Publikasjon

Tittel Definisjon av gyteperioder og atferdsresponser hos harr og ørret i Søndre Rena i forbindelse med militær båttrafikk
Undertittel
Forfattere Museth, J., Kraabøl , M., Berge , O. & Andersen, O.
År 2007
Kilde NINA Rapport 234: 35 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1794-1
Referat

Målet med denne undersøkelsen har vært å 1) definere gyteperiodene for harr og ørret i Søndre Rena og 2) undersøkelse hvordan harr og ørret responderer på militær båttrafikk i elva i perioder nær gyting. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra og er finansiert av Forsvarsbygg Utvikling Østerdalen. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Løpsjøen og deler av Søndre Rena i Åmot kommune vil bli en del av Forsvarets øvingsareal. Behovet for bruk av Rena elv og Løpsjøen knytter seg til ingeniørvåpenets øvingsaktiviteter i rennende og stillestående vann og flytting av personell og kjøretøy fra Rena Leir til Regionfelt Østlandet (i anlegg for oversetting over vassdrag, OVAS). Den militære aktiviteten er hjemlet og regulert i utslippstillatelse gitt av Statens Forurensingstilsyn (SFT) og i egen reguleringsplan for Søndre Rena og Løpsjøen, blant annet for å redusere de negative effektene av militær aktivitet på vassdragsmiljø, fiske og friluftsliv. Forsvaret har anledning til å øve i Søndre Rena i inntil 37 dager per år (andre reguleringer gjelder for Løpsjøen). I tillegg er det forutsatt i eget vilkår i SFTs utslippstillatelse at øvelser i elva skal legges utenfor gyteperioden for ørret. I SFTs innstilling til Miljøverndepartementet i oversendelsen av klagesaken, er vilkåret foreslått strammet inn ved at øvelser skal holdes utenom gyteperioden også for harr. Undersøkelsene som ble utført våren og høsten 2006 bekreftet at OVAS-området er et viktig gyteområde for både harr og ørret. Telemetristudier viste at gytemodne individer av henholdsvis harr og ørret oppholdt seg i dette området i gyteperiodene. Samtidig viste registrering av gytegroper (ørret) på strekninger av Søndre Rena, hvor det tidligere er påvist gyting av ørret, at tettheten var størst i det framtidige OVAS-området. Mulige effekter av militær aktivitet på gytesuksessen til harr og ørret er derfor en svært relevant problemstilling. Gyteperioden for ørret Gytegropregistreringer høsten 2006 viste en tiltakende graveaktivitet i begynnelsen av oktober, men at hovedaktiviteten trolig foregikk i månedsskiftet oktober / november. Fangst av gytefisk i forbindelse med radiomerking og kontrollfiske ga også det samme bildet. De første utgytte individene ble fanget i slutten av oktober (25. oktober), samtidig som det ble funnet hunnfisk med løse rognsekker som ble vurdert til å gyte i løpet av en uke. Radiomerkede individer som stod på gyteområdet ved Rødsbakken hadde markerte nedstrøms forflytninger som var relativt konsentrert i tid i løpet av første halvdel av november. Denne forflytningen markerte sannsynligvis slutten på gytingen til disse individene. Vi konkluderer med at det pågikk gyting hos ørret i Søndre Rena i 2006 fra begynnelsen av oktober fram til og med midten november, men at hovedaktiviteten var fra midten av oktober til og med første uka i november. Dette er senere på året enn hva som regnes som vanlig for ørret i denne delen av landet, og skyldes at vanntemperaturen i Søndre Rena er noe høyere på grunn av vassdragsreguleringen. Det er også viktig å ta høyde for at toppen i gytingen vil variere noe fra år til år. Ut i fra en samlet vurdering av resultater fra denne og andre undersøkelser i Søndre Rena og generell litteratur om gytetidspunkt for ørret, defineres gyteperioden for ørret til å omfatte hele oktober måned og første halvdel av november måned (årlige variasjoner inkludert). Gyteperioden for harr De første fiskene med rennende melke og rogn ble fanget i midten av mai. Gyteaktivitet (kurtise og jaging) ble påvist ved direkte observasjon fra Kjøllsæterbrua i perioden 12. – 29. mai 2006. Første utgytte hunnfisk ble fanget 8. juni og første utgytte hannfisk 9. juni. Det ble fanget hunnfisk med kompakte rognsekker så sent som 30. mai, noe som viser at det er individuelle variasjoner i gytetidspunktet. Den 20. juni ble tre utgytte hanner og to utgytte hunner fanget (ingen gyteklare individer). Harren hadde ingen markert tilbakevandring fra gyteplassene. Dette skyldes trolig at de har et overlappende gyte- og leveområde i sommersesongen, noe som også er vist i tidligere undersøkelser i Søndre Rena. Oppvandring av harr fra stilleflytende overvintringsområder ved Holmbo og elvemagasinet Løpsjøen om våren er sannsynligvis en god indikasjon på starten av gytetida. Tidligere undersøkelser har vist at dette trolig skjer ved temperaturer på 4-5oC og har variert med tre uker fra slutten av april til midten av mai. Dette stemmer også godt med hva man vet om harrgyting fra litteraturen. Den første harren ble fanget på gyteområdet den 10. mai, og den 12. mai var første observasjon av gytefisk fra Kjøllsæterbrua. Gjennomsnittlig og maksimal vanntemperatur varierte fra henholdsvis 3.9-4.0oC og 4.7-5.4oC disse dagene. Vi konkluderer med at det trolig pågikk harrgyting i Søndre Rena i 2006 fra andre uka i mai fram til og med første halvdel av juni, men at hovedaktiviteten var i andre halvdel av mai og første uka av juni. Gyteperiodens start og varighet er svært temperaturavhengig hos en vårgyter som harren, og vil derfor variere fra år til år. Ut i fra en samlet vurdering av resultater fra denne og andre undersøkelser i Søndre Rena defineres gyteperioden for harr til å omfatte hele mai måned og første halvdel av juni måned. Forstyrrelsesforsøk Det ble gjennomført forstyrrelsesforsøk på harr (uke 22 og 24) og ørret (uke 41 og 46). Forsøket ble gjennomført ved at radiomerket fisk ble eksponert for militær båttrafikk (Zodiac med 90/180 hk utvendig motor) to ganger daglig (én times varighet hver gang) i to dager. De øvrige dagene var uten forstyrrelse. Fiskene ble posisjonert tre ganger i døgnet (morgen, formiddag, kveld) og responsvariablene 1)total forflytningsavstand og 2)avstand mellom morgen- og kveldsposisjon ble beregnet. Forstyrrelsen ga ingen statistisk signifikant effekt på det observerte forflytningsmønsteret til noen av artene. Gjennomsnittsverdiene for de to responsvariablene var imidlertid gjennomgående noe høyere på dager med enn uten forstyrrelse for harr. I tillegg var variasjonen i responsvariablene større på dager med forstyrrelse. Dette kan skyldes at individene reagerer ulikt på forstyrrelse. For ørreten sin del var det derimot en tendens til at gjennomsnittlig forflytning var lavere på dager med enn uten forstyrrelse. Dette kan skyldes at ørret i større grad holder seg i ro (”trykker”) enn harren ved eksponering for motorbåtstøy. Konklusjon / anbefalinger Eksponering for forstyrrelse i form av motorbåttrafikk på det nivået som ble gjennomført i dette studiet medførte ikke storskala forflytninger. Eventuelle negative effekter av forstyrrelse vil sannsynligvis avhenge av omfanget og intensiteten av aktiviteten. Vi vurderer de fysiske inngrepene i OVAS (bygging av 4× 40 m brede traseer) som mer alvorlig for den lokale harr- og ørretrekrutteringen i området enn militær båtaktivitet i elva i det omfanget som er skissert. Hvis man opprettholder vedtaket om at militær aktivitet i elva skal legges utenom gyteperiodene for harr og ørret, betyr dette at periodene 1. mai – 15. juni (harr) og 1. oktober – 15. november (ørret) skal være virksomhetsfrie. En slik avgrensning garanterer ikke mot overlapp mellom gyting og militær aktivitet i spesielle år, men sikrer høyst sannsynlig at toppen i gytingen skjer i virksomhetsfrie perioder hvert år. Andre studier (redegjort for i kapittel 1.3) har imidlertid vist at stress og/eller utsatt gyting som følge av forstyrrelse kan medføre redusert klekkesuksess. Generelt er fisk mer sårbare for forstyrrelse i forkant av, enn under selve gytingen. En streng gytetidsfredning vår og høst vil kunne medføre at den militære aktiviteten blir konsentrert og intensivert i forkant av gyteperiodene. Vurdert opp mot eksisterende kunnskap anser vi dette som uheldig og foreslår at man definerer akseptable øvelsesnivåer også utenfor de definerte gyteperiodene. Alternativt kan man vurdere å definere lengre perioder om våren og høsten, som inkluderer gyteperiodene, hvor man legger begrensninger på omfanget av øvelsesaktiviteten.
Oppdragsgiver Forsvarsbygg Utvikling Østerdalen.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no