Referat
Formål: Prosjektet skal gi en internasjonal kunnskapsoversikt på sammenhenger mellom ferdsel
og miljøeffekt som er relevant for situasjonen på Svalbard, for temaområdene vegetasjon/
terreng, fauna og folk/samfunn. Prosjektet skal dessuten beskrive eksisterende dataserier
og videre kunnskapsbehov, samt vurdere overvåkingsmetoder og diskutere alt i forhold til situasjonen
og forvaltningsutfordringer på Svalbard. Effekter av ferdsel er temaet, men det finnes
mest kunnskap og data om ferdsel knytta til turismen. Det preger rapporten.
Bakgrunn og tilnærming: De ulike politiske målene for Svalbard gir føringer for forvaltning og
for bruk, næring og tilstedeværelse på øygruppen. Vi har valgt en effektmodell (tilpasset fra
DPSIR) som setter ferdsel og effekter inn i en verdimessig sammenheng, og vi velger en vid
forståelse av Miljø, der menneske og samfunn er med – ikke bare som et mulig problem, men
som ønska ”miljøelementer” på Svalbard. Turisme, friluftsliv, forskning m.m. er stimulerte aktiviteter
som underbygger norsk tilstedeværelse, men som skal underordnes strenge miljøhensyn.
Det menneskelig nærvær medfører ferdsel, og ferdsel gir uvilkårlig en miljøeffekt. Slike
effekter kan måles kvantitativt eller kvalitativt, gjennom systematiske registreringer. Sentrale
vurderinger vil være hvilke effekter det er relevant å måle, hvordan de skal måles (valg av metode
og parametere) og hvilke målinger som skal prioriteres. En påvist miljøeffekt er ikke det
samme som et miljøproblem. Ved å vurdere de målte effektene i forhold til dimensjonene verdi
og sårbarhet, kan man utlede en konsekvens og eventuelle behov for tiltak. Spesielt når man
forventer økt bruk vil det være naturlig å vurdere behov for aktive forvaltningstiltak som kan
forebygge og forhindre at økt bruk går på bekostning av natur- og kulturminnekvalitetene, eller
reduserer opplevelsene. Overvåking er nøkkelen til å kunne si noe om endring i tilstand og
koble dette til ulike former og typer for belastning, og dermed vurdere behov for tilpassa og
målretta tiltak. Når et overvåkingsopplegg skal utvikles og innsatsen skal prioriteres så bør det
velges tema eller indikatorer som forvaltningen i prinsippet kan påvirke eller gjøre noe med, og
prioriteres lokaliteter ut fra en samlet vurdering av verdi, sårbarhet og trusselbilde.
Kunnskap om ferdsel: Sysselmannen og Svalbard Reiselivsråd samarbeider om datasamling
og reiselivsstatistikk. På et overordnet nivå er det god kunnskap om besøk til Svalbard og organisert
turistferdsel: overnattinger i Longyearbyen og ferdsel på forvaltningsområdenivå (særlig
utenfor område 10), samt ilandstigningspunkt og -omfang fra cruisebåter. I hovedsak er dagens
kunnskap om ferdsel for grov til at det er mulig å vurdere miljøeffektene av ferdselen.
Ferdsel fra forskning og lokalbefolkning er enda mer ukjent. Framtidig ferdselsregistrering må
få en fin geografisk oppløsning for å ha nytte i effektstudier og den bør dekke alle ferdselsgrupper.
Kunnskapsoversikt:
Effekter på vegetasjon og terreng: Effekter av ferdsel på vegetasjon og terreng kan registreres
og måles. Ikke alle typer ferdsel har like stor effekt, og ferdsel påvirker ulikt i ulike vegetasjonstyper
og under ulike fysiske forhold. Sårbar vegetasjon tåler lite påvirkning før den viser
effekt (dårlig slitestyrke) og har dårlig evne til gjenvekst (dårlig regenereringsevne). Hvilke effekter
som kan måles av ferdsel er koblet til belastningsgrad og vegetasjonens sårbarhet. Effekter
kan måles med bruk av en rekke ulike parametere, og kan måles på ulike nivå og på ulik
skala. Ved moderat slitasje kan endringer observeres i artssammensetning eller dekning av
enkeltarter, mens ved omfattende slitasje kan vegetasjonsdekket bli fullstendig ødelagt, mineraljord
blottlegges og det kan oppstå erosjon. Det finnes ingen absolutte verdier for når belastningen
er over et kritisk nivå i ulike vegetasjonstyper og områder. Nivået for hva som er akseptabel
vegetasjonsslitasje må vurderes i forhold til vegetasjonens regenereringsevne og slitestyrke
og eventuelle forekomster av rødlista eller sjeldne arter. Riksrevisjonen etterlyser mer
kunnskap om vegetasjon for å kunne vurdere oppnåelse av miljømål for Svalbard, og overvåking
vil være en viktig kilde til slik kunnskap. Det eksisterer ikke pågående overvåkingsserier
av vegetasjon på Svalbard. Etablering av vegetasjonsovervåking knyttet til ferdsel må baseres
på erfaring med slik overvåking fra andre områder, og på den kunnskapen som finnes fra relevante
enkeltstudier på Svalbard. Overvåking av vegetasjon og terreng kan rettes mot enkeltarter,
plantesamfunn, vegetasjonstyper og lokalitets- eller landskapsnivå. Overvåking av vegetasjonsendringer
må gjøres på lokalitetsnivå, og med bruk av standardisert metodikk. Kunnskapsbehov
for vegetasjon og terreng kan formuleres etter trekanten verdi, sårbarhet og trusselbilde.
Bedre kunnskap om biologiske verdier, spesielt stedfesta forekomster av sjeldne plantearter
og naturtyper, er nødvendig for å etablere god overvåking og danne grunnlag for kunnskapsbasert
forvaltning. Det trengs kunnskap om sårbar vegetasjon og slitestyrke, og oversikt
over spesielt sårbare vegetasjonstyper. Trusselbildet i forhold til ferdsel varierer mye på Svalbard,
og det er behov for systematisk kunnskap om sammenhenger mellom ferdsel, påvirkning
og målbar effekt på vegetasjon og terreng.
Effekter på fauna: Forstyrrelse av dyreliv har en økologisk konsekvens når den har negativ
innvirkning på reproduksjon og overlevelse, og slik sett på bestandsstørrelsen hos en art. Forstyrrelse
kan imidlertid også defineres ut i fra etiske kriterier, der enhver reaksjon på menneskelig
tilstedeværelse er uønsket. Effektforskning har ulike tilnærminger hvorav noen er mer egnet
til å dokumentere faktiske økologiske konsekvenser enn andre. Det finnes relativt lite forsking
på effekter av forstyrrelse på dyreliv på Svalbard, og tilnærmingen har oftest gått på å dokumentere
atferdsresponser snarere enn effekter på bestandsnivå. Med bakgrunn i internasjonale
studier som spenner over mange dyregrupper, så kan vi med rimelig stor sikkerhet si at
menneskelig ferdsel på Svalbard har potensial til å ha en negativ effekt på dyrelivet, hvor noen
arter eller grupper av arter trolig er mer sårbare enn andre. Det er et stort kunnskapsbehov
om ferdselseffekter på fauna. Bare stedlig kunnskap er relevant for utarbeiding av retningslinjer
for ferdsel, og disse bør bygge på kunnskap framfor ”føre-var” prinsipper. Overvåkingsdata i
MOSJ har et stort potensial for å favne problemstillinger rundt effekter av ferdsel, da MOSJ i
stor grad er bygget på demografiske variable. Mange av dataseriene er etablert for å avdekke
langsiktige effekter av globale påvirkningsprosesser knyttet til klimaendring og forurensning.
Med en mer lokal tilnærming der man utnytter kontrastene mht til ferdselsbelastning kan en få
en god tilnærming til å forstå mer om effekter av ferdsel. Rapporten skisserer ulike problemstillinger
på ulike arter. Det er likevel avgjørende at miljøforvaltningen tar en beslutning på om policyen
skal være nulltoleranse eller om man skal tolerere noe forstyrrelse.
Effekter på folk og samfunn: Vi ser på både positive og negative effekter, og legger mest
vekt på effektene for naturturisme og friluftsliv. Begge deler er verdsatte aktiviteter både på
Svalbard og ellers, fordi de er viktige for bl.a. livskvalitet, miljølæring og samfunnsøkonomi (for
eksempel gjennom turistnæringen). Vi har presentert en modell for hvordan slike effekter inngår
i et samspill med fysiske miljøkvaliteter og politiske mål (villmark) for Svalbard, som igjen
påvirker hvordan forvaltning, næring og andre interessenter setter i verk tiltak og organiserer
egen virksomhet i området. Dette har effekter på opplevelsene til ”lystbrukerne” (turister, friluftsliv)
av naturen, og på flere mulige nivåer fra individ, til gruppe, til samfunn. Trivsel er et
grunnleggende stikkord og denne er påvirka av både egenskaper med personen, ved forholdet
til steder, ved måten naturbruken/”turen” blir organisert, og ikke minst til fysiske og sosiale kvaliteter
(tilstander, påvirkninger, annen bruk) i området. Hva gir gode vilkår for trivsel og for miljølæring
og holdningsdannelse, og hva er trusler mot? Hva er ”god turisme” og ”gode turopplegg”
både i forhold til deltakere, andre aktører, næring, naturmiljøet og lokalsamfunnet? Det er
stort kunnskapsbehov om lystbrukerne av natur (inkludert lokalbefolkningen) og hva på Svalbard
som bygger og demper gode opplevelser, om hvordan de bruker området og hvorfor, om
forholdet mellom turister/turismen og lokalbefolkningen, om hvordan effektiv miljølæring skjer
og om myk forvaltning basert på informasjon, kunnskapsbygging, selvregulering mm er effektivt
i forhold til både miljøvern og gode opplevelser.
Forvaltningsutfordringer: Vi tar utgangspunkt i Svalbardsituasjonen med høye ambisjoner for
miljøvern og ivaretaking av villmarkspreget. Hovedutfordringen er å kombinere slike vernemål
med hensyn til de andre legitime interessene, bl.a. naturopplevelsen. Vi drøfter i forhold til
idealet om såkalte indirekte eller ”myke” forvaltningsstrategier, og viser til forvaltningsmodeller
som krever brei kunnskapsbygging og samtidig ivaretaking av både verne-, opplevelses-,
nærings- og lokalsamfunnshensyn. Forvaltningsområde 10 (Turområdet) blir diskutert spesielt.
|