Publikasjon

Tittel Mer storlaks i Namsenvassdraget
Undertittel Vurdering av fiskeforsterkende tiltak
Forfattere Bremset, G., Thorstad, E.B., Fiske, P., Lund, R.A. & Heggberget, T.G.
År 2007
Kilde NINA Rapport 286: 57 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1848-1
Referat

På oppdrag av Namsenvassdragets Grunneierforening (NVGF) er det gjort en vurdering av ulike fiskeforsterkende tiltak som er egnet i Namsenvassdraget for å styrke laksebestandene generelt og innslaget av storlaks spesielt. De fiskeforsterkende tiltakene som er viet størst oppmerksomhet i denne rapporten er fiskekultivering, fiskereguleringer i fjord og vassdrag, tiltak mot rømt oppdrettlaks og ulike former for habitatrestaurering og biotopjustering. Namsenvassdraget har hatt og har fremdeles tallrike laksebestander. De stedegne laksestammene er likevel sårbare for genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks og smitterisiko fra nærliggende vassdrag med Gyrodactylus salaris. Det viktigste tiltaket for å sikre laksebestandene er å hindre innførsel av Gyrodactylus salaris og andre fremmede organismer som kan skade laksebestandene i vassdraget. Funksjonelle fisketrapper er svært viktige for å opprettholde en høy lakseproduksjon i vassdraget. Spesielt stor betydning for lakseproduksjon og laksefiske i store deler av vassdraget har fisketrappene i Sanddøla, der det forventes en fortsatt økning i lakseoppvandring og produksjon av laksesmolt i årene som kommer. Tiltak som regulering av laksefisket i vassdraget, redusert sjølaksefiske i Namsenfjorden og habitatrestaurering vil bidra til både økt lakseproduksjon og et mer attraktivt elvefiske. Dette forutsetter at aktuelle tiltak prøves ut og evalueres, og at bare de som viser seg å ha tilsiktet effekt tas i bruk. Det synes vanskeligere å øke andelen storlaks enn å øke den samlete lakseproduksjonen i vassdraget. Imidlertid vurderes det som viktigere å øke mengden storlaks enn å øke andelen storlaks i gytebestandene. De fleste aktuelle tiltak forventes å øke mengden storlaks i takt med økningen i samlet lakseproduksjon. Skreddersydde, prognosebaserte sesongkvoter er det enkelttiltak som er best egnet for å forhindre overbeskatning og skjev beskatning av villaks, og som vil sikre en bærekraftig lakseforvaltning på lang sikt. Det er trolig mulig å øke lakseproduksjon gjennom habitatrestaurering og enkelte former for biotopjusterende tiltak i Namsenvassdraget. De viktigste enkelttiltakene er å bevare kantvegetasjonen og unngå at flomsikringstiltak utføres på en måte som skader lakseproduksjon. Det er mulig å redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i Namsenvassdraget gjennom målrettete tiltak både i fjordsystemet og i vassdraget. De mest hensiktsmessige tiltakene synes å være et utvidet kilenotfiske i Namsenfjorden og sorteringsfiske etter oppdrettslaks ved elvemunningen og i nedre deler av Namsen. I tillegg til de generelle fiskeforsterkende tiltak er det enkelte tiltak som forventes å gi en større økning i mengden storlaks enn smålaks og mellomlaks. Dette gjelder i første rekke fiskebegrensninger tidlig i oppvandringsperioden og strengere begrensninger på uttak av storlaks enn mindre laks. Aktuelle tiltak i vassdraget kan være lavere døgnkvoter og valdkvoter tidlig enn sent i sesongen, samt lavere personlige døgnkvoter på storlaks og innføring av valdbaserte kvoter på storlaks. En utsettelse av starten av fiskesesongen i fjord og vassdrag med én til to uker er en effektiv måte for å redusere beskatningen av villaks. Dette vil i tillegg spare en god del tidligoppvandrende, storvokst laks. En generell forskyving av fiskesesongen vil gi samme gevinst for tidligoppvandrende laks, men vil samtidig gi større samlet fangst av laks inkludert rømt oppdrettslaks enn utsettelse av fiskestart. vil vi rangere de aktuelle fiskeforsterkende tiltakene i følgende rekkefølge: 1. Tiltak som sikrer fortsatt gode vandringsmuligheter gjennom fiskepassasjene i Sanddøla. 2. Tiltak som begrenser beskatningen av den tidligoppvandrende, storvokste delen av laksebestandene i Namsenvassdraget. Effektive tiltak vil i første rekke være utsatt fiskestart og strenge begrensninger på uttak av laks tidlig i fiskesesongen. 3. Tiltak som begrenser uttaket av storlaks på bekostning av smålaks, mellomlaks og rømt oppdrettslaks. Effektive tiltak vil i første rekke være en forskyving av fiskesesong i fjord og vassdrag, lave kvoter på storlaks i vassdraget, rettet fiske mot rømt oppdrettslaks i vassdraget og sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks i fjord og vassdrag. 4. Tiltak som begrenser uttaket av villaks generelt og tidliginnvandrende storlaks spesielt i Namsenfjorden. Det vil være effektivt for å få mer storlaks opp i vassdraget å utsette starten på kilenotsesongen med eksempelvis to uker. En generell forskyving av kilenotsesongen med senere start og forlengelse utover sommeren vil gi en tilleggsgevinst i form av økt beskatning av rømt oppdrettslaks. En oppleieordning etter modell av Trondheimsfjorden anbefales å ha hovedfokus på de kilenøtene som i dag er nærmest Namsenvassdraget. 5. Begrense og motvirke ødeleggelsene av laksens gyte- og oppvekstområder i Namsenvassdraget. Det anbefales å ha en spesiell fokus på bevaring av kantvegetasjon, forhindre fysiske inngrep som kunstige vandringshindre, kanaliseringer og miljøskadelige elveforbygninger. 6. Arbeid mot en prognosebasert sesongkvote som sikrer at uttaket av laks ikke overskrider det som trengs for en langsiktig, bærekraftig utvikling av laksebestandene i Namsen. 7. Oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og sorteringsfiske i Namsenvassdraget for å komme innenfor sikre biologiske rammer (mindre enn 5 % innslag av fremmed fisk i gytebestandene). 8. Restaureringstiltak i vassdragsområder med mye menneskelige inngrep (veifyllinger, elveforbygninger, kanalisering, bekkelukkinger, fjerning av kantskog mv) vil gi en økt produksjon av laksesmolt i områder som i dag er lavproduktive. Det vurderes likevel som viktigere å hindre at nye, tilsvarende naturinngrep skjer i framtida – i og med at lakseførende deler av Namsenvassdraget er mindre negativt berørt enn de fleste andre store laksevassdrag. 9. Begrensninger i redskapsbruk (for eksempel forbud marketterligninger og påbud om bruk av egen fortom til søkke under markfiske). Under de rådende forhold vil vi fraråde laksekultivering i Namsenvassdraget. Dette ut fra den antatt minimale positive effekt for lakseproduksjon, og ikke minst ut fra det store skadepotensialet kultivering kan ha. Dersom det likevel skal gjennomføres laksekultivering, vil vi anbefale utlegging av øyerogn av laks i områder med liten eller ingen naturlig gyting. Lakserogna må desinfiseres før den legges inn i anlegg, og desinfiseres igjen før øyerogna legges ut i vassdraget.
Oppdragsgiver Namsenvassdragets Grunneierforening (NVGF).

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no