for mange fuglearter. Etableringen av elvemagasinet Løpsjøen har gitt store økologiske endringer både lokalt og regionalt. Noen av endringene må oppfattes som negative, andre som positive. Den viktigste negative effekten er knyttet til ørret og harr, som tidligere vandret opp og ned vassdraget i forbindelse med gyting og næringssøk. Samtidig har vassdraget også fått et nytt landskapselement i form av en grunn, produktiv innsjø. Dette har gitt vassdragsavsnittet Søndre Rena økt mangfold både fysisk og biologisk. Nye vanndekte arealer har ført til økt biologisk produksjon og nye biotoper for både planter og dyr. Det har utviklet seg en vannvegetasjon av høyere planter som omfatter flere arter som ellers er sjeldne i denne delen av landet. Et artsrikt og produktivt bunndyrsamfunn gir grunnlag for stor fiskeproduksjon og et mangfoldig fugleliv. Både under vår- og høsttrekket opptrer mange arter vannfugl i stort antall, og mange arter har funnet egnede hekkeplasser ved Løpsjøen og langs Søndre Rena oppstrøms magasinet.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no