Publikasjon

Tittel Rekruttering til jakt
Undertittel En undersøkelse om motiver for å avlegge jegerprøven, barrierer og tiltak for å øke andelen aktive jegere
Forfattere Andersen, O. & Kaltenborn, B.P.
År 2007
Kilde NINA Rapport 221: 26 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1781-1
Referat

For å kunne gå på jakt i Norge, må man gjennomføre et obligatorisk kurs kalt jegerprøven. An-svaret for å arrangere slike kurs ligger blant annet hos Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Årlig uteksamineres det ca. 10 000 jegerprøvekandidater, men tendensen har vært avtagende de siste årene. Tall fra SSB viser at omtrent halvparten av uteksaminerte jegerprøvekandidater ikke blir aktive jegere i ettertid. Det foreligger lite kunnskap om årsakene til dette frafallet. Formålet med denne rapporten er å se nærmere på årsaken til at så vidt mange personer ikke fortsetter å jakte etter at de har tatt jegerprøven. Data er samlet inn ved hjelp av en postal spørreundersøkelse som ble sendt ut til 3000 res-pondenter i juni 2006. Datainnsamlingen ble avsluttet 1. oktober 2006. Utvalget bestod av 1000 kvinner (16-50 år) og 2000 menn mellom 16- 25 år pr. 1. april 2006. Vi har fått inn data fra 1113 personer, som gir en svarprosent på 37 %. Svarprosenten var henholdsvis 49.6 % for kvinner og 31 % for menn. Det var altså en klart lavere andel menn ift. Kvinner som svarte på undersøkelsen (18,6 prosentpoeng). Av informantene var 22 % mest interessert i storviltjakt, 73 % i småviltjakt, mens kun 5 var in-teressert i fellefangst og ingen oppga jakt på sel. Kvinner er mer interessert i småviltjakt (72 %) enn storviltjakt (22 %). Det var svært liten forskjell mellom kvinner og menn i interesse. Av de som oppga at de var mest interessert i småviltjakt, så er jakt på ryper/skogsfugl de klart mest interessante jaktformene. De motivene (for å ta jegerprøven) som scorer høyest er tradisjonelle motiver som spenning og naturopplevelse, samt å kunne ha muligheten til å gå på jakt. De viktigste opplevde barrierer er: studier, manglende utstyr og for liten erfaring. Vi identifiserte seks hovedmotiver for å ta jegerprøven. Motivene har vi kalt ”Opplevelse”, ”Kjøtt/matauk”, ”Slekt/venner”, Ferdighet/lære noe nytt”, ”Framtidige jaktmuligheter” og ”Opplæ-ringstilbud i skole/Forsvaret”. De tre første er klart viktigst. På samme måte som for motiver identifisert vi noen hovedtrekk når det gjelder årsaker til at folk som har gjennomført jegerprø-ven ikke deltar videre på jakt. Disse har vi kalt ”Tilgjengelighet”, ”Manglende erfa-ring/kunnskap”, ”Negative holdninger til jakt” og ”Fysiske begrensninger”. Hoveddimensjonene blant ønskede tiltak var ”Bedre kunnskap om jakt og våpen”, ”Bedre tilgjengelighet, mer infor-masjon”, Behandling av felt vilt, mer kurs i jakt” og ”Oppfølging fra familien de første turene”. Vi så nærmere på sammenhenger mellom grupper av motiver, barrierer, samt alder, kjønn og bosted som uavhengige variable og de fire tiltakskategoriene. Vi kan tenke oss at motiver og opplevde barrierer er forutsetninger for å jakte eller å ikke delta i jakt, og vil dermed påvirke hvilke tiltak som man bør prioritere. Vi ser også at barrierer og tiltak henger sammen og er dermed ikke helt uavhengige variable. Det man opplever som barriere, ønsker man som tiltak for å fjerne denne barrieren. Tiltak 1 ”Bedre kunnskap om jakt og våpen”. Modellen viser at det er stor forskjell mellom kjønn, der kvinner bidrar mest til forklaringsgraden på tiltaket. Kjøtt/matauk motivet og til-gjengelighetsbarrieren spiller inn, men dog noe svakere. Den opplevde barrieren manglende erfaring og kunnskap, som på en måte er identisk med det foreslåtte tiltaket, spiller også en sterk rolle her. Tiltak 2 ”Bedre tilgjengelighet og mer informasjon”. Barrieren tilgjenglighet slår sterkes ut, også her er barrieren nærmest identisk med det foreslåtte tiltaket. Motivet opplevelse bidrar også og dette har trolig sammenheng med at man faktisk har en sterk motivasjon for å komme på jakt, men ikke helt vet hvor man bør henvende seg for å få tilgang til jaktområder. Alder er negativt korrelert og viser at styrken på denne forklaringsvariabelen avtar med økende alder. Tiltak 3 ”Behandling av felt vilt, mer kurs i jakt”. Her var det to motiver og to barrierer som slo inn, og som forventet er den nesten identisk med tiltaket ”mer kunnskap om jakt og våpen” siden disse tiltakene er relativt like. Barrierescore ”manglende kunnskap og erfaring” slår ster-kest ut og dette er igjen nesten identisk med tiltaket som foreslås, altså tilførsel av mer kunn-skap gjennom ekstra kursing. Den andre opplevde barrieren er tilgjengelighet. Motivasjons-komponentene som tas med i modellen er ”opplevelse” og ”kjøtt/matauk”. De som er mer opp-tatt av jakt for å skaffe seg kjøtt er også mer opptatt av hvordan man skal ta vare på et felt vilt. Tiltak 4 ”Oppfølging fra familien de første turene”. Her slår mange elementer inn i forkla-ringen, men dog med svakere forklaringsgrad. Barrieren ”manglende erfaring” slår sterkest ut, samt motivet ”slekt og venner” som er nærmest identisk med tiltaket som foreslås her. Alder er negativt korrelert og styrken på alderselementet avtar dermed med økende alder, noe som er naturlig. Kjønn er sterkt korrelert og betyr her at kvinner i langt større grad enn menn ønsker å ha med seg noen på jakt de første gangene de skal ut. Til slutt kommer barrieren ”tilgjengelig-het” inn. Man opplever altså at jakt er litt utilgjengelig fordi man ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad av familien. Basert på motivasjon, opplevde barrierer og tiltak som respondentene etterspør, anbefales føl-gende tiltak iverksatt: 1. Bevisstgjøre familier til ungdom om betydningen av å følge opp uteksaminerte jeger-prøvekandidater i starten på ”jegerkarrieren”. Generelt vet man at ungdommens sosiale nettverk kan være avgjørende for om man lykkes med å få dem inn i nye aktiviteter. 2. Økt fokus på oppfølgingskurs (jaktkurs og slaktekurs lokalt) i lokalforeningene som et ledd i utdanningen. Oppfølgingskurs bør informeres om/ tilbys av lokal JFF i forbindelse med jegerprøvekurs, siden motivasjonen for å begynne med jakt sannsynligvis er høy nettopp da. Dersom oppfølgingskurs ikke tilbys til de som er i ”vippeposisjon” etter av-lagt eksamen, vil trolig motivasjonen for å begynne med jakt avta etter som tiden går etter avlagt jegerprøveeksamen 3. Inkludere litt mer informasjon om jaktmuligheter og utsalgssteder lokalt og regionalt, samt om nettsiden ”INatur” og andre lokale tilbydere når jegerprøvekurs arrangeres.
Oppdragsgiver Norges jeger- og fiskerforbund.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no