Publikasjon

Tittel Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis
Undertittel En litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard
Forfattere Vistad, O.I., Eide, N.E., Hagen, D., Erikstad, L. & Landa, A.
År 2008
Kilde NINA Rapport 316: 124 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-1880-1
Referat

Formål: Prosjektet skal gi en internasjonal kunnskapsoversikt på sammenhenger mellom ferdsel og miljøeffekt som er relevant for situasjonen på Svalbard, for temaområdene vegetasjon/ terreng, fauna og folk/samfunn. Prosjektet skal dessuten beskrive eksisterende dataserier og videre kunnskapsbehov, samt vurdere overvåkingsmetoder og diskutere alt i forhold til situasjonen og forvaltningsutfordringer på Svalbard. Effekter av ferdsel er temaet, men det finnes mest kunnskap og data om ferdsel knytta til turismen. Det preger rapporten. Bakgrunn og tilnærming: De ulike politiske målene for Svalbard gir føringer for forvaltning og for bruk, næring og tilstedeværelse på øygruppen. Vi har valgt en effektmodell (tilpasset fra DPSIR) som setter ferdsel og effekter inn i en verdimessig sammenheng, og vi velger en vid forståelse av Miljø, der menneske og samfunn er med – ikke bare som et mulig problem, men som ønska ”miljøelementer” på Svalbard. Turisme, friluftsliv, forskning m.m. er stimulerte aktiviteter som underbygger norsk tilstedeværelse, men som skal underordnes strenge miljøhensyn. Det menneskelig nærvær medfører ferdsel, og ferdsel gir uvilkårlig en miljøeffekt. Slike effekter kan måles kvantitativt eller kvalitativt, gjennom systematiske registreringer. Sentrale vurderinger vil være hvilke effekter det er relevant å måle, hvordan de skal måles (valg av metode og parametere) og hvilke målinger som skal prioriteres. En påvist miljøeffekt er ikke det samme som et miljøproblem. Ved å vurdere de målte effektene i forhold til dimensjonene verdi og sårbarhet, kan man utlede en konsekvens og eventuelle behov for tiltak. Spesielt når man forventer økt bruk vil det være naturlig å vurdere behov for aktive forvaltningstiltak som kan forebygge og forhindre at økt bruk går på bekostning av natur- og kulturminnekvalitetene, eller reduserer opplevelsene. Overvåking er nøkkelen til å kunne si noe om endring i tilstand og koble dette til ulike former og typer for belastning, og dermed vurdere behov for tilpassa og målretta tiltak. Når et overvåkingsopplegg skal utvikles og innsatsen skal prioriteres så bør det velges tema eller indikatorer som forvaltningen i prinsippet kan påvirke eller gjøre noe med, og prioriteres lokaliteter ut fra en samlet vurdering av verdi, sårbarhet og trusselbilde. Kunnskap om ferdsel: Sysselmannen og Svalbard Reiselivsråd samarbeider om datasamling og reiselivsstatistikk. På et overordnet nivå er det god kunnskap om besøk til Svalbard og organisert turistferdsel: overnattinger i Longyearbyen og ferdsel på forvaltningsområdenivå (særlig utenfor område 10), samt ilandstigningspunkt og -omfang fra cruisebåter. I hovedsak er dagens kunnskap om ferdsel for grov til at det er mulig å vurdere miljøeffektene av ferdselen. Ferdsel fra forskning og lokalbefolkning er enda mer ukjent. Framtidig ferdselsregistrering må få en fin geografisk oppløsning for å ha nytte i effektstudier og den bør dekke alle ferdselsgrupper. Kunnskapsoversikt: Effekter på vegetasjon og terreng: Effekter av ferdsel på vegetasjon og terreng kan registreres og måles. Ikke alle typer ferdsel har like stor effekt, og ferdsel påvirker ulikt i ulike vegetasjonstyper og under ulike fysiske forhold. Sårbar vegetasjon tåler lite påvirkning før den viser effekt (dårlig slitestyrke) og har dårlig evne til gjenvekst (dårlig regenereringsevne). Hvilke effekter som kan måles av ferdsel er koblet til belastningsgrad og vegetasjonens sårbarhet. Effekter kan måles med bruk av en rekke ulike parametere, og kan måles på ulike nivå og på ulik skala. Ved moderat slitasje kan endringer observeres i artssammensetning eller dekning av enkeltarter, mens ved omfattende slitasje kan vegetasjonsdekket bli fullstendig ødelagt, mineraljord blottlegges og det kan oppstå erosjon. Det finnes ingen absolutte verdier for når belastningen er over et kritisk nivå i ulike vegetasjonstyper og områder. Nivået for hva som er akseptabel vegetasjonsslitasje må vurderes i forhold til vegetasjonens regenereringsevne og slitestyrke og eventuelle forekomster av rødlista eller sjeldne arter. Riksrevisjonen etterlyser mer kunnskap om vegetasjon for å kunne vurdere oppnåelse av miljømål for Svalbard, og overvåking vil være en viktig kilde til slik kunnskap. Det eksisterer ikke pågående overvåkingsserier av vegetasjon på Svalbard. Etablering av vegetasjonsovervåking knyttet til ferdsel må baseres på erfaring med slik overvåking fra andre områder, og på den kunnskapen som finnes fra relevante enkeltstudier på Svalbard. Overvåking av vegetasjon og terreng kan rettes mot enkeltarter, plantesamfunn, vegetasjonstyper og lokalitets- eller landskapsnivå. Overvåking av vegetasjonsendringer må gjøres på lokalitetsnivå, og med bruk av standardisert metodikk. Kunnskapsbehov for vegetasjon og terreng kan formuleres etter trekanten verdi, sårbarhet og trusselbilde. Bedre kunnskap om biologiske verdier, spesielt stedfesta forekomster av sjeldne plantearter og naturtyper, er nødvendig for å etablere god overvåking og danne grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning. Det trengs kunnskap om sårbar vegetasjon og slitestyrke, og oversikt over spesielt sårbare vegetasjonstyper. Trusselbildet i forhold til ferdsel varierer mye på Svalbard, og det er behov for systematisk kunnskap om sammenhenger mellom ferdsel, påvirkning og målbar effekt på vegetasjon og terreng. Effekter på fauna: Forstyrrelse av dyreliv har en økologisk konsekvens når den har negativ innvirkning på reproduksjon og overlevelse, og slik sett på bestandsstørrelsen hos en art. Forstyrrelse kan imidlertid også defineres ut i fra etiske kriterier, der enhver reaksjon på menneskelig tilstedeværelse er uønsket. Effektforskning har ulike tilnærminger hvorav noen er mer egnet til å dokumentere faktiske økologiske konsekvenser enn andre. Det finnes relativt lite forsking på effekter av forstyrrelse på dyreliv på Svalbard, og tilnærmingen har oftest gått på å dokumentere atferdsresponser snarere enn effekter på bestandsnivå. Med bakgrunn i internasjonale studier som spenner over mange dyregrupper, så kan vi med rimelig stor sikkerhet si at menneskelig ferdsel på Svalbard har potensial til å ha en negativ effekt på dyrelivet, hvor noen arter eller grupper av arter trolig er mer sårbare enn andre. Det er et stort kunnskapsbehov om ferdselseffekter på fauna. Bare stedlig kunnskap er relevant for utarbeiding av retningslinjer for ferdsel, og disse bør bygge på kunnskap framfor ”føre-var” prinsipper. Overvåkingsdata i MOSJ har et stort potensial for å favne problemstillinger rundt effekter av ferdsel, da MOSJ i stor grad er bygget på demografiske variable. Mange av dataseriene er etablert for å avdekke langsiktige effekter av globale påvirkningsprosesser knyttet til klimaendring og forurensning. Med en mer lokal tilnærming der man utnytter kontrastene mht til ferdselsbelastning kan en få en god tilnærming til å forstå mer om effekter av ferdsel. Rapporten skisserer ulike problemstillinger på ulike arter. Det er likevel avgjørende at miljøforvaltningen tar en beslutning på om policyen skal være nulltoleranse eller om man skal tolerere noe forstyrrelse. Effekter på folk og samfunn: Vi ser på både positive og negative effekter, og legger mest vekt på effektene for naturturisme og friluftsliv. Begge deler er verdsatte aktiviteter både på Svalbard og ellers, fordi de er viktige for bl.a. livskvalitet, miljølæring og samfunnsøkonomi (for eksempel gjennom turistnæringen). Vi har presentert en modell for hvordan slike effekter inngår i et samspill med fysiske miljøkvaliteter og politiske mål (villmark) for Svalbard, som igjen påvirker hvordan forvaltning, næring og andre interessenter setter i verk tiltak og organiserer egen virksomhet i området. Dette har effekter på opplevelsene til ”lystbrukerne” (turister, friluftsliv) av naturen, og på flere mulige nivåer fra individ, til gruppe, til samfunn. Trivsel er et grunnleggende stikkord og denne er påvirka av både egenskaper med personen, ved forholdet til steder, ved måten naturbruken/”turen” blir organisert, og ikke minst til fysiske og sosiale kvaliteter (tilstander, påvirkninger, annen bruk) i området. Hva gir gode vilkår for trivsel og for miljølæring og holdningsdannelse, og hva er trusler mot? Hva er ”god turisme” og ”gode turopplegg” både i forhold til deltakere, andre aktører, næring, naturmiljøet og lokalsamfunnet? Det er stort kunnskapsbehov om lystbrukerne av natur (inkludert lokalbefolkningen) og hva på Svalbard som bygger og demper gode opplevelser, om hvordan de bruker området og hvorfor, om forholdet mellom turister/turismen og lokalbefolkningen, om hvordan effektiv miljølæring skjer og om myk forvaltning basert på informasjon, kunnskapsbygging, selvregulering mm er effektivt i forhold til både miljøvern og gode opplevelser. Forvaltningsutfordringer: Vi tar utgangspunkt i Svalbardsituasjonen med høye ambisjoner for miljøvern og ivaretaking av villmarkspreget. Hovedutfordringen er å kombinere slike vernemål med hensyn til de andre legitime interessene, bl.a. naturopplevelsen. Vi drøfter i forhold til idealet om såkalte indirekte eller ”myke” forvaltningsstrategier, og viser til forvaltningsmodeller som krever brei kunnskapsbygging og samtidig ivaretaking av både verne-, opplevelses-, nærings- og lokalsamfunnshensyn. Forvaltningsområde 10 (Turområdet) blir diskutert spesielt.
Oppdragsgiver Svalbards Miljøvernfond.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no