Publikasjon

Tittel Status for laks- og sjøørretbestanden i Surna relatert til reguleringen av vassdraget
Undertittel Undersøkelser i årene 2002-2006
Forfattere Lund, R.A., Johnsen, B.O. & Fiske, P.
År 2007
Kilde NINA Rapport 272: 67 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1834-4
Referat

I årene 2002-2006 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om be-standsstatus av laks og sjøørret. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompen-sasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspå-legg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den anadrome strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av avløpsvannet fra kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangstutbyttet i 2003 og 2004 var imidlertid spesielt lavt (2,0 og 2,8 tonn villaks). 2005 og 2006 kan karakteriseres som middels lakseår (5,3 og 4,7 tonn), men den estimerte fangsten av villaks var fortsatt lav (3,3 og 3,2 tonn). Over de siste 28 årene har det vært en signifikant reduksjon av gjennomsnittsvekten for laks større enn 3 kg, mens det ikke var noen retningsbestemt tendens for laks under 3 kg. I samme periode var det ingen endring i andelen laks under 3 kg i sportsfiskefangstene. Denne utviklingen gir seg ikke utslag i endring av gjennomsnittsvekten i de rapporterte laksefangstene i denne tidsperioden. I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i sju ulike år siden 1989 har an-delen villaks variert mellom 54 og 80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av ut-satt smolt eller parr og rømt oppdrettslaks. Bestanden av villaks er sammensatt av 1-, 2- og 3-sjøvinter fisk. Smålaks utgjør vanligvis 50-70 % av sportsfiskefangstene. Eldre laks enn 3-sjøvinter er sjeldne (0-3 %). Slik fisk er vanligvis andre gangs gytere. Fangstene av sjøørret har økt og utgjør en stadig økende andel av totalfangsten siden begyn-nelsen av 1990-årene. Dette er sannsynligvis en følge av økt interesse for sjøørretfiske samt en forbedring av fangstrapporteringen. Sjøørretfangstene har imidlertid vært sterkt avtagende siden tusenårsskiftet. Laks- og sjøørretfangstene ble i årene 2002-2006 i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk (96-99 % for laks, 98-100% for sjøørret). Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til opp-vekstområdene som voksen fisk, tyder de små fangstene i dette området på at reguleringen med-fører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverksutløpet. I tidligere rapporter har vi med bakgrunn i forekomsten av gytegroper og forekomsten av ungfisk i elva ovenfor kraftverket antatt at laksens vandringsvillighet til områdene ovenfor kraftverket øker etter at fiskesesongen er over og gytetiden nærmer seg. I laksefangstene for perioden 1989-2006 var det 10-27 % laks som stammet fra utsatt smolt (maksimumsestimater da tallene kan inneholde oppdrettslaks som er rømt på smoltstadiet). Slik fisk er kultivert fra stedegen stamme, men den gjenfangede fisken var signifikant forskjellig i størrelse og sjøalderfordeling fra villaksen i Surna. I 2002 og 2003 var den mindre enn villak-sen, mens den i årene 2004-2006 var større. Gjenfangstraten (andelen fisk gjenfanget i forhold til antallet som ble utsatt) i sportsfisket for smolt utsatt årene 2001-2003 var relativt lav (0,49 0,42 og 0,44 %, maksimumsestimater), men innenfor det som er vanlig ved utsettinger i norske vassdrag og ved utsettinger av Carlin-merket smolt i Surna i tidligere år. I årene 2003-2006 var 7-11 % av laksefangsten gjenfangster av en-somrige laksunger utsatt på ikke-lakseførende strekninger. Fisken vokste godt, hadde relativt god overlevelse i elvefa-sen og vandret i hovedsak ut som 2-års smolt (gjennomsnittlig smoltalder 2,1 år). Mengden fisk som er utsatt på de ikke-lakseførende strekningene synes altså å være godt tilpasset det til-gjengelige arealet for utsetting. Andelen slik fisk i skjellprøvematerialet ble lagt til grunn for es-timering av antallet gjenfangster i sportsfisket. Utsettingene i årene 2000-2003 gav gjenfangst-rater på henholdsvis 0,53, 0,67 og 0,58 % i Surna elv. Ratene kan anses som minimumsesti-mater fordi det foreligger skjellprøver fra en begrenset del av sportsfiskefangstene. Overlevel-sen for en-somrig settefisk synes derfor å være minst like god som for utsatt smolt. Med unntak av 2003 er de laveste tettheter av eldre laksunger funnet i området nedenfor kraft-verket alle år vassdraget er undersøkt (2002-2006). Dette gjelder også for undersøkelser utført på 1980- og -90-tallet. Veksten hos fiskunger er også betydelig lavere nedenfor enn i område-ne ovenfor kraftverket. De to delområdene ovenfor kraftverket stod for hovedtyngden av presmoltproduksjonen i minst fire av de fem årene som det foreligger undersøkelser. Området nedenfor kraftverket stod dis-se årene for 20-28 % av produksjonen. Hvordan ervervet kunnskap kan brukes for å forbedre situasjonen for laks og laksefiske i Surna samt ytterligere kunnskapsbehov, er beskrevet i Lund m.fl. (2006).
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no