Publikasjon

Tittel En biologisk inventering av ni kalkede innsjøer Agder høsten 2006, med vekt på krepsdyr og fisk
Undertittel
Forfattere Hesthagen, T., Walseng, B., Ugedal, O., Bongard, T., Ousdal , J.-O. & Saksgård, R.
År 2006
Kilde NINA Rapport 216: 62 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1776-7
Referat

en elvelokalitet i Vest-Agder og Aust-Agder; Torebuvatnet og Vøylevatnet (Bygland), Stålevatnet (Evje-Hornnes), Håvatnet (Froland), Steinsvatnet, Steinsdalsbekken og Eftevatnet (Lillesand), Rabnevatnet (Lyngdal), Bjennvatnet (Hægebostad) og Ersdalsvatnet (Flekkefjord). Kalkingen har pågått i mer en 10 år for alle innsjøer, med unntak av Torebuvatnet og Vøylevatnet som ble kalket første gang i 2002. Kalkingen synes å ha gitt en god vannkvalitet i alle innsjøer, med pH rundt 6,0-7,0. Kalkingen skal avsluttes i alle undersøkte lokaliteter, bortsett fra i Torebuvatnet og Vøylevatnet. Fisk og krepsdyr ble undersøkt i alle innsjøer, og i tillegg ble bunndyr analysert i Steinsvatnet og Steinsdalsbakken. Det er aure i alle innsjøer, samt abbor i Håvatnet og bekkerøye i Bjennvatnet og Ersdalsvatnet. Bunndyrprøver fra Steinsdalsbekken og fra strandsona av Steinsvatnet viste fortsatt indikasjon på forsuring. I Steinsvatnet ble det registrert vanlig damsnegl (Lymnaea peregra), som er en forsuringsfølsom art fordi skalldannelsen krever kalk. Det ble til sammen funnet en døgnflueart, seks steinfluearter og ni vårfluearter i prøvene. I et upåvirket miljø ville trolig samlet antall arter for de samme gruppene ligget rundt 25. Det ble funnet tre nye vårfluearter for Aust-Agder. På grunn av funn av ett eksemplar av døgnfluen Baetis rhodani og ett eksemplar av L. peregra, får både Steinsvatnet og utløpet av Steinsdalsbekken verdien 1 i Raddum-indeks nr. 1. Indeks nr. 2 kan bare beregnes ut fra forekomsten av B. rhodani, og laveste verdi er 0,5. Den middels følsomme vårfluen Hydropsyche siltalai forekom på begge stasjonene i Steinsdalsbekken, men ikke i Steinsvatnet. Krepsdyrsamfunnet viste at ingen av de ni innsjøene hadde en klassisk survannsfauna som i kronisk sure innsjøer (pH < 5,0). Dersom vi antar at innsjøene hadde en slik sur vannkvalitet før kalking, har faunaen respondert i retning av en mer forsuringsfølsom fauna. Resultatene tyder på at Rabnevatnet, Steinsvatnet, Ersdalsvatnet og Torebuvatnet har endret seg mest i forhold til forsuringsskadede innsjøer, mens Eftevatnet og Stålevatnet har størst likhetstrekk med slike lokaliteter. Den forsuringsfølsomme arten Daphnia longispina ble for eksempel funnet i seks av innsjøene. Slike store former av planktoniske krepsdyr indikerer et lite predasjonstrykk fra fisk. Størst tetthet av planktoniske krepsdyr ble funnet i Bjennvatnet og Ersdalsvatnet. Det ble fanget aure i alle innsjøer, med et gjennomsnittlig utbytte på bunngarn på 1,0-14,8 individ pr. 100 m2 garnareal (Cpue) på 0-6 m dyp. Mengden aure var lavest i Håvatnet (abborvatn), mens Bjennvatnet og Ersdalsvatnet hadde høyest tetthet. Fangstene på flytegarn var svært lave i alle innsjøer, bortsett fra i Bjennvatnet og Ersdalsvatnet. Håvatnet har en tett bestand av abbor, med en gjennomsnittlig Cpue på 125 og 91 individ på henholdsvis 0-3 og 3-6 m dyp. Innløpet av Ersdalsvatnet hadde god naturlig rekruttering av bekkerøye. Alle de undersøkte innsjøene har stedegne aurebestander, bortsett fra Torebuvatnet der den utsatte fisken ennå ikke har reprodusert. I utløpet av Vøylevatnet ble det påvist naturlig rekruttering for første gang etter kalking høsten 2006. Stedegen fisk ble ikke fanget i sjølve innsjøen. Flere innsjøer har små oppvekstarealer (innløp, tilløpsbekker og utløp) i forhold til innsjøarealet (lav oppvekstratio), og aurebestander i disse lokalitetene synes å være rekrutteringsbegrenset. Samlet for innsjøene i Agder, samt for seks kalkede innsjøer i Telemark, ble det funnet en signifikant sammenheng mellom oppvekstratio og fangstutbyttet for aure. Torebuvatnet, Vøylevatnet og Håvatnet er ekskludert fordi aurebestandene de to første innsjøene bare besto av utsatt fisk, mens aurebestanden i Håvatnet er sterkt influert av en tett abborbestand. Det var også en signifikant sammenheng mellom Cpue hos aure og innsjøenes andel med gruntareal (0-6 m dyp). Innsjøene som inngikk i undersøkelsen synes derfor å ha forskjellig bæreevne mht fiskeprohold. Beregninger viser at en kalkingsstopp kan gi noe marginal vannkvalitet for aure i tre innsjøer; Eftevatnet, Stålevatnet og Steinsvatnet. I Eftevatnet er det tidligere lagt ut skjellsand på utløpet, og dette virker trolig fortsatt positivt på vannkvaliteten. Tilsvarende tiltak bør også vurderes for Stålevatnet og Steinsvatnet dersom vannkvaliteten forverres i de kommende åra.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no