Publikasjon

Tittel Biologiske undersøkelser i Altaelva 1981-2006
Undertittel Oppsummering av kraftreguleringens konsekvenser for laksebestanden
Forfattere Ugedal, O., Thorstad, E.B., Finstad, A.G., Fiske, P., Forseth, T., Hvidsten, N.A., Jensen, A.J., Koksvik , J.I., Reinertsen , H., Saksgård, L. & Næsje, T.F.
År 2007
Kilde NINA Rapport 281: 106 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1843-6 1504-3312
Referat

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått i oppdrag av Statkraft Energi AS å utarbeide en samlerapport for de biologiske undersøkelsene i Altaelva i perioden 1981-2006. Formålet med denne rapporten er å oppsummere resultater fra de biologiske undersøkelsene i perioden 1981-2006, sammenligne tidligere års resultater med prøveperioden for nytt tapperegime (2002-2006), diskutere mulige årsaker til dokumenterte endringer og vurdere tiltak for å kompensere disse. Begroing av alger og moser Etter reguleringen ble det rapportert om økt mengde trådformede alger i Sautso, og det ble stilt spørsmål om redusert tetthet av laksunger kunne ha sammenheng med dette. Undersøkelser av begroing ble derfor startet i mai 1995 og har pågått fram til 2006. I undersøkelsesperioden ble det totalt registrert 38 algearter/slekter og 39 mosearter i Altaelva. Artssammensetningen av alger er lik det som er rapportert fra andre næringsfattige vassdrag i Norge og Sverige. Den økte begroingen av alger i vinter- og vårperioden har vært begrenset til Sautso, og hovedsakelig til april, bortsett fra at det ble registrert høye biomasser i hele perioden marsmai i 1996. Grønnalgen Microspora amoena var i vintersesongene 1995-1999 totalt dominerende art i perioder med store algebegroinger. Arten kan danne meterlange, trådformete begroinger. I perioden 2000-2006 har det skjedd en sterk reduksjon i mengde begroing i forhold til perioden 1995-1999. Fra 2000 overtok grønnalgen Ulothrix zonata som dominerende art i vårperioden og Microspora amoena ble kun registrert i mindre mengder. Ulothrix zonata har betydelig kortere trådlengder enn M. amoena og har ikke det samme potensialet til å utvikle store begroinger. De store algebiomasser på 1990-tallet kan forklares med utvasking av næringssalter fra jordsmonn og plantemateriale i reguleringsmagasinet. Samtidig har endringer i vanntemperatur, og derved manglende isdekke på elva nedstøms Svartfossen, gitt tilstrekkelig lys for algevekst i deler av vinter- og vårperioden i Sautso. Redusert isskuring kan også ha påvirket mengde begroinger i området. Nedgangen i algebiomasser i vinter- og vårperioden i løpet av undersøkelsen tyder på en reduksjon i næringssaltnivå i samme periode, og at utvaskingen av næringssalter fra jordsmonn og plantemateriale i reguleringsmagasinet var redusert rundt århundreskiftet. Laksunger Beregningene av utviklingstid for laksegg (basert på vanntemperaturen) tyder på at eggene i Sautso klekker betydelig tidligere etter regulering (1988-2006) enn før regulering (1981-1986), og at klekkingen er spredt over et lengre tidsrom enn tidligere. Til tross for at eggene klekker tidligere enn før, begynner yngelen å spise på omtrent samme tid som før reguleringen. På grunn av lavere vanntemperatur på forsommeren (juni/juli) etter regulering, trenger yngelen lengre tid på utviklingen fra eggene klekker til de er i stand til å spise. Verken tidspunkt for klekking eller første fødeopptak synes å ha blitt vesentlig endret i prøveperioden 2002-2006 sammenlignet med de andre årene etter reguleringen. Ved å sammenlikne veksten til laksungene med en vekstmodell utviklet for Altaelva er det sannsynliggjort at laksungenes vekst i Sautso har avtatt på forsommeren etter reguleringNINA Rapport 281 6 en på grunn av lavere vanntemperatur, men økt senere i vekstsesongen. I gjennomsnitt har reguleringen bare ført til små årlige endringer i vekst i Sautso. Både før og etter kraftutbyggingen har laks fanget i Sautso hatt lavere gjennomsnittlig smoltalder og større gjennomsnittlig smoltlengde enn laks fanget i andre soner i elva. Reguleringen har derfor ikke påvirket laksens smoltalder og smoltlengde i Sautso på noen negativ måte. På de to stasjonene i Sautso har utviklingen i ungfisktetthet vært ikke-lineær i perioden 1981-2006. På disse stasjonene har ungfisktettheten først avtatt og deretter økt. På de fire andre stasjonene i elva (Jøra, Vina og to i Sandia) har det vært en lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett. Denne økningen har vært mest markant på stasjonen i Vina. For de fire stasjonene nedenfor Sautso er det en signifikant positiv sammenheng mellom minstevannføringen om vinteren (laveste ukemiddel) og gjennomsnittlig tetthet av laksunger. Dette tyder på at økt minstevannføring om vinteren, som følge av reguleringen, har medvirket til økt ungfisktetthet i Altaelva nedenfor Sautso. Utviklingen i ungfisktetthet har vært ganske lik på de to stasjonene i Sautso etter utbyggingen. Fra 1985 til 1991 var ungfisktettheten på begge stasjonene redusert med 50 % i forhold til før utbyggingen (1981-1984). Fra 1992 til 1996 var tetthetene gjennomgående enda lavere enn i årene 1985-1991, og ungfisktettheten i disse årene var redusert med gjennomsnittlig 78 %. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. Fra 1997 til 2000 økte tettheten noe, og tettheten i disse årene var omtrent 50 % av hva den var før utbyggingen. I 2001 var det en markert økning i ungfisktettheten på de to stasjonene i Sautso. Denne økningen i tetthet kan sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. I perioden 2002-2006 var tettheten av laksunger på stasjonen i Svartfossen, nært kraftverksutløpet, fremdeles lavere enn tettheten i referanseårene 1981-1984, mens tettheten på stasjonen i Tørmenen var sammeliknbar med eller høyere enn i referanseårene. En sammenlikning av den gjennomsnittlige tettheten av laksunger i Sautso med resten av elva viser at tettheten av ettåringer i Sautso var like høy eller høyere enn i de andre delene av elva i årene 1998-2003 og 2006, mens tettheten av toåringer var lavere i Sautso i 1998, 2000, 2003 og 2005-2006. Tettheten av treåringer har vært vesentlig lavere i Sautso enn i resten av elva i hele perioden 1998-2006. Andelen av eldre laksunger (= 3+) var vesentlig lavere i Sautso enn i resten av elva i hele perioden 1998-2006. Dette kan tyde på at overlevelsen hos eldre laksunger er mindre i Sautso enn i øvrige deler av elva, og at smoltproduksjonen dermed er lavere. En merke-gjenfangstundersøkelse i Altaelva vinteren 2004-2005 bekreftet at vinteroverlevelsen til laksunger var betydelig lavere i Sautso enn i kontrollområdet i Vina. I Vina ble vinteroverlevelsen til parr og presmolt estimert til 61 %. I Sautso ble overlevelsen til parr estimert til 45 %, mens bare 29 % av presmolten så ut til å overleve vinteren. Estimatene for vinteroverlevelse er minimumsestimater. Fettinnholdet til laksunger fra Sautso innsamlet i mai har vist en økende trend i perioden 1996-2004, noe som tyder på at energistatusen til laksunger i Sautso har blitt bedre de siste årene. Dette kan skyldes økt isdekke som følge av endret manøvrering, endringer i begroing og/eller endringer i bunnfauna og laksungenes ernæring. NINA Rapport 281 7 Forandringer i energiinnhold hos laksunger i Sautso ble studert gjennom månedlige innsamlinger i tre vintersesonger (2000-2002). Det var flere episoder hvor fordeling av fisk med ulikt energiinnhold i bestanden hadde forandret seg slik at dette ikke kunne forklares på andre måter enn ved energiavhengig dødelighet (fisk med minste energireserver dør). Resultatene tydet på at dødelighet inntraff da fisken hadde brukt opp alt lagringsfettet. For å studere mulige effekter på laksunger av redusert isdekke i Sautso etter regulering, er det gjennomført ulike laboratorieforsøk med Altalaks. Lys påvirker energiomsetningen til fisken, og overflateis med snødekke reduserer seinvinters lysinnstrømming til elva med over 99 % på dagtid. Ungfisk av Altalaks holdt under lysforhold som i ei elv med isdekke (mørke), hadde 23 % lavere hvile-metabolisme enn laksunger holdt i seks timers dagslys. Fisk holdt i semi-naturlig habitat med simulert heldekkende isdekke eller i dammer med simulert delvis isdekke hadde i gjennomsnitt lavere energitap enn fisk holdt i renner og dammer uten simulert isdekke. Effektene av simulert heldekkende isdekke var vesentlig større enn simulert delvis isdekke. Laboratorieforsøkene har vist at det er sannsynlig at redusert isdekke i øvre deler av Altaelva som følge av regulering, har bidratt til nedgangen i produksjon av laksunger i denne delen av elva. Bunnfauna, driv og ernæring Bunnfaunaen i Altaelva og ernæringen til laksungene er undersøkt årlig siden 1980. Prøver av bunnfaunaen i perioden 1993-2004 viser at Altaelva gjennomgående har høy bunndyrtetthet. Fjærmygglarver har antallsmessig vært sterkt dominerende dyregruppe, etterfulgt av døgnfluenymfer, vårfluelarver og steinfluenymfer. Av de tre sistnevnte grupper er det registrert henholdsvis 16, 21 og 14 arter. Artsutvalget har vært meget stabilt, men dominansforholdene har vært ulike i øvre og nedre del av elva. Det kan konkluderes med at Altaelva har gjennomgående stor bunndyrtetthet og stabile tilstander med hensyn til artsutvalg og dominansforhold innenfor sentrale grupper. Næringstilbudet for laksunger er godt og variert i hele elva, spesielt i øvre deler. Analyser av utviklingen i tetthet av bunndyr samlet inn i Sautso i vinter- og vårperioden (mars-mai) viser at det var en nedgang i tettheten av bunndyr i Sautso perioden 1993- 2004. Nedgangen var mer markert med hensyn på antall individer per m2 enn i biomasse per m2. Dette skyldes at faunaen antallsmessig var dominert av fjærmygglarver frem til 2000, mens disse små dyrene var mindre dominante på 2000-tallet. Det var også en positiv sammenheng mellom tettheten av bunndyr og gjennomsnittlig biomasse (mars-mai) av begroing om vinteren. Resultatene tyder på at utviklingen i bunndyrsamfunnet i Sautso etter regulering har vært påvirket av utviklingen i begroing. Det har over tid skjedd en betydelig endring i laksungenes diett i Sautso i vinter- og vårperioden. I 1993-1996 dominerte fjærmygglarver og døgnfluenymfer volummessig dietten hos alle aldersgrupper. I perioden 1997-2000 avtok betydningen av fjærmygglarver i dietten, mens betydningen av steinfluenymfer og vårfluer økte. Denne endringen forsterket seg i perioden 2002-2006. I denne siste perioden hadde døgnfluenymfer størst volummessig betydning i mageprøver hos ett- og toåringer, og vårfluelarver sammen med døgnfluenymfer hos eldre laksunger. Dietten til laksunger i Sautso om våren før regulering hadde store likhetstrekk med forholdene etter 1997-1998. Endringene i bunnfauna og ernæring hos laksunger de siste ti årene oppfattes som en positiv utvikling, og gjenspeiler sannsynligvis bedre tilgjengelighet av større attraktive byttedyr. Dette kan blant annet ha sammenheng med redusert begroing. Drivfaunaen vinterstid har blitt undersøkt for å vurdere om laksungene har dårligere tilgang på drivfauna på åpne elvestrekninger sammenliknet med islagte. Drivfaunaen ble undersøkt i Svartfossen i Sautso (2002-2004) der elva etter kraftutbyggingen stort sett er isfri NINA Rapport 281 8 hele året, og Gargia (2002) eller Forbygningen (2003 og 2004), der elva normalt er islagt om vinteren med unntak av isfrie råker. Drivet av dyr i Svartfossen bestod vesentlig av hoppekreps (fra kraftverksmagasinet) og små fjærmygglarver, og få individer av andre dyregrupper. I Gargia og Forbygningen var det vesentlig færre hoppekreps enn i Svartfossen. For de andre dyregruppene var forskjellene små mellom de isfrie og islagte stasjonene. Mageanalyser av laksunger i Sautso viste at dyregruppene som forekom hyppigst i drivet hadde liten betydning som vinternæring for laksunger. Det ble ikke funnet støtte for hypotesen om at manglende isdekke reduserer perioden av døgnet som de viktigste byttedyrene for laksunger er aktive. Dermed kan det heller ikke konkluderes med at ungfisken av denne årsak har dårligere tilgang på drivfauna på åpne elvestrekninger sammenliknet med islagte. Smoltproduksjon og utvandring Produksjon og utvandringsmønster for laksesmolten i Altaelva ble undersøkt i perioden 2003-2006. Spesielt fokus har blitt lagt på å studere eventuelle forskjeller mellom Sautso, som er sterkest påvirket av utbyggingen, og de resterende deler av lakseførende strekning. I Sautso ble den samlede tettheten av presmolt (fisk = 12 cm) beregnet til 2,8 og 3,4 individer per 100 m2 i henholdsvis 2003 og 2004 ved én gangs overfiske med elektrisk fiskeapparat. I Vina ble den samlede tettheten av presmolt beregnet til 6,3 og 13,3 individer per 100 m2 i de samme årene. Tettheten av presmolt i Sautso var signifikant lavere enn på sammenlignbare områder i Vina i begge årene. Dette tyder på at tettheten av presmolt i Vina var mellom to og fire ganger så stor som i Sautso. Vi kjenner ikke forholdet mellom tettheten av presmolt i Sautso og Vina før reguleringen. Vurdert ut fra Sautsolaksens andel av fangsten av laks fra smoltårsklassene 1980-1984, utgjorde smoltproduksjonen i Sautso før reguleringen omtrent 16 % av produksjonen i hele elva. Dette er et minimumsestimat siden Sautsolaks også fanges i andre deler av elva. Sautso inkludert Sautsovann utgjør omlag 16 % av lengden på lakseførende strekning i Altaelva. Vurdert ut fra lengden på den lakseproduserende strekningen antas det at tettheten av smolt i Sautso før regulering var minst like stor som tettheten av smolt lengre ned i elva. Våre resultater tyder derfor på at tettheten av presmolt, og dermed smoltproduksjonen i Sautso, fremdeles er lavere enn før utbyggingen. I 2004, 2005 og 2006 ble smoltproduksjonen i Altaelva studert ved merking og gjenfangst. Fisken ble merket som presmolt i april-mai, og den merkede fisken ble gjenfanget i smoltfeller ved Øvre Alta Bru. Basert på disse undersøkelsene var smoltproduksjonen i Altaelva 578 000 smolt i 2004, 664 000 smolt i 2005, og 421 000 smolt i 2006. Beregningen gjelder antall presmolt på merketidspunktet og er av flere grunner et overestimat av antall smolt som gikk ut av elva. Hvis vi trekker fra en anslått maksimal produksjon av laksesmolt i Eibyelva på 30 000 smolt, blir smoltproduksjonen per arealenhet i Altaelva ovenfor Øvre Alta Bru henholdsvis 14,7, 17,0 og 10,5 individer per 100 m2 i 2004, 2005 og 2006. Sammenliknet med smoltproduksjon i andre elver i Norge kan smoltproduksjonen i Altaelva karakteriseres som høy. Dette er i overensstemmelse med resultatene fra undersøkelsene av laksunger, som viser at Altaelva har høye tettheter av laksunger i de fleste områder nedenfor Sautso. Merkeforsøkene viser at smolten vandret suksessivt ut, først fra nedre deler og senere fra områder oppover i elva. I 2004 vandret den merkede fisken fra Sautso seinere ut (median dato 8. juli) enn fisken merket i Vina/Jøra (median dato 2. juli). I 2005 kom den merkede fisken fra Raipas først (median dato 23. juni), så kom fisk fra Vina/Jøra (median dato 5. juli), fisk fra Sandia (median dato 9. juli) og til slutt fisk fra Sautso (median dato 13. juli). Variasjonen i utvandringsdato mellom områder var signifikant. Kjemiske analyser av otolittene til den utvandrende smolten bekrefter også at fisk klassifisert som Sautsosmolt vandret ut seinere enn fisk fra resten av elva. I Sautso har vanntemperaturen blitt lavere om våren, fra slutten av mai til smolten vandrer ut i slutten av juni og begynnelsen av juli. Denne temperaturreduksjonen, som jevner seg ut nedover i vassdraget, kan ha medført forsinkelse i utvandringstidspunkt for smolten i øvre deler av lakseførende strekning. Voksen laks I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks gikk signifikant tilbake i perioden 1980-2006. I de andre sonene var det ingen signifikante endringer i fangsten av storlaks. Før utbyggingen (1980-1986) ble gjennomsnittlig 16 % av storlaksfangstene i Altaelva fanget i Sautso, mens etter utbyggingen (1991-2006) sank denne andelen til 6 %. Andelen har imidlertid vært noe høyere de senere årene, og i perioden 2002-2006 utgjorde fangsten av storlaks i Sautso 8 % av fangsten i hele elva. Når det gjelder smålaks, så var det ingen signifikant endring i fangstene i Sautso i perioden 1980-2006. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt betydelig, slik at i forhold til de andre sonene har det også vært en relativ nedgang i smålaksfangstene i Sautso. Resultatene fra gytefisktellinger og gytegroptellinger viser at gytebestanden i Sautso var betydelig større i 2002-2006 sammenlignet med perioden 1996-1997. Laksefangstene tyder imidlertid på at laksebestanden i Sautso enda ikke er oppe på samme nivå som før utbyggingen. Nedgangen i fangst av voksen laks i Sautso kan knyttes til en nedgang i ungfisktetthet etter utbyggingen. Etter innføring av fang og slipp fiske i Sautso i 1998 har imidlertid antallet gytegroper økt. De siste årene, spesielt fra og med 2001, er det også registrert en økning av ungfisktettheten i Sautso, noe som tyder på at økt antall gytefisk har gitt en økt rekruttering av ungfisk. Beregning av rogndeponering basert på fangster av laks tyder på at det i en lengre tidsperiode etter regulering ble gytt for få rogn i Sautso. Spesielt var rogndeponeringen lav i perioden 1994-1997. Fra 2001, med noe variasjon, har den beregnede rogndeponeringen begynt å bli tilfredsstillende sammenliknet med et gytebestandsmål på 3-5 rogn/m2. Gytebestanden i Sautso på 2000-tallet har imidlertid ikke vært så tallrik at den hadde tålt noen omfattende beskatning uten at tettheten av rogn lagt i sonen ville kommet under gytebestandsmålet. I Sandia har det vært en nedgang i de relative fangstene på den øverste fiskekortstrekningen, nærmest Sautso, og fangstene har vært lave også i perioden 2002-2006 sammenlignet med før utbyggingen. Dette har trolig sammenheng med tilbakegangen i laksebestanden i Sautso, og at en relativt stor andel av fangsten øverst i Sandia har vært laks på vei tilbake til Sautso. Laksebestanden ble altså betydelig redusert i Sautso etter utbyggingen. Fangstene ble som en følge av dette redusert i Sautso og øverst i Sandia, mens det ikke er registrert reduserte fangster i elva forøvrig. For å undersøke fangstutviklingen for hele Altaelva i perioden 1979-2004, har vi gjort sammenligninger med ni andre elver i Nord-Norge. De samlede fangstene av én-sjø-vinter laks etter utbyggingen har økt i Altaelva i forhold til de andre elvene, mens det ikke kunne påvises noen forskjell i utviklingen av de samlede fangstene av fler-sjø-vinter laks. Sammenligningene gir derfor ikke grunnlag for å konkludere at kraftverksreguleringen har medført reduserte fangster av laks i hele Altaelva sett under ett. Fiskenders predasjon av laksunger Predasjon av laksunger fra laksand er ansett som et problem i flere land. Dette gjelder spesielt dersom endene spiser større parr eller smolt, fordi dette trolig ikke vil bli kompensert ved tetthetsavhengig dødelighet, siden tetthetsavhengig dødelighet antas å ha mindre betydning jo eldre laksungene blir. Basert på undersøkelser i 2005 har vi forsøkt å anslå hvor mye mer laksefisk fiskandbestanden i Altaelva kan spise dersom elva blir isfri tidligere om våren enn det som er naturlig. I perioden 14. - 16. mai 2005 ble det registrert 184 fiskender (96 silender og 88 laksender) i Altaelva. I mageinnholdet til 60 tidligere skutte ender ble det funnet 606 laks (90 %), 3 aure (0,4 %), 13 røye (1,9 %), 37 ubestemte laksefisk (5,5 %), 7 stingsild (1 %), 2 lake (0,3 %), og 5 insekter (0,7 %). Basert på simuleringer av endenes fødebehov og deres diett i Altaelva ble det vurdert hvor mange laksunger av ulike aldersgrupper som kan bli spist av fiskender som en funksjon av antall ender i elva og antall ekstra dager elva er åpen. Ut fra simuleringene vil 200 fiskender i løpet av en 30 dagers periode spise mellom 78 000 og 136 000 presmolt. Dersom Altaelva blir isfri tidligere om våren, kan dette derfor potensielt føre til en økt predasjon på laksunger fra fiskender. Tellinger i perioden 28. februar til 14. juni 2006 tydet på at få fiskender ankom elva før isløsing. Etter isløsing var det relativt liten variasjon i antall fiskender mellom de ulike tellingene. Siden isløsingen ikke kom spesielt tidlig i 2006 var det ikke mulig ut fra våre undersøkelser å si noe konkret om en økt periode med åpen elv om våren kan føre til økt predasjon fra fiskender. Antallet ender i 2006 var lavere enn det som ble observert ved den ene tellingen i midten av mai 2005. Effekter av kraftutbyggingen på laksebestanden Dette kapitlet sammenfatter kunnskapen om utviklingen i laksebestanden i Altaelva i perioden 1980-2006, med et spesielt fokus på negative forhold i øvre deler av lakseførende strekning og mulige årsaker til disse endringene. Det er flere årsaker til at laksebestanden i Sautso har gjennomgått en negativ utvikling etter kraftreguleringen. Som grunnlag for våre vurderinger fokuserer vi spesielt på ungfiskbestanden (inkludert smolt), fordi det synes å være en svært god sammenheng mellom reduksjonen i tetthet av ungfisk og redusert oppvandring og fangster av voksen laks. Bygging og manøvrering av Alta kraftverk Utviklingen i ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso viste at tettheten avtok allerede i 1985-1986 sammenliknet med tettheten i årene 1981-1984. Den samme nedgangen i ungfisktetthet i 1985-1986 ble også funnet på andre elfiskestasjoner i elva. Nedgangen kan ha hatt sammenheng med negativ påvirkning på yngel og ungfisk som følge av byggingen av dammen og kraftverket. Stranding Det er overveiende sannsynlig at dødelighet som følge av stranding, har hatt en negativ påvirkning på ungfisktettheten i Sautso. Det er imidlertid også klart at stranding ikke kan ha vært den eneste miljørelaterte dødelighetsfaktoren for laksunger i Sautso i perioden etter byggingen av kraftverket. Basert på antall strandingsepisoder antar vi at flest fisk døde på grunn av stranding de første årene etter utbyggingen. Etter midten av 1990-tallet er driften av kraftverket bedret, og antall episoder som medfører stranding av laksunger, er redusert. Miljøforandringer om vinteren og våren Spesielt to forhold, energiavhengig vinterdødelighet og asynkron smoltifisering, som begge er knyttet til endrede miljøforhold i Sautso, er trukket fram som viktig for overlevelsen til laksungene. I løpet av de siste årene er det gjennom felt- og laboratoriestudier fremskaffet ny kunnskap om betydningen av endrede miljøforhold om vinteren for laksungene i Sautso. Feltstudier om vinteren har påvist energiavhengig dødelighet hos laksunger i Sautso, mens laboratorieforsøk har vist at det er sannsynlig at redusert isdekke i øvre deler av elva har bidratt til nedgangen i produksjon av laksunger. Beregningene av vinteroverlevelse bekrefter at overlevelsen av eldre laksunger er lavere i Sautso enn i Gargia. Disse resultatene har sannsynliggjort at endrede miljøforhold om vinteren som følge av reguleringen, har vært og fremdeles er en viktig dødelighetsfaktor for laksunger i Sautso. Økt begroing av alger om vinteren og våren i Sautso etter regulering har blitt foreslått å innvirke på laksungenes næringsinntak ved at næringsdyrene har blitt mindre tilgjengelige for fisken. I perioden 2000-2006 har det skjedd en sterk reduksjon i mengde begroing om vinteren i forhold til perioden 1995-1999. Samtidig er artssammensetningen endret. Etter 2001 synes forholdene å være tilbake til en situasjon som antas å være nær forholdene før regulering. Begroingen kan derfor i noen år på 1990-tallet ha forsterket de negative forholdene og medvirket til at energistatusen til laksunger ble ytterligere redusert om våren, og følgelig bidratt til økt vinterdødelighet disse årene. Undersøkelser av smoltutvandring viste at smolt vandret suksessivt ut, først fra nedre deler og senere fra områder oppover i elva, slik at smolt fra Sautso vandret ut senere enn smolt fra de andre delene. Vi kjenner ikke til om smoltutvandringen fra Sautso skjedde samtidig med utvandringen fra resten av elva før reguleringen. Den reduserte vanntemperaturen i øvre deler av elva om våren før smolten vandrer kan imidlertid ha medført at smolten i dette området vandrer senere ut enn lengre ned hvor vanntemperaturen er mer uforandret. På grunn av predasjonsrisiko i elva og sjøen under utvandring, kan det føre til økt dødelighet at smolten fra Sautso ikke går ut samtidig med smolten fra de nedre delene av vassdraget. Andre mulige dødelighetsfaktorer Det er flere andre mulige forklaringer til økt dødelighet hos laksunger som følge av reguleringen i Altaelva. Økt konkurranse og predasjon fra andre fiskearter kan ha vært en årsak til tilbakegangen i ungfiskbestanden. Undersøkelser av harren på elvestrekninger i Sautso viste at den både kan beite på laksunger og konkurrere med laksungene om næringsdyr. Undersøkelsen av laksunger og andre fiskearter i Sautsovann viste at predasjonspresset på laksungene kan være stort og bidratt til å redusere smoltproduksjonen i vannet. Vi har imidlertid ikke data til å vurdere hvordan bestandene av andre fiskearter har utviklet seg etter regulering. Laksungene er også utsatt for predasjon fra pattedyr og fugler. Sterkt redusert isdekke i Sautso har økt mulighetene for predasjon fra fiskespisende varmblodige dyr og fugler, som er avhengig av åpent vann for å spise laksunger. En tidligere isløsing i andre deler av elva, kan også ha medført økt predasjon. Uten kunnskap om utviklingene i bestandene av slike predatorer i Altaelva og deres bruk av Sautsosonen på senhøsten, vinter og vår, er det vanskelig å vurdere betydningen av denne dødlighetsfaktoren for utviklingen i ungfiskbestanden etter reguleringen av elva. Effekter av islegging og minstevannføring på smoltproduksjonen i ulike deler av elva Både endringer i isforhold og økt vintervannføring har sannsynligvis påvirket vinteroverlevelsen til laksunger i Altaelva. Redusert islegging har redusert vinteroverlevelsen i Sautso, mens økt minstevannføring isolert sett synes å ha bedret vinteroverlevelsen i hele elva. Beregninger av den totale effekten av regulering på hele lakseførende strekning bygger på undersøkelser som er gjennomført i elva og ulike forutsetninger. Økt vintervannføring etter regulering kan ha gitt en økning på ca 45 % i produksjon av laksunger nedenfor Sautso, hvor 75 % av produksjonen foregikk. Bortfall av isdekke i Sautso kan ha redusert den årlige overlevelsen fra 60 % til 45 % for parr og til 30 % for presmolt i Sautso. Med disse forutsetningene har smoltproduksjonen i vassdraget som helhet økt med ca 16 %, til tross for at bortfall av isdekke med disse forutsetningene har redusert smoltproduksjonen i Sautso med om lag 70 %. Vurdering av prøveperioden 2002-2006 I prøveperioden 2002-2006 har det vært prøvd et nytt tapperegime for å gi økt islegging i Sautso. Prøveperiodens lengde er imidlertid for kort til at feltundersøkelser kan gi sikre svar på hvilke biologiske effekter det nye tapperegimet har hatt på laksebestanden. Spesielt gjelder dette effekter på bestanden av voksen laks. Fangstene av voksen laks i prøveperioden har hovedsakelig bestått av individer som bare har levd deler av sitt ferskvannsliv under det nye tapperegimet. I løpet av prøveperioden er tettheten av yngre årsklasser av laksunger i Sautso opprettholdt på et rimelig høyt nivå. Den markerte økningen i tettheten av laksunger på de to stasjonene i Sautso skjedde imidlertid før prøveperioden. Lavere tetthet av eldre laksunger og presmolt i Sautso sammen med lavere vinteroverlevelse til laksunger i Sautso sammenliknet med Gargia, viser at de endrede miljøforholdene om vinteren som skyldes reguleringen, har vært og fremdeles er en viktig dødelighetsfaktor for laksungene i Sautso. Fettinnholdet til laksunger fra Sautso innsamlet i mai har vist en økende trend i perioden 1996-2004, noe som tyder på at energistatusen til laksunger i Sautso har blitt bedre de siste årene. Dette kan skyldes økt isdekke som følge av endret manøvrering, endringer i begroing og/eller endringer i bunnfauna og laksungenes ernæring. Til tross for at energistatusen til laksunger i Sautso har bedret seg utover 2000-tallet viser imidlertid merkegjenfangstundersøkelsen at vinteroverlevelsen til laksunger i Sautso fremdeles er betydelig lavere enn i områder av elva hvor det er permanent isdekke. Det nye tapperegimet i perioden 2002-2005 gjør at isleggingen i Sautso har økt, men varigheten og omfanget av isdekke er fremdeles vesentlig mindre enn før reguleringen. Effekten av tapperegimet på islegging avhenger av klima. En vurdering av den potensielle effekten av økt islegging på lakseproduksjonen i Sautso tilsier at smoltproduksjonen i en middels kald vinter kan øke med ca 30 % fra dagens reduserte nivå. Dette er sannsynligvis et maksimumanslag for effekten. Den forventede økte produksjonen av laksunger i Sautso som følge av økt islegging, kan imidlertid reduseres hvis det skjer reduksjon i minstevannføring eller endringer i manøvrering om vinteren som gir negative effekter i Sautso og/eller resten av elva. En tappestrategi som gjør at isdekket i de nedre deler av elva forsvinner tidligere enn det ville gjort under naturlige forhold, kan gi økt vinterdødelighet. I tillegg kan en tappestrategi hvor en risikerer en markant reduksjon i vannføring før vårflommen også medføre ekstra dødelighet. Tiltak Selv om det i de senere årene har vært en positiv utvikling i tettheten av laksunger i Sautso, er dødeligheten av eldre laksunger fortsatt høy. Det er derfor usikkert hvordan laksebestanden i Sautso vil utvikle seg i årene som kommer. For å optimalisere leveforholdene for laksunger foreslår vi at det fokuseres på følgende tiltak: • En stabil og rimelig høy vintervassføring • Islegging om vinteren i Sautso • Optimal oppkjøring av vannføring om våren • Begrenset uttak av voksen laks, spesielt hunnfisk, i Sautso På bakgrunn av endringene som har skjedd i laksebestanden i de øvre deler av lakseførende strekning og de ulike årsakene til dette, anbefales det å videreføre de fiskebiologiske undersøkelsene i vassdraget. Undersøkelsene bør spesielt legge vekt på å studere forholdene i Sautso sammenliknet med referanseområder lengre ned i elva, og hvilke forhold som påvirker laksungenes dødelighet. Videre vil opprettholdelse av tidsserier på stasjoner som er ulikt påvirket av reguleringen, gi verdifull informasjon.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no