Publikasjon

Tittel Naturindeks for Norge - forslag til rammeverk
Undertittel
Forfattere Nybø, S., Skarpaas, O., Framstad, E. & Kålås, J.A.
År 2008
Kilde NINA Rapport 347: 69 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1911-2
Referat

Regjeringen Stoltenberg 2006-dd. har nedfelt i sin Soria Moria erklæring: ”Regjeringen vil innføre en naturindeks for Norge, for å danne et bilde av utviklingstrender i naturen inkludert kulturlandskapet.” Naturindeksen skal bidra til å måle om Norge når sine internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, og kunne sammenlignes med utviklingen mot det samme målet i relevante andre land. Dette prosjektet har tatt sikte på å utvikle et rammeverk for hvordan en lett kommuniserbar naturindeks kan beregnes. Prosjektet gjør også vurderinger av hvorvidt Norge har datagrunnlag til å framstille en slik indeks. Vi foreslår en metode for å beregne naturindeksen som bygger på internasjonale tilnærminger for naturindekser. Dette innebærer at naturindeksen bygger på at kvaliteten (=tilstanden) i arealene skal fastsettes. Tilstanden måles ved å se på bestandsutviklingen til utvalgte arter eller surrogater for disse. Overvåking eller ekspertvurderinger benyttes til å beregne bestandsutvikling. Reelle overvåkingsdata er å foretrekke, men ekspertvurderingene vil bli benyttet når overvåkingsdata ikke finnes. Ekspertvurderingene skal støtte seg på kunnskap om menneskelige påvirkninger, for eksempel arealendringer, omfanget av forurensninger og gjengroing osv.. Som en ny dimensjon i den norske naturindeksen, ønsker vi å inkludere at enkelte arealer har høyere verdi for biologisk mangfold enn andre arealer. For eksempel vil fuglefjell kunne få høyere verdi enn bymiljø. Den foreslåtte metoden innebærer at naturindeksen kan presenteres som kart eller som grafer, og at temaindekser for ulike økosystemer og annen utvalgt natur (f.eks. truete arter og naturtyper) kan presenteres. Hvilke temaindekser som kan presenteres avhenger av hvilke variabler en velger å inkludere i en slik naturindeks, bl.a. vil det være mulig å framstille temaindeks på verdifulle naturtyper. Indeksen vil bli internasjonalt sammenlignbar så sant bestandsutvikling til arter, eller surrogater for dette, benyttes til å angi tilstand. Det er nødvendig med fokus på bestandsutvikling for arter (tilstand) og utviklingen i utbredelse av økosystemer (naturtyper) i pågående nasjonal overvåking slik at man kan imøtekomme internasjonale rapporteringsforpliktelser og samtidig bruke denne informasjonen i en nasjonal naturindeks. Slikt utviklingsarbeid og datainnsamling planlegges også gjennom marine forvaltningsplaner, vannforvaltningsarbeidet, arbeidet i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, i arbeidet med å utvikle overvåkingsprogram for verneområder, samt arbeidet som utføres ved Artsdatabanken. Det forutsettes at design og opplegg for disse prosjektene tar inn over seg at dataene også skal brukes til å framstille naturindeks for Norge. Følgende kunnskapsoppbygging anses nødvendig for å kunne etablere naturindeksen: 1. Et egnet arealdekkekart for Norge må utformes, og oppdateres. 2. Et enhetlig kriteriesett for å måle tilstand (bestandsutvikling eller surrogater for dette) må utvikles for alle økosystemer, herunder hører utvelgelse av tilstandsindikatorer som skal overvåkes og etablering av verdier for referansetilstanden for disse tilstandsindikatorene. Flest mulig av disse tilstandsindikatorene må deretter bli inkludert i overvåking. 3. Foreliggende systemer for verdivurdering av naturtyper raffineres, slik at man kan skille mellom verdi til naturtypene og tilstanden i disse. Verdivurderingen må kunne benyttes på tvers av alle hovednaturtyper. Videre innebærer dette at det er nødvendig å gjennomføre en representativ overvåking av verdifulle naturtyper. Det anbefales at overordna kriterier og retningslinjer utarbeides gjennom en videreføring av naturindeksarbeidet. Etablerte prosjekter som skal utvikle overvåkingsprogrammer for biologisk mangfold, må ta inn over seg databehovene knyttet til en naturindeks. Dette en forutsetning for at naturindeksen på sikt skal få tilstrekkelig datagrunnlag. Utvelgelse av tilstandsindikatorer NINA Rapport 347 4 som skal inngå i naturindeksen, må gjøres i et samarbeid mellom naturindeksprosjektet og etablerte prosjekter (se kap. 6.1 for liste over prosjekter). Den foreslåtte metodikken for naturindeks der tilstandsvurderinger er et bærende element, vil kunne visualisere om politiske mål nås (for eksempel EUs vanndirektiv, og EUs marine direktiv). Metodikken vil også kunne bidra til at arbeidet med å definere tallfestede bevaringsmål for verneområder og naturtyper på land, og visualisere hvor forvaltningsmålene nås (for eksempel ved å ta utgangspunkt i EUs krav til rapportering på Natura 2000 områder). Nederland er det eneste landet i Europa som har utviklet sin egen naturindeks, men EU har som mål å utvikle en felles naturindeks i 2008. En eventuell Norsk naturindeks vil kunne sammenlignes med disse, forutsatt at referansetilstandene defineres på noenlunde lik måte. På global basis er GLOBIO-modellen utviklet for å visualisere tilstanden. Prinsippene bak GLOBIO og naturindeksen er like, men GLOBIO benytter påvirkningsdata til å modellere gjennomsnittlig bestandsstørrelse (=tilstand), mens naturindeksen vil benytte overvåkingsdata eller ekspertvurderinger. Prosjektet har vært ledet av Norsk institutt for naturforskning, men utvalgte ressurspersoner fra de største forskningsinstituttene innen overvåking og forskning på biologisk mangfold har bidratt vesentlig til rapporten. Vi foreslår at rammeverket testes ut i ett område i 2008; enten Oslofjordområdet eller i Midt-Norge. Samtidig går vi inn for at arbeidet med å velge tilstandsindikatorer og foreslå referanseverdier startes og sluttføres i 2008. I 2009 kan nye områder inkluderes i arbeidet, alternativt hele Norge.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no