Publikasjon

Tittel Referansevassdrag for effektstudier av sur nedbør. Kjemiske og biologiske forhold i Bondalselva og Visavassdraget, Møre og Romsdal, 2002-2006
Undertittel
Forfattere Schartau, A.K., Brettum , P., Fiske, P., Hesthagen, T., Johansen , S.W., Mjelde , M., Raddum , G., Skjelkvåle , B.L., Saksgård, R. & Skancke , L.B.
År 2006
Kilde NINA Rapport 199: 99 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1759-7
Referat

To vassdrag i Møre og Romsdal, Bondalselva med sidevassdraget Sledalselva og Rognestøylsvatn i Ørsta kommune og Visavassdraget med sidevassdraget Tverrelva og Måsvatn i Nesset kommune, ble i 2002 valgt ut som potensielle referansevassdrag i forhold til overvåkingsbehovene i hht. Vannrammedirektivet generelt og i forhold til effektstudier av sur nedbør spesielt. Vassdragene representerer svært jonefattige vassdrag, med lave nivåer av næringssalter og kalsium. Norske vassdrag er generelt artsfattige sammenlignet med vassdrag ellers i Europa. Vassdragene på Vestlandet er særlig artsfattige og representerer således en særnorsk vassdragsnatur. Bondalselva og Visavassdraget ble undersøkt fra høsten 2002 til og med våren 2006 etter samme metodikk som er etablert innenfor de nasjonale overvåkingsprogrammene mhp. effekter av forsuring og kalking. Vanntyper og klima Vassdragene er karakterisert som svært kalkfattige til kalkfattige, klare vanntyper i hht. typologien som er utviklet for implementering av Vannrammedirektivet i Norge. Rognestøylsvatn tilhører den boreale klimasonen mens Måsvatn ligger på grensen mot fjellregionen. Rognestøylsvatn er mindre og grunnere enn Måsvatn. Temperaturforholdene er svært like for de to områdene med relativt høye vintertemperaturer og moderate temperaturer på sommeren. Nedbørsmengdene i de mest nedbørsrike periodene er vesentlig høyere i området nær Bondalselva enn området med Visavassdraget. Vannkjemi Vannkjemien i de utvalgte lokalitetene er typiske for landsdelen. Kalsium-nivået er lavt, omkring 1 mg/L. Konsentrasjonene av klorid er typiske for vassdrag som er noe påvirket av marine sjøsalter. Til sammenligning vil innlandsvassdrag uten påvirkning av marine aerosoler haklorid-konsentrasjoner < 1 mg/L. Prøven som ble tatt 18. desember i 2003 i Visa og Måsvatn viser kraftig innslag av klorid, som indikerer en sjøsaltepisode. Dette medførte også et dropp i pH og alkalitet, men hadde ingen innvirkning på labilt aluminium. Bare konsentrasjonene av kalsium og nitrat viser tydelige sesongvariasjoner. Kalsium er påvirket av snødekke og snøsmelting, mens nitrat er påvirket av vekstsesongen. År-til-år variasjonene i vannkjemien er små, men det er en tendens til endring i forsuringssituasjonen over tid. Forsuringsparametere som pH, alkalitet, ANC og labilt Al viser alle konsentrasjons-nivåer typisk for uforsurede systemer. pH er > 6,2, men beregning av opprinnelig pH viser at innsjøene i dag har noe lavere pH enn forventet. Vannkjemisk er de to vassdragene svært like men med noe høyere nivåer av næringssalter (nitrogen og fosfor), kalsium og organisk stoff (TOC) i Rognestøylsvatn sammenlignet med Måsvatn. Sammen med mindre klimatiske forskjeller er dette antagelig hovedårsaken til de biologiske forskjellene som er funnet. Planteplankton Det ble i vekstsesongen juni – oktober 2005 samlet inn og analysert fem kvantitative planteplanktonprøver fra Rognestøylsvatn og Måsvatn. Henholdsvis 33 og 34 taksa av planteplankton ble registrert i prøvene, som er normalt i forhold til klare, svakt sure innsjøer. Gjennom hele vekstsesongen var det svært liten planteplanktonbiomasse i begge innsjøene. Gruppene Chrysophyceae (gullalger) og ”my-alger” var dominerende mens andre planteplankton-grupper var av underordnet betydning. Biomasse og sammensetning av planteplanktonsamfunnet er typisk for ultraoligotrofe, det vil si svært næringsfattige, innsjøer. Beregnet indeks for surhetsfølsomhet er lav i begge sjøer, lavest i Måsvatn. De lave indeks-verdiene viser klart at innslaget av surhetsfølsomme alger var lite og at innsjøene kanskje ligger på grensen til å være litt forsuringspåvirket i perioder. Makrovegetasjon Artsantall og artssammensetning av makrovegetasjon i Rognestøylsvatn er som forventet for nærings- og kalkfattige innsjøer. Økologisk tilstand i forhold til forsuring er vurdert som høy, dvs. at sjøen ikke er forsuret. I Måsvatn er tilstanden stort sett som forventet, men med noe lavere antall forsuringsfølsomme arter enn i Rogsnstøylsvatn. Forekomsten av krypsiv er noe høyere enn forventet. Økologisk tilstand for Måsvatnet er derfor vurdert til å være på grensen mellom god og moderat, dvs. litt forsuret/moderat forsuret. Begroingsalger og moser Det ble tatt prøver av begroingsalger og moser på to lokaliteter hver i Bondalselva og Tverrelva i august 2005. De øverste lokalitetene hadde 60-80 % dekning av levermoser og dominerende algebegroing var trådformede grønnalger som vokste på mosen. De nederste lokalitetene hadde betydelig mindre mosedekning (5-20 %) og med dominerende begroingselementer som dusker av rødalgen Lemanea fluviatilis og i tilfellet Bondalselva også gullalgen Hydrurus foetidus, samt mørke belegg av cyanobakterier. For både Tverrelva med 20 taksa på begge lokaliteter og Bondalselva med 25 taksa på øvre og 16 på nedre lokalitet, ligger mangfoldet innenfor normal variasjon for tilsvarende elvelokaliteter. Beregning av ISF (Indeks for surhetsfølsomhet) viste en økning i ISF-verdi fra øverst til nederst i begge vassdragene, dvs økende antall forsuringsfølsomme arter eller endring fra lite følsomme til moderat eller svært følsomme arter nedover i vassdraget. Likeså var nivået noe høyere i Bondalselva i forhold til Tverrelva, dvs. at Bondalselva generelt synes å ha et større innslag av surhetsfølsomme arter. ISF-verdiene for både Tverrelva og Bondalselva ligger et godt stykke over tilsvarende verdier på forsuringspåvirkede lokaliteter på Sørlandet, noe som viser at vassdragene kan være egnet som referansevassdrag i forhold til forsuring. Småkreps Krepsdyrfaunaen ble undersøkt høsten 2002 og siden på 3-4 tidspunkt årlig i perioden 2003- 2005. Totalt ble det funnet 36 arter av småkreps (vannlopper og hoppekreps) i Rognstøyslvatn og 27 arter i Måsvatn. Andelen forsuringsfølsomme arter utgjorde totalt hhv. 24 (22-33) % og 15 (0-18) %. Planktonet var dominert av vannloppene Holopedium gibberum og Bosmina longispina samt hoppekrepsen Cyclops scutifer, som alle er vanlig forekommende i næringsfattige innsjøer over hele landet. Den forsuringsfølsomme vannloppen Daphnia longispina ble funnet i små mengder i Måsvatn ved alle datoer med unntak av prøvene fra 2003. Det ble ikke registrert daphnier i Rognestøylsvatn. Det er tidligere vist at sannsynligheten for forekomst av daphnier avtar med innsjøens kalsiumnivå, også i antatt uforsurede sjøer. Den litorale krepsdyrfaunaen i begge sjøer var dominert av arter som er tolerante overfor forsurning. Moderat forsurningsfølsomme arter ble også registrert men de mest følsomme artene manglet. I en sammenligning med andre innsjøer i denne delen av landet viste krepsdyrfauaen i de to innsjøene stor likhet med andre referanseinnsjøer i Møre og Romsdal. Krepsdyrfaunaen i Måsvatn viste også store likhetstrekk med Røyravatn, Flotavatn og Risvatn i Vikedalsvassdraget, Rogaland. Daphnier er imidlertid ikke registert i noen av disse sjøene som er vurdert som moderat forsuret. Basert på artsrikdom og andel forsuringsfølsomme arter vurderes Rognestøylsvatn å være uforsuret. Måsvatn vurderes som uforsuret/litt forsuret. Forsuringsstatus for Måsvatn er i stor grad basert på funn av daphnier. Bunndyr Bunndyrfaunaen i Bondalselva med Rognestøylsvatn og Visavassdraget med Måsvatn er typisk for nærings- og kalkfattige vassdrag i denne delen av landet. Det ble totalt registrert hhv. 45 og 35 taksa av bunndyr i de to vassdragene (artsrike grupper som f. eks. fjærmygg er regnet som ett taksa). Funn av krepsdyret Mysis relicta i Rognestøylsvatn er uventet da arten ikke tidligere er registert i denne landsdelen og dessuten foretrekker innsjøer som er vesentlig dypere enn Rognestøylsvatn. Antall arter av døgn-, stein- og vårfluer (EPT-taksa) var 25 i Bondalselva og 18 i Visavassdraget. Forskjellene skyldes at Visavassdraget er noe mer næringsfattig enn Bondalselva og har dessuten et noe mer ugunstig klima. Andelen fursuringsfølsomme EPT-taksa var høyt sammenlignet med den totale artsrikdommen, hhv. 40 % for Bondalselva og 50 % for Visavassdraget. På elvestasjonene i Bondalselva og Visavassdraget hadde forsuringsindeksen for bunndyr nesten uten unntak verdier som indikerer at bunndyrfaunaen i vassdragene er ubetydelig eller lite påvirket av forsuring. Indeksverdier som angir subletale effekter er lave for sommerprøver, dvs. under flyveperioden til insektene, og var således styrt av livssyklus. Den høyeste verdien er målt nederst i Bondalselva og indikerer noe næringsanrikning. I Rognestøylsvatn og Måsvatn er det påvist færre følsomme bunndyr både i litoralsonen og i utløpsosen. Stasjonene har et ugunstig substrat for mange arter av bunndyr og dette antas å være årsak til lavt artsmangfold med få forsuringsfølsomme taksa. Snegl som regnes som svært forsuringsfølsomme ble ikke påvist i roteprøvene, men i fiskemagene. Av innsjøstasjonene er det i første rekke innløpselva som har den rikeste faunaen av følsomme bunndyr. Tatt i betraktning at vassdraget er kalkfattig framstår Bondalselva med Rognestøylsvatn som uforsuret basert på forekomst av forsuringsfølsomme organismer. Visavassdraget med Måsvatn vurderes også som uforsuret basert på god forekomst av forsuringsfølsomme bunndyr til flere tidspunkt. Når det gjelder følsomme døgnfluer, er funnene i Bondalselva og Visavassdraget svært viktige da dette bekrefter at slike også hører naturlig hjemme i kalkfattige vassdrag. Fisk Nedbørsfeltet til Bondalselva har 14 innsjøer over 13 dekar (0,013 km2), som er lokalisert mellom 261-882 moh. Aure er eneste innsjølevende fiskeart, bortsett fra forekomst av ål og laks i Videtjern og Rognestøylsvatn og røye i Trollvatn. Tidligere var det også røye i Rognestøylsvatn men bestanden forsvant en gang før 1940. Pr. idag er det antatt at 8 innsjøer har aure. Det har vært satt ut aure i de fleste innsjøene som idag er fisketomme. Disse er alle høyereliggende innsjøer uten gytebekker. Visavassdraget har 17 innsjøer over 8 dekar, som er lokalisert mellom 500-981 m o.h. Aure er eneste fiskeart i disse lokalitetene, og femten innsjøer har pr. idag fisk. Det ble gjennomført fiskeundersøkelser med standard garnserier i Rognestøylsvatn i Bondaselva og Måsvatn i Visavassdarget i perioden 2002-2005. Det er middels tette aurebestander i begge innsjøene. Fangstutbyttet på bunngarn i Rognestøylsvatn har økt i løpet av forsøksperioden. I Måsvatn har det derimot vært en nedgang i bestandstettheten i de siste åra. Aldersfordelingen viser en god rekruttering hos auren i begge innsjøene, med en dominans av individ på 1-3 år. I Rognestøylsvatn har det vært det en viss variasjon i rekrutteringen i undersøkelsesperioden, idet andelen ettåringer har variert mellom 4 og 36 %. I Måsvatn var andelen rekrutteringen lavere, men mer stabil idet ettåringer utgjorde 5-10 % av fangsten. Resultatene fra elfiske tyder også på at rekrutteringen til aurebestanden i Rognestøylsvatn er langt høyere enn for bestanden i Måsvatn. Lakseførende strekning i Bondalselva er 15,3 km og i Visavassdraget 6,9 km. I både Visa og Bondalselva var tettheten av eldre laksunger høsten 2003 relativt god. Derimot var det lave tettheter av yngel, noe som trolig skyldes at vanntemperaturen under feltarbeidet var lav (< 7oC). Presmolten i Bondalselva våren 2006 hadde signifikant lavere konsentrasjoner av aluminium (Al) på gjellene enn laksen i Visa, med gjennomsnittlige verdier på henholdsvis 11,2±2,5 og 30,6±17,5 µg Al/g tv. De tre høyeste verdiene i Visa var 37, 46 og 68 µg Al/g tv. Dette er relativt høye verdier som kan gi redusert sjøoverlevelse, og kan skyldes en viss forsuringspåvirket vannkvalitet. De rapporterte fangstene av laks på stang i Visa har variert mellom en topp på knapt 1200 kg i 1979 til en bunn på 39 kg i 2002. Fangstene av laks har avtatt på 1990- og 2000-tallet sammenlignet med 1980-tallet. Fangstene av laks i Bondalselva har variert mellom en topp på drøyt 7500 individ i 1979 til en bunn på drøyt 100 individ i 1997. De rapporterte fangstene av laks i Bondalselva har avtatt i de siste årene, idet de har vært lavere på 1990- og 2000-tallet enn på 1980-tallet. Andelen rømt oppdrettslaks i prøvene fra sportsfisket i Bondalselva var i gjennomsnitt 9 % i perioden 1989–2001. Det laveste innslaget var i 1991 og 2001 med 2 %, mens det høyeste innslaget var fra 1997 med 34 %. Det foreligger ikke tall for andelen rømt oppdrettslaks i Visa. Samlet vurdering – økologisk tilstand De vannkjemiske og biologiske forholdene i vassdragene er typisk for svært næringsfattige (ultraoligotrofe) til næringsfattige (oligotrofe) vassdrag i Norge. Konsentrasjoner av næringssalter er noe høyere i elvene enn i innsjøene og kan indikere at elvene er noe påvirket av landbruksvirksomhet. Også bunndyrsamfunnene indikerer noe næringsanrikning i nedre deler av vassdragene. Samlet vurderes vassdragene å ha høy til god økologisk tilstand mhp. eutrofiering. Også når det gjelder forsuringsstatus er det stort samsvar mellom vurderingen som er gjort basert på hhv. vannkjemi og ulike grupper av flora og fauna. I de fleste tilfeller vurderes vassdragene som ikke forsuret/litt forsuret. Øvre deler av Tverrelva og Måsvatn i Visavassdraget har svært lave andeler forsuringsfølsomme organismer. Indekser som angir forsuringsfølshomhet/ forsuring og som er utviklet for hhv. planteplankton, makrovegetasjon, begroingstalger, småkreps og bunndyr indikerer av Visavassdraget kan være på grensen til å være forsuret. Beregning av opprinnelig vannkjemi viser at innsjøene tidligere har hatt en pH som var noe høyere enn dagens målinger. En sjøsaltepisode vinteren 2003 og høye konsentrasjoner av aluminium på gjeller hos laksesmolt våren 2006 indikerer også at Visavassdraget er svært følsomt for forsuring og kan være utsatt for sure episoder. Basert på våre undersøkelser vil vi vurdere Bondalselva som et godt referansevassdrag for næringsfattige vassdrag på Vestlandet. Visavassdraget kan være noe forsuringspåvirket, dvs. at økologisk tilstand er god men kan være på grensen mot moderat, spesielt basert på sure episoder på vinteren/våren. Vi antar likevel at floraen og faunaen i de fleste tilfeller er nært opp til det en kan forvente i svært jonefattige vassdrag på grensen til fjellregionen. Vår konklusjon er derfor at Visavassdraget også kan fungere som et referansevassdrag. Vassdragene og de to undersøkte innsjøene bør vurderes som referanselokaliteter i forhold til den framtidige overvåkingen i hht. Vannrammedirektivet i Norge. Rognestøylsvatn og Måsvatn representerer antagelig to ulike innsjøtyper der førstnevnte tilhører svært små og svært grunne sjøer mens sistnevte tilhører små og grunne sjøer. Begge innsjøtypene finnes i overvåkingsprogrammet for effekter av sur nedbør. I svært næringsfattige vassdrag vil mengden av planter og dyr generelt og forsuringsfølsomme organismer spesielt, være naturlig lave. Dersom ikke prøvevolumet er tilstrekkelig stort eller substratet lite egnet for de aktuelle organismene er sannsynligheten for å fange opp de mest følsomme organismene redusert. Flere prøvetakinger gjennom sesongen og undersøkelser over flere år er ofte nødvendig for å få et tilstrekkelig grunnlag for en økologisk vurdering av slike vassdrag. Fordi forsuringsstatus i hovedsak baserer seg på tilstedeværelse/fravær av forsuringsfølsomme arter så vil en overvåking som omfatter flere kvalitetselementer (kjemiske og biologiske) samtidig føre til en sikrere vurdering. For eksempel er det større sansynlighet for at overvåking av både begroingsalger og bunndyr (rennde vann) eller makrovegetasjon og småkreps (innsjøer) vil fange opp minst en av de mest forsuringsfølsomme artene/taksaene dersom vassdraget ikke er forsuret.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no