Publikasjon

Tittel Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget
Undertittel Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak
Forfattere Bremset, G., Forseth, T., Ugedal, O., Gjemlestad , L.J. & Saksgård, L.
År 2008
Kilde NINA Rapport 321: 37 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1885-6 1504-3312
Referat

Vannføringen i Kvinavassdraget er betydelig redusert etter at tilsiget fra store deler av nedbørsfeltet er overført til Siravassdraget. Som følge av dette er middelvannføringen i Kvina redusert fra 63 til 19 m3/s, og reduksjonen i vannføring er størst om våren og sommeren (80-90 %). I tillegg utnytter Trælandsfoss kraftverk i øvre deler av lakseførende strekning inntil 40 m3/s av restvannføringen i vassdraget. I den 800 meter lange elvestrekningen mellom kraftverksinntaket og –utløpet er vanndekt areal bestemt av vannføring i laksetrapp, lekkasjevann og eventuelt overløp over inntaksdammen. I denne rapporten vurderer vi tapet i lakseproduksjon etter regulering og muligheter for å kompensere tapet ved å ta i bruk nye områder ovenfor dagens vandringshinder og ved habitattiltak på eksisterende lakseførende strekning. Det er flere potensielle tapsfaktorer for lakseproduksjon i Kvina, men vi har vurdert redusert vintervannføring som den viktigste tapsfaktoren i dagens situasjon. En annen viktig tapsfaktor er habitatdegradering i terskelbasseng, som utgjør om lag 29 % av vanndekt areal på lakseførende strekning. I tillegg er smolttapet på strekningen ved Trælandsfoss kraftverk anslått, og det er også gjort anslag for overlevelse til utvandrende laksesmolt som går gjennom kraftverkets turbiner. Ut over overnevnte tapsfaktorer vil andre faktorer som generell habitatdegradering, redusert sommervannføring og endret vanntemperatur påvirke smoltproduksjonen. Vi har ikke grunnlag for å vurdere effekten av disse. Den teoretiske produksjonsevnen for laks er i dag vurdert å være om lag 29 000 laksesmolt (minimum 20 000 og maksimum 38 000 laksesmolt). Dagens smoltproduksjon er imidlertid anslått til å være betydelig lavere; 15 800 laksesmolt (10 900-20 600). Forskjellen skyldes smolttap som følge av redusert vintervannføring (10 700) og smolttap i turbinene i Trælandsfoss kraftverk (2 500). Den historiske smoltproduksjon, det vil si hvor mye smolt som ble produsert før regulering, var trolig om lag 36 000 (27 000-45 000) laksesmolt. Dette innebærer at samlet smolttap i Kvina som følge av regulering er om lag 20 000 laksesmolt. Det finnes flere måter å kompensere for smolttapet i Kvina. Det mest kostnadseffektive tiltaket vurderes å være en tilrettelegging for lakseproduksjon i elvestrekningen ovenfor Rafossen. Dette kan gjøres ved at det etableres en effektiv fiskepassasje i Rafossen og/eller ved at det legges ut lakserogn i området oppstrøms Rafossen. Potensialet for smoltproduksjon i området opp til kalkdosereren ved Nyland, korrigert for tapsfaktorer, anslås til å være mellom 11 000 og 21 000 laksesmolt. Det finnes også et mindre potensial for lakseproduksjon lengre opp, men utnyttelse av dette vil kreve ytterligere tiltak både i forhold til kalking og fiskepassasjer. Store deler av området består av terskelbasseng med mye fint substrat. Bruk av området oppstrøms Rafossen til fiskeproduksjon forutsetter imidlertid en vesentlig endring i kjørestrategi ved Trælandsfoss kraftverk i perioden for smoltutvandring. På dagens lakseførende strekning er det mest effektive fiskeforsterkende tiltak å bedre oppvekstvilkårene for laks i terskelbassengene. Slike tiltak kan øke lakseproduksjonen med anslagsvis 5 900-10 300 laksesmolt.
Oppdragsgiver Sira-Kvina kraftselskap.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no