Publikasjon

Tittel Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag og Bindal 2005-2009. Statusrapport
Undertittel Informasjon om prosjektet og foreløpige analyser av jaktmaterialet for perioden 2003-2005
Forfattere Rolandsen, C.M., Solberg, E.J., Pedersen , P.H., Heim, M. & Holmstrøm, F.
År 2006
Kilde NINA Rapport 198: 29 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1758-9
Referat

NINA naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) fått i oppdrag å gjennomføre prosjektet ”Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag 2005 – 2009. Oppdragsgiver er de kommunale viltorgans arbeidsutvalg i Nord-Trøndelag (KVA) som nå har endret organisering og heter Samarbeidsutvalget for Viltforvaltning i Nord-Trøndelag (SUNT). Oppdragsgiver har nedsatt en styringsgruppe, og gitt et mandat som styringsramme for prosjektet (Appendiks 1). Prosjektets overordnede mål er å bidra med resultater som kan sikre en bærekraftig og kontrollert forvaltning av elgbestanden i Nord-Trøndelag og Bindal. Sentrale problemstillinger er å undersøke 1) Elgens vandringer og trekkmønster i Nord-Trøndelag og Bindal, 2) Elgens vandringer og områdebruk i forhold til vei og jernbane, 3) Elgens bruk av ulike arealtyper og landskapselement gjennom året, 4) Reproduksjons- og dødelighetsmønster hos elg. Denne rapporten oppsummerer status for prosjektet, og er å betrakte som en framdriftsrapport til oppdragsgiver og de finansielle bidragsyterne. Vi har dessuten foretatt noen foreløpige analyser av jaktmateriale som ble innsamlet i perioden 2003 – 2005. I februar/mars 2006 ble det merket 130 elger. Av disse ble 52 utstyrt med GPS/GSM/VHFhalsbånd og de resterende 78 med konvensjonelle VHF-halsbånd. Av de 130 elgene som ble merket var 78 % kyr (101) og 22 % okser (29). Kommende merkesesong planlegger vi å merke ytterligere 70 elger, hvorav minst 50 vil bli utstyrt med GPS/GSM/VHF-halsbånd. Prosjektet har etablert en internettside med adressen http://www.ninanaturdata.no/elgprosjekt. I samarbeid med andre prosjekter ved NINA er det utviklet en egen kartapplikasjon der vandringene til GPS/GSM/VHF-elgene kan følges på internett etter hvert som data kommer inn. For å unngå uønsket forstyrrelse av de merkede elgene er det lagt inn en 14 dagers forsinkelse på posisjonene. I tillegg er det lagt ut enkelte andre karttjenester på Internett, Web Map Services (WMS-tjenester), fra prosjektet på NINAs Internettsider for WMS-tjenester, http://wms.nina.no/wms/. Denne siden inneholder WMS-tjenester fra flere prosjekter ved NINA, og her finnes også informasjon om hvordan disse tjenestene kan benyttes. I hver av de deltagende kommunene er det lokale feltmedarbeidere som bidrar, og som er gitt informasjon og opplæring. Oppgavene til lokale feltmedarbeidere er gitt i egen instruks, og blant de viktigste oppgavene er å registrere kalvestatus for radiomerkede kyr gjennom året samt overlevelse hos kalvene og de voksne radiomerkede elgene av begge kjønn. Et utvalg elgkyr ble oppsøkt til fots i perioden 15. mai til 1. juli 2006 for å observere antall kalver som ble født. Foreløpige tall antyder 78 fødte kalver basert på observasjoner av ca 70 elgkyr. Kalvefødsler er registret fra 22. mai til slutten av juni. Ei elgku døde under merking i Nærøy kommune. Denne kua ble sendt til obduksjon, og det ble fastslått at kua hadde store skader fra tidligere. Skadene ble satt i sammenheng med ei elgku som var rapportert påkjørt i området samme vinter. Det er utarbeidet en egen veterinærrapport om hendelsen. Siden februar/mars (merketidspunkt) er det rapportert om 3 døde elgkyr. En ku døde sannsynligvis kort tid etter merking, og det kan derfor ikke utelukkes at dødsfallet kan være relatert til merkingen. Den andre kua ble drept av bjørn rundt 10. mai 2006, mens den siste kua ble funnet død uten at årsaken er kjent. Denne kua hadde født en kalv tidligere på sommeren, og det er usikkert om kalven fremdeles er i live. sin tur videresendte denne informasjonen til alle vald/jaktfelt. Her ble alle jaktlag anmodet om å ikke skyte merkede elg. I løpet av elgjakta, fra den startet 25. september og fram til 20. oktober, er 4 merkede elgokser og 1 merket elgku rapportert skutt. Elgjakta avsluttes 31. oktober. Det er for tidlig i prosjektet til at vi kan uttale oss særlig mye om vandringer og trekkmønster hos elgen i Nord-Trøndelag. Med basis i elgene som ble påsatt GPS/GSM/VHF-halsbånd får vi imidlertid inn store mengder data (opp til 24 posisjoner i døgnet pr elg). Uten at vi har foretatt nærmere analyser ser vi som forventet stor variasjon i arealbruk, og i rapporten har vi vist noen eksempler på vandringer hos enkelte individer. I tilknytning til prosjektet har vi satt i gang tilleggsprosjekter og tilknyttet oss studenter som kan øke kunnskapsflyten fra prosjektet. Til nå har 3 studenter ved NTNU startet sine mastergradsarbeider med basis i prosjektet. Studentenes oppgaver har tema omkring elg-trafikk og elgens bevegelsesmønster om sommeren. Vi har også gjennomført en beitetilbudstakst i Stjørdal og samlet inn sommermøkk fra ulike deler av Nord-Trøndelag. Dette gjøres i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Disse dataene vil inngå i et samarbeidsprosjekt mellom NINA og UMB som søker økt kunnskap om sammenhengen mellom elgvekter og beite, og betydningen av sommer- kontra vinterbeite. I samarbeid med NTNU (Bernt-Erik Sæther og Jean-Pierre Tremblay) har vi satt i gang et prosjekt med basis i et utvalg elgkyr med GPS/GSM/VHF-halsbånd. Målsetningen med dette prosjektet er å se på ressursseleksjon hos elgkyr innenfor sommerområdene. Fra felte elgkyr har jegerne i perioden 2003-2005 registrert slaktevekter, og samlet inn eggstokker og underkjever (for senere aldersbestemmelse). Fra dette jaktmaterialet har vi beregnet aldersspesifikke slaktevekter, eggløsningsrater og drektighetsrater. Eggløsning- og drektighetsrater (fruktbarhetsratene) bestemmes ved antallet kyr som viser spor av henholdsvis corpora lutea eller corpora rubra i eggstokkene. Fordi jakten delvis sammenfaller med brunsten, benyttes kun kyr skutt etter brunstperioden til å bestemme eggløsningsratene. Foreløpige analyser av alder, vekt og reproduksjon hos 1196 felte 2 ½ år og eldre elgkyr viser at voksne elgkyr i Nord-Trøndelag i gjennomsnitt felles når de er 5,7 år gamle. Elgkyrne vokser fram til de er 5-7 år gamle, og holder deretter en relativt stabil vekt fram til de er omkring 12 år. Etter 12 års alder synker vektene på grunn av begynnende alderdomseffekter. Jaktmaterialet viser at yngre elgkyr (2-4 år) skytes oftere i forhold til kyr i høyproduktiv alder (5- 14 år), mens jakttrykket og den naturlige dødeligheten er lav for kyr i høyproduktiv alder. Også de eldste kyrne opplever høyere total dødelighet, sannsynligvis som følge av økt naturlig dødelighet p.g.a. alderdom. I tillegg opplever de sannsynligvis økt jakttrykk i forhold til kyr i høyproduktiv alder fordi de eldste kyrne, i likhet med de yngste, sjeldnere kommer med kalv. Blant oksene i den delen av Nord-Trøndelag som omfattes av overvåkingsprogrammet for elg (Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) finner vi ikke det samme mønsteret. Her ser vi istedet at oksene opplever et høyt jakttrykk (basert på 511 elgokser skutt i perioden 1991-2005), og at de felles ved lavere alder (i gjennomsnitt 2,9 år). Elgjegerne som jakter i overvåkingskommunene i Nord-Trøndelag ser altså ikke ut til å foretrekke eldre okser fremfor yngre okser. Eggløsningsratene hos elgkyr i Nord-Trøndelag øker opp til de er 4-5 år gamle, og det samme gjør andelen som blir drektig gitt at de har hatt eggløsning. I jaktmaterialet er det ikke samlet data systematisk fra 1 ½ års elgkyr. Andelen av kjønnsmodne 1 ½ åringer har i andre studier vist seg å variere fra 8 % til 100 % (Solberg m. fl. 2006, Sæther m. fl. 2001), noe som har stor betydning for den totale produksjonskapasiteten i en elgbestand. Kommunene er derfor opp- fordret til også å samle inn kjever og livmor fra 1 ½ års kyr i tillegg til eldre kyr i perioden 2006- 2008.
Oppdragsgiver Samarbeidsutvalget for Viltforvaltning i Nord-Trøndelag (SUNT).

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no