Publikasjon

Tittel Planlagt kraftverk i Rosten i Gudbrandsdalslågen
Undertittel Vurdering av kunnskapsstatus og konsekvenser for fisk
Forfattere Kraabøl , M., Museth, J. & Johnsen, S.I.
År 2007
Kilde NINA Rapport 322: 26 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-1886-3
Referat

Bakgrunn: Oppland Energi AS sendte i juni 2007 melding om Rosten kraftverk med forslag til utredningsprogram ut på høring. I tillegg til å vurdere konsekvensene av tiltaket har et av formålene med dette prosjektet vært å vurdere eksisterende kunnskap som grunnlag for en forsvarlig utredning av konsekvensene en utbygging vil ha på fisk i influensområdet. Områdets verdi for fisk og konsekvenser av tiltaket er ikke endelig fastsatt i denne rapporten på grunn av generelt liten kunnskap om fiskebestandene i influensområdet. Utredningen baserer seg på gjennomgang av tidligere undersøkelser i influensområdet, nye befaringer, intervjuer og fangstopplysninger fra fiskere. Områdebeskrivelse, registreringer og verdivurdering: Eventuell etablering av Rosten kraftverk vil gi betydelige endringer i vannføringen på strekningen fra inntaksdammen nedenfor Storrusti bru (nær kommunegrensa mellom Sel og Dovre) og ned til tunnelutslaget med planlagt lokalisering om lag 100 m ovenfor Laurgård bru. Denne 5-6 km lange elvestrekningen vil etter reguleringen få vesentlig redusert vannføring i store deler av året, og er derfor et område av Lågen som vil direkte bli påvirket av inngrepet. I tillegg vil etablering av dam og redusert vannføring kunne påvirke massetransporten i elva. Ørret og harr har imidlertid frie vandringsveier i denne delen av Lågen og kan derfor potensielt vandre over store avstander. Inngrepets influensområde for ørret og harr fastsettes derfor til Lågen mellom Harpefoss og Dombfoss, samt Ottaelva nedenfor Eidefoss kraftverk. Influensområdet karakteriseres som mangfoldig både med hensyn til gyte-, oppvekst- og overvintringshabitater for ørret og harr. Den geografiske fordelingen av disse habitattypene, samt utøvelsen av fisket, indikerer betydelig grad av fiskevandringer. Det generelle inntrykket fra fiskerne innenfor hele influensområdet er at ørret- og harrbestandene tilbyr gode og til dels svært gode fiskemuligheter. Fossefall mellom Stampestuggusvingen og Rosten bru er trolig et vandringshinder for harr. I Rostenfallene fanges det regelmessig harr i de øvre og nedre deler, mens det i de midtre deler nesten ikke forekommer harr. Det er usikkert om ørret kan passere disse fossene. I selve Rostenfallene nedenfor Rosten bru og på strekningen fra den planlagte dammen og nedover mot gamle Rosten bru ble det funnet potensielle gyte- og overvintringsområder. I Rostenfallene fanges det sjelden ørret over 500 g under sommerfiske, men det er kjent at det under tidlig vårfiske ble fanget en betydelig mengde storvokst ørret mellom 1 og 2,5 kg i de dype kulpene nedenfor Rosten bru. Dette er en sterk indikasjon på at storvokst ørret fra Selsvollene og eventuelt nedenforliggende områder vandrer opp til Rostenfallene for å gyte og overvintre. Potensielt kan ørret fra nedre del av Otta (nedenfor Eidefoss) og Lågen mellom Otta og Harpefoss, samt ørret og harr fra Dovre, benytte Rostenfallene som gyte- og overvintringslokalitet. Ut i fra dagens kunnskap er det ikke mulig å fastlå Rostens relative betydning som gyte- og oppvekstområdet for harr og ørret i influensområdet. Innhenting av ny kunnskap er derfor nødvendig for å vurdere konsekvensene av utbyggingen på en forsvarlig måte. Samtidig er det i løpet av prosjektperioden blitt kjent at det foreligger konkrete planer om flere kraftverk i influensområdet til Rosten. Effektene av disse utbyggingene bør derfor utredes samlet. Mulige konsekvenser: Avhengig av omfanget av ørretens og harrens bruk av Rostenfallene som gyte- og oppvekstområde vil den planlagte utbyggingen virke begrensende på bestandene innenfor influensområdet. De mest alvorlige konsekvensene av en eventuell utbygging vil trolig være knyttet til tilgang og kvalitet på gyte- og oppvekstområder hos ørret på minstevannføringsstrekningen. Ut i fra de opplysninger som foreligger gyter harren trolig ikke på denne strekningen. Samløp mellom driftsvanntunnel og minstevannføringsstrekning er en veldokumentert årsak til vandringsproblemer for laksefisk, og eventuelle regulære ørretvandringer gjennom Rostenfallene vil sannsynligvis bli skadelidende etter regulering. Summen av oppvandringsproblemer som følge av samløp mellom driftsvann fra tunnel og minstevannføring i det regulerte elveleiet, minstevannføring opp til dammen og en eventuell fisketrapp vil sannsynligvis medføre seleksjon i bestandene. I tillegg vil gytefiskens returvandring kreve tilpasninger i forhold til luketyper og lukemanøvrering. Sentrale biologiske kriterier som karakteriserer slike flaskehalser bør tidlig inkluderes i den tekniske planleggingen. Redusert vannføring kan medføre at forholdene for oppvekst på kort sikt blir bedret. Imidlertid er det uavklart hvordan produksjonen av næringsdyr og tilgjengelig oppvekstarealer vil bli påvirket ved etablering av et nytt vannregime. Avbøtende tiltak: Dagens kunnskapsgrunnlag er ikke tilstrekkelig til å foreslå presise og konkrete avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak vil blant annet avhenge av omfanget av fiskens bruk av minstevannføringsstrekningen på ulike tider av året. Optimal utforming av samløpsområdet mellom driftsvannet fra tunnel og minstevannføringsstrekningen (naturlig elveleie) vil kunne forhindre oppsamling av vandrende fisk ved tunnelutløpet. Økt vannføring i eventuell oppvandringsperiode for ørret kan gi vandringsstimuli for vandringsvillig fisk som samles ved samløpet med tunnelutløpet, og bør vurderes som del av konsesjonsbetingelsene. En konstant lav minstevannføring vil gi begrenset stimuli for oppvandring. Kalibrering av minstevannføringen i forhold til fysiske krav til gytehabitat på minstevannføringsstrekningen bør utføres. Dette omfatter vannhastighet og til dels vanndyp på selve gytelokalitetene. Basert på innhenting av nye opplysninger om omfang av eventuelle ørretvandringer gjennom Rosten og nedvandring av fisk fra Dovre til potensielle gytefelt mellom planlagt dam og fossefallene nedenfor Rosten bru, bør etablering av fiskepassasje som sikrer opp- og nedvandring forbi dammen vurderes. Behovet for fiskeutsettinger bør vurderes i tiden etter reguleringen med bakgrunn i eventuelle reduksjoner i naturlige rekruttering og oppvekstforhold. Dette fastsettes ut ifra referanseundersøkelser i årene frem til reguleringen. Oppfølgende undersøkelser: Omfanget av fiskevandringer i tilknytning til Rosten bør undersøkes. Et representativt utvalg av radiomerket ørret og harr fra de ulike elveavsnittene vil kunne gi konklusive resultater som fastsetter vandringsintensiteten gjennom Rosten for fisk fra ulike elveavsnitt. Genetikkstudier på ørret og harr ovenfor og nedenfor fossefallene i Rosten vil kunne avdekke genflyt og hvorvidt det er vandringsforbindelse mellom elveavsnittene på Dovre og Sel. Ungfisktettheter ved utvalgte el-fiskestasjoner vil indikere gytelokaliteter i tillegg til produksjonspotensiale for begge artene. Potensielle gyteområder bør undersøkes ved dykking i de aktuelle periodene. Bunndyrundersøkelser bør gjennomføres i Rostenfallene ettersom dette elveavsnittet skiller seg klart fra øvrige strekninger av Lågen. Brukerundersøkelse blant de lokale, regionale og internasjonale fiskerne i influensområdet bør gjennomføres for å fremskaffe data på bestandsstruktur, fangst per innsatsenhet og artsfordeling før utbyggingen, samt holdninger til ulike avbøtende tiltak (f. eks fiskeutsettinger).
Oppdragsgiver Oppland Energi As.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no