Publikasjon

Tittel Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Dervo, B.K. & Museth, J.
År 2007
Kilde NINA Rapport 282: 64 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1844-3
Referat

Det er et gammelt og velkjent problem i Norge at mange innsjøer er lite attraktive som fiske-vann på grunn av overtallige og småvokste bestander. Kultiveringsfiske eller utynningsfiske har derfor lange tradisjoner og kultiveringsfiske er også utpekt som et innsatsområde når det gjelder innlandsfisk. I denne rapporten har vi foretatt en gjennomgang av publisert litteratur på effektene av tyn-ningsfiske på innsjøbestander i Norge. Målet har vært å avdekke både viktige flaskehalser og suksessfaktorer ved tynningsfiske. Vi har tatt med undersøkelser som er publisert i internasjo-nale fagtidsskrift, norske rapportserier og andre skriftlige kilder. De fleste rapporterte forsøkene vedrørende effekter av tynningsfiske har dreid seg om aure, røye og sik, og hoveddelen av denne rapporten omhandler derfor disse artene. Rapporten tar for seg detaljer om erfaringer med tynningsfiske fra 8, 10 og 7 innsjøer med henholdsvis aure, røye og sik, i tillegg til erfa-ringer med andre arter som abbor og ørekyt. Rapporten inneholder også et kort kapittel hvor vi gjengir den publisert informasjonen om effekter av ulike tiltak i elver med innlandsfiskebestan-der. Aure Flere forsøk viser at det lar seg gjøre å bedre kvaliteten på aurebestander ved tynningsfiske eller økt beskatning. Pionerforsøk av Knut Dahl i vestlandsinnsjøer tidlig på 1900-tallet viste at det lot seg gjøre å bedre veksten til aure ved å tynne bestandene kraftig. Studiet til Kjell W. Jensen i Øvre Heimdalsvatn viste også at det var mulig, med betydelig innsats, å endre be-standsstrukturen slik at kvaliteten og størrelsen på auren ble betydelig forbedret. I innsjøer som Øvre Heimdalsvatn, hvor rekrutteringen er stor, synes det imidlertid nødvendig med vedvaren-de høy beskatning for å opprettholde effekten av tynningsfisket. Erfaringer fra innsjøer med spesielt stort rekrutteringspotensial for aure tyder på at beskatningen også må omfatte ung fisk for å få tilfredsstillende vekst på voksen fisk. Det foreligger mange anbefalinger om hvordan aureinnsjøer skal drives for å få mest mulig utbytte av fiskekjøtt, men det har vært fokusert mindre på hvordan aureinnsjøer bør forvaltes for å få et attraktivt sportsfiske (stor fangbar fisk). Røye Tynningsfiske av røye i Takvatnet i Troms er det best kjente, og trolig det mest vellykkede, storskala tynningsfiskeprosjektet som er gjennomført i Norge. Her lyktes man med å oppnå tilsynelatende varige endringer i bestandsstrukturen til røye samtidig som aurebestanden tok seg opp. Tynningen i Takvatnet skjedde ved et hardt teinefiske i seks år, og fisket fortsatte i enda to år med lavere innsats. Dette førte til en betydelig reduksjon i røyebestanden. I løpet av tynningsperioden vokste det frem stor røye og aure, og disse store individene var i stor grad fiskespisere som bidro til å redusere rekrutteringen av små røye. I andre innsjøer i Nord-Norge har tynningsfiske av røye hatt mindre suksess. I Guolasjavri og Foldvikvatnet fikk en midlertidi-ge endringer i vekst og bestandstruktur som følge av tynning, men effektene så ut til å avta kort tid etter at tynningsfisket ble avsluttet. I Møkkelandsvatnet førte imidlertid tynningen til bedre vekst og større smoltproduksjon hos sjørøye. Disse tynningsprosjektene varte i kortere tid enn i Takvatnet, og dette kan være en av årsakene til at de ikke ble vellykkede. I Øvre Stavåtjønna ble røyebestanden kraftig tynnet ved hjelp av småmaskede garn, noe som ga økt vekst og en økt forekomst av stor røye. Tynningsprosjektet i Silsetvann må sies å være mislykket, idet stør-relsen på røya avtok under tynningen og forble på et lavere nivå i lang tid etter at tynningsfisket var over. Tynningen i Silsetvann skjedde med garn på de største fiskene i bestanden. Erfaring-ene fra tynningsfiske i overbefolkede røyevann tilsier at beskatningen må være omfattende og pågå i lang nok tid, hvis en skal ha håp om å få en god effekt. I tillegg synes det nødvendig å 3 NINA Rapport 282 beskatte ung fisk for å kontrollere den økte rekrutteringen som skjer når de eldre individene fiskes ut. Sik Flere forsøk viser at det lar seg gjøre å bedre kvaliteten på sikbestander ved tynningsfiske eller økt beskatning. I Stuorajavri førte et kraftig tynningsfiske til at sikbestanden ble forandret fra en overbefolket bestand med småvokst og kraftig parasittert fisk, til en bestand med større fisk som var egnet for fiske og utnyttelse. I Sølensjøen ble en negativ utvikling i sikbestanden snudd ved at beskatningen økte vesentlig. I Gopollen og Vinstervatna økte størrelsen av sik når beskatningen økte. I andre innsjøer har effektene av tynningsfiske vært mindre. I Espe-dalsvatnet og Reinsvatnet har relativt store årlige uttak av sik ikke gitt vesentlige endringer i størrelse på siken. Økt beskatning av sik kan også ha gunstige effekter på andre arter i innsjø-ene. I Sølensjøen økte fangstene av røye når beskatningen av sik økte vesentlig. I Espedals-vatnet synes det som om økt beskatning av sik har gitt mer utholdende vekst hos aure og et større antall fiskespisende aure. Erfaringene med tynning og beskatning av sik viser imidlertid at et tynningsfiske av sik må følges opp med en moderat til hard beskatning i ettertid hvis effek-ten av tynning skal holde seg. I Stuorajavri gikk sikbestanden tilbake til utgangspunktet med hensyn på vekst og størrelse når beskatningen opphørte. I Gopollen avtok størrelsen av sik når beskatningen avtok. Redusert størrelse på sik er også rapportert fra innsjøer hvor beskatning-en av sik i tradisjonelle fiskerier avtar. Erfaringene viser at tynningsfiske kan gi positive effekter, men at effekten i en del tilfeller er mindre enn ønskelig. Utfordringen med tynningsfiske er at: 1) Kunnskapen om utgangstettheten av fisk er ofte mangelfull, 2) uttaket av fisk er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig 3) bestandene kompenserer for økt fangstdødelighet med økt rekruttering 4) det er en utfordring å ta vare på store fiskespisende individer, både under og etter tynnings-fisket. Før det planlegges utfisking for å bedre kvaliteten på fisket i bestander med stor tetthet, bør det som ved start av alle forvaltningstiltak, formuleres en klar og realistisk målsetning. Målet med utfisking kan være 1) å forbedre kvaliteten til fiskebestandene for utnyttelse ved tradisjonelt næringsfiske eller 2) å øke attraktiviteten til ressursen i forbindelse med sports- og rekreasjons-fiske. Samtidig bør man forsøke å avdekke årsakene til at man faktisk har behov for å gjen-nomføre tynningsfiske. Et kultiveringsfiske bør også følges opp med en overvåking av bestan-den for å måle effekten av tiltaket. Slike undersøkelser kan dokumentere hvilke endringer som finner sted og eventuelt kunne brukes til å justere tiltaket underveis.
Oppdragsgiver Mjøsen Skog BA, INNOFINN.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no